Frivillighet ved kriser

Frivillighet ved kriser

Publisert: 19. juli 2011.   Endret: 29. januar 2024

I små kommuner kan god krisehjelp være avhengig av frivillighet. Slik har vi løst det hos oss.

Modell over kriseberedskapen i Vevelstad kommune

MODELL: Kriseberedskapen i Vevelstad kommune.

MODELL: Kriseberedskapen i Ve...

Daglig ser vi skrikende overskrifter i papir- og nettavisene, ser og hører innslag i radio og tv. Mediene maler med store bokstaver og bilder tett på - action og informasjon om andres ulykke.

Heldigvis er de fleste utstyrt med egenskaper som beskytter, slik at vi ikke tar alt inn over oss. Men hva når ulykken rammer en selv eller noen nære? Får vi da den krisehjelpen vi trenger og har krav på? Selv i en liten kommune?

I Vevelstad kommune, på Sør-Helgelandskysten i Nordland, har vi nedsatt ei gruppe og laget en plan for psykisk og sosial omsorg ved traumatiske kriser. Vi vet at vi er sårbare fordi vi er få. Men, erfaringen med - og troen på - at det finnes vilje til å hjelpe seg selv og andre i vanskelige situasjoner forteller oss at vi KAN MAKTE å gi nødvendig hjelp når ulykken rammer.

POSOM – et team

POSOM står for ”Psykisk og sosial omsorg ved kriser”. Gruppen består av fem personer og er sammensatt av lege og prest i tillegg til flere helsearbeidere. Teamet skal gi omsorg ved hendelser, ulykker og katastrofer.

Kommunen har gitt gruppen navnet POSOM for å tydeliggjøre forskjellen mellom teamet og den kommunale kriseledelsen.

Loven er grunnlaget

Vi forholder oss til lovgrunnlaget for helsetjenestens planlegging og etablering av psykososiale støttetjenester: Helse- og sosialberedskapsloven, Helse- og omsorgstjenesteloven, Spesialisthelsetjenesteloven, Helsepersonelloven, Arbeidsmiljøloven, og Forskrift av 1.desember 2000 om medisinsk nødmeldetjeneste.

Krisehjelp - hvor og når?

Det er viktig at publikum på generelt grunnlag blir gjort kjent med hvilke oppgaver krisegrupper som POSOM har, og når de er aktive.

Krisehjelp har nærmest blitt en dagligdags betegnelse på støtten som enkelte kan føle trengs når det ser som mørkest ut, men når noen rammes av en krise, er det viktig å kjenne til hvor å henvende seg for å få nødvendig hjelp slik at trengende ikke feilaktig blir sittende og vente på at hjelpen kommer av seg selv.

To typer kriser

Vi har to hovedtyper kriser. Det ene er livskriser som vi alle møter på veien; pubertetskriser, samlivskriser, aldringskriser, tap av arbeid osv., og det andre er traumatiske kriser, som alvorlige ulykker, katastrofer, brå og voldsom død og andre akutte, uforutsette hendelser som rammer slik at livet endres brått og brutalt.

Når settes POSOM inn?

Det er i tilfelle traumatiske kriser, slik jeg har definert det her, at kommunen mobiliserer og setter inn kriseteamet POSOM. Ved behov skal POSOM bistå alle som kan komme til å bli berørt av en slik krise mens de oppholder seg i kommunen.

Frivillige organisasjoner

I Vevelstad kommune bruker vi også de frivillige organisasjonene for å kunne gi krisehjelp. For en liten kommune som vår, er det en utfordring å ha nok menneskelige ressurser når en akutt og uforutsett hendelse inntreffer.

Ved større ulykker kan ikke et team på fem være i stand til å takle alle oppgavene alene. Derfor er vi avhengige av frivillige lag og organisasjoner som kan stille opp sammen med teamet.

Vilje til å stille opp

Erfaringsmessig har det vist seg at viljen til å stille opp som frivillig hjelper i krisesituasjoner er stor. I små samfunn har en opp gjennom tidene vært nødt til å hjelpe hverandre fordi et offentlig hjelpeapparat ikke har vært en selvfølge. Medlemmene i POSOM får godtgjøring for dette arbeidet i form av avspasering time for time, men ingen kompensasjon for å være i beredskap. De kan bli kontaktet til alle døgnets tider, og må stille seg til rådighet så sant de har mulighet.

