Det gode stedet midt imellom

Det gode stedet midt imellom

Publisert: 09. august 2013

– Vi som jobber her befinner oss på det mest spennende stedet i Trondheim kommune, sier Rune Sundal og langer i vei bortover korridorene.

Leistad ansatte 04  ferdig
Fagkoordinator Rune Sundal: - Målet er å gi brukerne en god overgang mellom innleggelse og hjemkomst.
Fagkoordinator Rune Sundal: -...

Fagkoordinatoren ved Leistad etterbehandling fører an gjennom senteret. Ti senger er satt av til pasientgruppen, pluss to brukerstyrte akuttplasser. Dagligstua kan pasientene anvende som de vil. På kjøkkenet lager de seg frokost, lunsj og kveldsmat, og de vasker klærne sine selv. Her skal det være nesten som hjemme.  Men middagen får de servert. Bygget er bemerkelsesverdig stille.

– Egentlig er dette et kjedelig sted. Vi har ingen aktivitetstilbud, ikke treningsrom. Oppholdet skal være realistisk i forhold til hvordan det er der pasientene bor. De skal ikke bli avhengige av ting som skjer her, sier Sundal.

Det er ingen grunn til å institusjonalisere, mener de ansatte ved Leistad etterbehandling. Det er mye bedre å støtte opp om at pasienten skal delta på aktiviteter der han bor. Sundal tror heller ikke litt kjedsomhet trenger å være så negativt. 

– Sånn er livet noen ganger, for oss alle. Kjedsomhet kan motivere mennesker til å starte med ett eller annet, sier han.

De ansatte ved Leistad etterbehandling har så og si skapt sin egen arbeidsplass og føler seg litt som gründere. 10 årsverk er tilknyttet tilbudet, som har 15 ansatte totalt. Selv er Sundal utdannet miljøterapeut og pedagog.

– Starten var utrolig spennende. Vi kunne ikke bare ta en telefon til noen og spørre hvordan vi skulle gå frem, ingen hadde jo gjort dette før oss. Naturligvis hadde vi noen feilskjær. Men det må man tåle, når man setter i gang med noe nytt, sier han. 

Tankene i starten

– Flere steder i landet lukter man nå på modellen dere har utviklet, og i Tromsø er man i gang med å planlegge et lignende tilbud. Hvordan tenkte dere i startgropa?

– Vi ønsket å ha en god og velfungerende personalgruppe og føler vi har lyktes med det. En bred faglig plattform var viktig, og teamet vårt består av psykiatrisk sykepleier, miljøterapeut, vernepleier, sos-ionom, ergoterapeut og hjelpepleier. Medarbeiderne er nok en av våre suksessfaktorer. Vi ansatte erfarne personer med evne til å bidra i å bygge opp tilbudet. De er motiverte og trives i jobben Alle jobber miljø-terapeutisk og har primærkontaktansvar. Helt fra starten av sørget vi for å ha en klar ansvarsfordeling. Vi tror det forebygger frustrasjoner, sier Sundal.  

Veiledning og klar logistikk

De ansatte har god nytte av kompetansen i spesialisthelsetjenesten.

– De har veiledningsplikt, og den må vi benytte oss av. Vi må be om det, samtidig føler vi at de er engasjerte og på tilbudssiden. Dukker det opp en problematikk i forhold til en bruker, spør vi om de kan komme og gi oss veiledning. Det er viktig å ha faste rammer for kompetanseoverføringen, og vi mener vi har funnet en god måte å gjøre det på, sier Sundal. Han understreker hvor viktig det har vært å ha klar logistikk mellom Leistad etterbehandling, spesialisthelsetjenesten og det øvrige kommunale hjelpetilbudet. Det ble løst med å ha helt klare, forpliktende samarbeidsavtaler. 

Kommunen kartlegger

– Erfaringene med Leistad etterbehandling viser at det dere gjør har god effekt, og du har nevnt medarbeiderne som en av suksessfaktorene. Hva er de andre?

– Hovedpoenget er at det er vi i kommunen, ikke spesialisthelsetjenesten, som kartlegger hva som skal til for at pasientene skal mestre å bo hjemme. Vi har andre briller og ser de det gjelder på en annen måte. Vi ser deres hverdag, og hva som skal til for at de kan mestre den. Vårt utgangspunkt er ressurser og gode løsninger, ikke diagnoser. Ved hjelp av kartleggingsverktøyet IPLOS får vi et bilde av hvordan pasientene klarer de vanlige funksjonene i hverdagen. Naturligvis er også mye av det vi legger opp til basert på tilbakemeldinger fra pasientene. Vi legger til rette for at pasientene skal være mest mulig selvstyrte, forklarer Sundal. 

Åpen retur

– Pasientene er hos oss i maksimum fire uker. Det gir oss rom til å finne de beste løsningene for den enkelte. De er også sikret rask hjelp fra den øvrige kommunale helsetjenesten og slipper dermed vent-ingen som så mange må streve med, slår han fast.

Ellers synes pasientene det er betryggende å ha de to brukerstyrte trygghetsplassene i bakhånd.

– Hit kan pasienter som har vært innlagt komme tilbake for et par dager. Er det ledig, kan de komme omgående, uten henvisning. Det gir en visshet om at man har ryggdekning, dersom det blir problematisk når man kommer hjem igjen, forteller Sundal. 

Støtter og motiverer

De ansatte er opptatt av å få pasientene inn på allerede eksisterende tilbud, gjerne i det frivillige apparatet.

– Under oppholdet legger vi til rette for at pasientene skal nå sine mål. Er det å delta på en aktivitet i nærheten av hjemstedet, støtter vi opp om det. Mange benytter seg av kommunale treffsteder, mens andre ønsker å begynne på treningssenter, turgruppe eller fotogruppe.

Vi har en samarbeidsavtale med Mental Helse. De har kontor på Leistad som er bemannet en dag i uka. Pasientene får tilbud om å delta i aktiviteter som Mental Helse arrangerer mens de er på Leistad, og som de forhåpentligvis fortsetter med etter at de har flyttet hjem, sier Sundal.

Noen av pasientene går også tilbake i jobb.

– Spekteret av personer som benytter seg av tilbudet er stort, og flere har hatt gode jobber som de ønsker seg tilbake til, etter å ha vært gjennom en vanskelig tid. Da er vi med og motiverer. Noen ganger møter vi utrolig ålreite arbeidsgivere som legger til rette for sine ansatte, slår han fast.

Les mer om om Leistad etterbehandling:

Leistad etterbehandling - kommunalt helsehus for etterbehandling av døgninnlagte pasienter
  • Et samarbeid mellom Trondheim kommune, Klæbu kommune, Melhus kommune og St. Olavs Hospital, Divisjon psykisk helsevern.
  • Målgruppe: Døgninnlagte, utskrivningsklare pasienter i spesialisthelsetjenesten med alvorlige psykiske lidelser. Pasientene har et antatt behov for langvarige tjenester fra kommune og spesialisthelsetjeneste.

Prosjektperiode: 01.09.09 – 2014.

Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet "Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse" (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

Mer om

Samhandling Reportasjer

Les også

Publisert: 12/8/2013

På vei hjemover

Publisert: 13/8/2013

Helt klare rammer

Publisert: 07/8/2013

Å tørre å gi slipp

Publisert: 09/8/2013

Kimen til prosjektet

Publisert: 08/8/2013

Ser beboerne i nytt lys

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss