Forskning viser at psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger i stor grad henger sammen med påkjenninger i tilværelsen som asylsøker eller flyktning.
ESSENSIELT: Det er viktig å ha innsikt og kunnskap når man jobber med flyktninger/ asylsøkere med psykiske helseproblemer.
ESSENSIELT: Det er viktig å ha innsikt og kunnskap når man jobber med flyktninger/ asylsøkere med psykiske helseproblemer.
(Denne artikkelen er oppdatert 7.10.2015).
Helsetilstanden hos asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente kan være noe forskjellig fra det helsepersonell vanligvis står overfor. Noen har hatt dårlig tilgang til helsetjenester og lider av tidligere ubehandlede sykdommer og skader.
Videre står man overfor helseproblemer forårsaket av forhold som ledet til flukten, som fysiske og psykiske skader etter voldtekt, tortur eller krigshandlinger, samt langvarige perioder med atskillelse, tap og usikkerhet. Infeksjoner, skader etter vold og overgrep og andre helseskader kan også ha oppstått i flyktningleire eller under flukt.
Det anbefales at mottakspersonell, fastlege, helsestasjons- og skolehelsetjeneste, flyktningkontakt, bossettingskonsulent og andre relevante aktører samarbeider om å sikre forsvarlige helsetjenester til disse pasientgruppene. Kommuner og helseforetak bør avsette fagressurser til å arbeide spesielt med likeverdige helsetjenester til asylsøker, flyktninger og familiegjenforente, og det bør etableres tverrfaglige fagmiljøer eller team som opparbeider seg kompetanse på feltet. Dette er ikke minst viktig med tanke på å styrke samarbeidet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Du kan lese mer om dette i kapittel 3 i Veilederen fra Helsedirektoratet om Helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente.
Forskning viser at psykiske lidelser hos asylsøkere og flyktninger i stor grad henger sammen med påkjenninger i tilværelsen som asylsøker eller flyktning. Dette kan være:
Livskriser, eller også mindre påkjenninger som en ukomplisert sykdom hos et familiemedlem, kan medføre sammenbrudd i strukturen til familier som er utsatt for ekstraordinære belastninger. Lang ventetid i mottak og stor usikkerhet om fremtiden kan ha negative helsekonsekvenser. Helsetilstanden kan preges av:
Symptomer på engstelse er vanlig. Dette kan være normal reaksjon på en unormal situasjon og betyr ikke nødvendigvis psykisk lidelse. Barn, særlig enslige mindreårige asylsøkere (EMA) og barneforeldre bør gis særskilt omsorg. Det er også viktig å vite at noen kan ha vært torturert av helsepersonell før ankomst til landet.
Ved mistanke om problemer må aktuelle instanser innen hjelpeapparatet kontaktes, eksempelvis barnevern, PP- tjeneste eller BUP, Barne- ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
Barnas psykiske helse kan i stor grad knyttes til hvordan omsorgspersonene klarer å ivareta omsorgsansvar under svært belastende forhold. Helsepersonell bør være spesielt oppmerksomme på tegn på svekket psykisk helse hos barn og unge som har måttet flykte.
Rusmiddelmisbruk kan forekomme, og ofte i kombinasjon med psykiske lidelser. Enslige mindreårige flyktninger kan være spesielt utsatt.
Det er laget en håndbok for arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger.
Håndboken er laget i samarbeid mellom Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Justisdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Utdanningsdirektoratet, nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) og Utlendingsdirektoratet.
Tortur fører ofte til psykiske problemer. Beregninger av andelen asylsøkere/ flyktninger som har vært torturert varierer fra 5 til 30 prosent, avhengig av asylsøkerens/ flyktningens opprinnelsesland og hvilken definisjon av tortur man bruker. Se NKVTS for ytterligere informasjon.
ATV og de regionale ressurssentre om vold og traumatisk stress (RVTS) har voldsundervisning som en del av introduksjonsordningen, basert på materiale utarbeidet av Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og den statlige voksenopplæringsinstitusjonen Vox.
NKVTS har kompetanse på flyktninghelse og kan informere om hvordan man kan avdekke og avhjelpe psykiske problemer. Helsepersonell kan også få veiledning i hvordan de kan håndtere pasienter som har overlevd tortur og / eller annen alvorlig traumatisering ved RVTS.
Ved behov kan ansatte henvende seg til det regionale ressurssenteret om vold, traumer og selvmordsforebygging (RVTS) i sin region for veiledning og råd. RVTS - ene kan også gi opplysninger om kurs og eksisterende nettverk av helsepersonell.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?