Belastning

I vår kommune har vi selvfølgelig opplevd situasjoner hvor krisehjelp har vært påkrevd, men ikke av et slikt omfang at ansatte har bedt seg fritatt fra å være med i POSOM. Det har likevel vært store påkjenninger, som igjen har påvirket til tettere samarbeid og revidering av planen.

Berørt av krisen

Ved større ulykker i et lite samfunn er det sannsynlig at en eller flere i POSOM- gruppa vil være berørt av krisen. Hvis familie eller venner er involvert, kan dette medføre at ett eller flere medlemmer ikke vil være i stand til å delta i krisearbeidet. Møter og samtaler med krisegrupper fra andre små og også mellomstore kommuner forteller oss at vi deler denne utfordringen med flere. Derfor har vi fått på plass et samarbeide med krisegruppen i en nabokommune. Samarbeidet består av utveksling av beredskapskontakter slik at vi har mulighet til å tilkalle forsterkninger når slikt behov oppstår.

Spesielt for Vevelstad

Hvilke typer kriser kan vi være spesielt utsatt for i Vevelstad?

  • SJØEN: Ulykker på sjøen i forbindelse med ferje- og hurtigbåttrafikk.
  • TRAFIKKEN: I tillegg til transport av egne skolebarn passerer rutebusser og øvrig biltrafikk på fylkesvei 17 som går gjennom kommunen som har ferjeforbindelser både i nord og sør. Også i  feriesesongene er veitrafikken stor.
  • FLY: Det passerer fly i luftrommet over kommunen flere ganger daglig.

I den kommunale beredskapsplanen ligger fagplanene. Der finner vi helsemessig og sosial beredskapsplan som igjen inneholder punktvis plan ved alvorlig ulykke med personskade(r).

Løsning for små kommuner

Ikke alle små kommuner er like heldige som Vevelstad, som har bofast lege med døgnvakt.

  • Hvis ulykken er ute, og legen ikke er til stede, er det sykepleier i hjemmetjeneste som rykker ut og setter i gang øyeblikkelighjelpstiltak inntil lege ankommer skadestedet.
  • Akuttkoffert/defibrillator er til enhver tid ”oppdatert” og lett tilgjengelig, og flere helsearbeidere i kommunen har fått opplæring i bruk av defibrillator.
  • Ved ulykker med mer enn en person med livstruende skader bistår AMK sentralen med varsling/koordinering av intern/ekstern kompetanse.
  • Vevelstad kommune regner med 30-60 minutter for tilkalling av ekstern hjelp.
  • Når en hendelse, ulykke eller katastrofe inntreffer samles kommunens helseteam for å vurdere, og avgjøre hvilke instanser som må kalles inn. Ledelsen tilkaller etter behov politi, brannvesen, lege, POSOM osv. og samarbeider med politi og øvrige grupper om det videre arbeidet.

 

Slik fungerer POSOM

Hvis POSOM-gruppa tilkalles, vil gruppas leder umiddelbart gå i gang med arbeidet som skissert i Posom-planen. Planen er politisk vedtatt og er en del av den kommunale kriseplanen.

  • Gruppas medlemmer kalles inn og arbeidsoppgaver fordeles. Lokale, tilkallingsliste over hjelpere og øvrig utstyr er gjort lett tilgjengelig for gruppa.
  • Det opprettes mottakssenter der det er mest hensiktsmessig sett i forhold til hvor i kommunen ulykken/hendelsen skjer, - de forskjellige lokalene er nedtegnet i planen.
  • Det tas raskt stilling til om det må hentes inn flere av kommunens helsearbeidere, hvilke frivillige grupper som skal kontaktes og om forsterkning fra nabokommunen er påkrevet.
  • Frivillige kan settes til praktiske oppgaver som registrering av de som kommer til senteret – og drar igjen, bevertning, henting og bringing, merking av lokale osv. 

Mottakssenteret

Senteret vil være mottak for de som er berørt av ulykken. Det er ledelsen på skadestedet som vil ta stilling til hvem mottaket skal være for. Alt etter situasjonen kan det være både skadde og pårørende som kommer til mottakssenteret.

Dersom mottaket skal hjelpe flere grupper, kan vi se for oss plassproblemer. Lokalene som er tatt med i planen er forholdsvis små.

Hvis gruppen hjelpetrengende består av både skadde og pårørende vil dette i tillegg til større plass, også kreve flere hjelpere siden gruppene sannsynligvis også bør skjermes fra hverandre. Dette er utfordringer som må løses. 

  • På mottakssenteret vil de berørte bli registrert og tatt hånd om av hjelpere. De vil bli møtt med omsorg og får hjelp til å dekke psykiske og sosiale behov. Dette kan for eksempel være hjelp til å hente barn i barnehage, kontakte pårørende, tørre klær, mat og drikke, støttesamtaler osv.
  •  Informasjon vil bli gitt fortløpende så snart den er klarert fra kriseledelse/politi, dette er en viktig oppgave for ledelsen i teamet. Mottakssenteret har også som oppgave å skjerme brukerne mot innsyn fra uvedkommende.

Oppfølging

Arbeidet ved mottakssenteret vil pågå så lenge behovet er tilstede, men ikke lenger enn nødvendig. Senteret er en nødløsning, og det er teamets oppgave å lose de som trenger videre hjelp til riktig sted.

  • POSOM-teamet kartlegger nettverk og ressurser som venner, familie, noen å oppsøke hvis det blir vanskelig å være alene f.eks, blir viktig.
  • Fanger opp de som selv ikke innser at de trenger videre oppfølging.

”Vi står hain av”

Etter øksedramaet på Kato-air flyet i 2004, der tidligere næringsminister Odd Eriksen bidro med snarrådig og heltemodige innsats som hindret at flyet gikk i bakken og at menneskeliv gikk tapt, ble professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth kjent for følgende overskrift: ”Overlevde fordi de var nordlendinger”.

Etter å ha forsket på den dramatiske hendelsen, kom fram han nemlig frem til konklusjonen: ”Alle om bord overlevde fordi det befant seg nordlendinger om bord”. Han forklarte dette med at den enestående handlekraften kommer fra en nordnorsk kultur der folk var mer vant til å klare seg selv. Det kan selvfølgelig diskuteres hvor stor rolle det spiller om man kommer fra nord, sør, øst eller vest, men jeg tror professor Weisæth har et poeng: Mennesker som lever i mindre samfunn, vil trolig kunne klare seg bedre i krisesituasjoner, fordi folk her har vært vant til å klare seg seg uten et offentlig hjelpeapparat.

Å fortsette å tro på at vi som mennesker har iboende krefter til å mestre egne liv, selv når det røyner på, og å fortsette å være villige til å hjelpe medmennesker i krise også i framtiden vil være viktig for hele samfunnet.

Og kanskje spesielt viktig for de av oss som lever og bor i små kommuner...

 

NAPHA SKRIVEKURS
  • Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med NAPHAs skrivekurs.

FAKTA ved krise i Vevelstad:

Krisegruppa POSOM, er en del av den kommunale beredskapen og trer i kraft ved varsling fra kriseledelsen i kommunen, AMK, Politi eller lege. Omfanget av krisen vil være avgjørende for om det er hele, eller deler av gruppa som kalles inn og for om det tilkalles forsterkninger fra andre eller fra frivillige.

KRISEHJELP: Frivillighet er nødvendig
Temaside

Mer om

Kriser Praksiseksempler Ulykker og katastrofer Små kommuner Vevelstad Nordland

Les også

Publisert: 26/11/2014

Møt Elisabeth, landets eneste kommunalt, faste ansatte legevaktpsykolog

Publisert: 20/10/2010

Helsetilstanden hos asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Publisert: 28/7/2011

Veiledning i arbeidet med krisehjelp

Publisert: 03/4/2012

Psykiatrisk Ambulansetjeneste i Bergen

Publisert: 11/12/2013

Traumer kan gi vekst

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss