Bevegelsesterapi som traumebearbeiding

Bevegelsesterapi som traumebearbeiding

Publisert: 06. januar 2012.   Endret: 23. januar 2024

Min erfaring med bevegelseterapi for kvinner med minoritetsbakgrunn, mange av dem flyktninger, er at tilfriskning skjer ved å fokusere på kropp og bevegelser.

Bevegelsesterapi,,  (954 x 592)

PÅ FLUKT FRA KRIG: Traumer som "sitter i kroppen" kan bearbeides gjennom bevegelse.

PÅ FLUKT FRA KRIG: Trau...

Kvinner med minoritetsbakgrunn kommer ofte til Norge fra land i krig og de har vært på flukt. Integrering i nytt land, er også for de fleste en stor utfordring, og mange er fortsatt utrygge.

Smerter i kroppen

Vi vet at opplevelsen av å være i fare over tid, gir psykiske vansker som ofte fører til smerter i kroppen. Denne type smerter er det foreløpig vanskelig å finne objektive funn for, og derfor vanskelig å forstå. Men ut fra kunnskap om at traumer aktiverer  det autonome nervesystemet, kan en kroppslig tilnærming være en hensiktsmessig innfallsvinkel til helsearbeid som skal hjelpe mennesker i prosessen mot et friskere liv. 

Mange har fått  god hjelp i samtaleterapi, men har fortsatt smerter. Det er viktig at traumet også  bearbeides kroppslig og derfor kan bevegelsesgruppe være en god metode.

Hva er et traume?

En definisjon på traume er en hendelse som overvelder personens kapasitet til å integrere opplevelsen.

Det finnes ulike kroppslige reaksjoner etter sjokkerende opplevelser. Det kan være  hjertebank, pustevansker, skjelving, nummenhet og muskelspenning. Dette normaliseres   når vi opplever at faren er over. Men for mange som opplever traumatiske hendelser over tid, blir reaksjonene værende i kroppen og gir symptomer som angst, søvnløshet, mareritt, hukommelses- og konsentrasjonsvansker, flashback og skvettenhet, spesielt for lyder. Slik har mange av kvinnene som kommer til oss det.

Trygghet er en forutsetning for å bearbeide traumer. En person som har vært utsatt for stor fare, kan oppleve  at det er vanskelig å stole på andre mennesker. Vi skaper trygghet gjennom å komme til samme rom, ofte velger kvinnene å sitte på samme sted og de møter samme leder. Det brukes mye tid på å  bli kjent med de andre, mange går rundt og håndhhilser og kanskje gir en klem. Har leder det bra?  Tilstedeværelse forankres først i kroppen, det gir mulighet for å være mentalt tilstede og i øyeblikket.

Gruppen er i gang

Å lære kroppsbevissthet står sentralt i arbeidet. Fysisk er det viktig å kjenne og registrere impulser fra sanseapparatet og bevegelsene. Videre er opplevelsen av kroppen og hva vi  tenker om den i fokus for læringen. Dette er med å øke bevissthet om egen kropp. Ved vold og traumer er kroppsbildet ofte forstyrret, fordi følelsene som er forbundet til opplevelsen er  så vonde at vi ikke orker å oppleve dem. Derfor er trygghet til å våge å oppleve også vonde følelser så viktig å skape i en gruppe.

Vi tar utgangspunkt i dagliglivets bevegelser, sittende, stående, gående og liggende. Vi arbeider med balanse og forankring til underlaget, likeså frie bevegelser som den enkelte spontant uttrykker. Det legges vekt på oppmerksomhet og konsentrasjon. Bevegelser gjøres alene, to og to sammen og felles for alle. Det brukes forskjellig utstyr: fallskjerm, baller med og uten knotter, store balanseballer, balanseputer og ballonger.  Musikk brukes der det har en funksjon, som når vi ønsker rytme og fart, eller stemme sinnet til ro. Musikk fra eget kontinent kan være med å skape gode minner. Lek og konkurranser er populært. Dette stimulerer til latter og glede og gir en god opplevelse av  å mestre selv om kroppen er vond.

Latteren kommer

Selv om traumet er stort og vonde følelser er i fokus, er gleden og latteren til stede. En kvinne utbrøt midt i latteren: ” Nå er det en uke siden jeg har ledd.” En annen sa: ”Jeg kjenner at benet mitt er glad”. Det er kanskje en annen måte å uttrykke at benet kjennes godt/behagelig. En tredje uttrykker: ”Sitter jeg hjemme blir jeg bare trist, her blir jeg i godt humør”.  Å uttrykke seg på et nytt språk er vanskelig, men det er en del av arbeidet som er viktig for å romme opplevelsen.  Dette er også med å gi nye ord og mening i nytt språk. Vi er mye i det som kjennes godt. Og hva er det? Jo, det er for de fleste av disse kvinnene, barndom, ungdom, arbeid og lek. De har hatt et godt liv før traumet kom.

Kroppen husker

Kroppen husker hvordan den beveget seg og ingen ting begrenset den. Vi ser at vonde og stive kropper kan bevege seg i den spontane leken. Den virker åpnende.  Minner fra barndommens lek og bevegelser får komme til uttrykk. Kvinnene får en erfaring av at det ikke er farlig å bevege seg, selv om de daglig har mye smerter. Følelser og tanker gis kroppslige uttrykk. Å bevege seg er å bli beveget.

Sårbar stillhet

Gruppen avsluttes med avspenning - en tankereise til trygt sted og en trygg person der sinnet kan få ro. Men i stillheten kan også smerten og de vanskelige og vonde følelsene kjennes bedre. Gråt og tristhet får lov å komme fram, og det er viktig at personen blir godt tatt vare på da. Det er viktig å bidra til å normalisere også de vonde følelsene. En kvinne sa det slik: ”Det er rart, men det er når jeg gjør ingenting, jeg kjenner best.” En kvinne ble i stillheten i minnet om sine barn som var blitt drept i krigen. Under avspenningen kom tårene. Etter timen gikk hun  ut og kjøpte seg et smykke av stein som en gave til seg selv. Før vi går fra hverandre,  kjenner vi på at bena er forankret til underlaget, og at vi fysisk og mentalt kan møte dagen  utenfor det trygge rommet.

Kommunikasjon

Kvinnene som deltar i Rehabiliteringssenterets bevegelsesgruppe kommer fra mange land og kulturer. Innbyrdes er de veldig forskjellige og har i utgangspunktet lite felles, bortsett fra at de skal integreres i Norge. Mange kan ikke snakke sammen unntatt på norsk, og norskkunnskapene varierer. I bevegelsesgruppene legger vi vekt på det vi har felles: pust og følelser bl. a. Dette gir samhørighet  Med kroppslige uttrykk, mimikk og latter er vi sammen. Det kan se ut som om denne kommunikasjonen til og med foregår på et dypere plan enn med ord. Dette samstemmer med professor i musikkvitenskap Jon Roar Bjørkvolds erfaringer om det å kommunisere på kroppslig nivå ( Bjørkvold i foredrag på seminar Basal Kroppskjennskap, Oslo 25.11.2010 ). Har en vokst opp i en annen kontekst, kan språk også bli en sperre, da vi legger forskjellige innhold i begrepene, en kjent utfordring når vi arbeider med mennesker fra forskjellige kulturer.

Smertene reduseres

Fokuset på smerte blir mindre når vi arbeider i gruppe. Men det er viktig også i denne sammenheng at den individuelle smerte blir tatt alvorlig. Derfor tilbys kvinnene individuell samtale hvis de ønsker.  Samtalene får fram andre elementer i tilværelsen som også kan ligge til grunn for smerteproblem. Det kan være barneoppdragelse, bolig, økonomi, nettverk, familie i hjemland som de savner. Det gir de en forståelse og trygghet for at all smerte de kjenner ikke behøver og skyldes sykdom.

Det mest positive ved bevegelsesterapien, er at kvinnene har begynt å kjenne på hvordan de står, sitter og går. Mange forteller at de gjør bevegelser hjemme. Dermed har det de lærer i gruppe en viktig overføringsverdi. Mange sier de sover bedre, har mindre uro og synes de mestrer hverdagens utfordringer bedre. Det er tydelig det gir trygghet og lære hvordan kroppen reagerer og få kjennskap til hva de selv kan gjøre for å få det bedre.

Bygge broer

Et traume er et brudd. Tilfriskning handler om å skape en forbindelse mellom fortid og nåtid. Under timene i bevegelsesgruppene er stemningen god. Kvinnene er aktive og deltar ut fra sine forutsetninger. I utgangspunktet er dette trygge kvinner som ikke er engstelige for å berøre og være nær hverandre. Det forteller om trygg barndom og godt liv før traumet skjedde og skal tas med inn i livet i dag. Vi bygger broer fra før til etter. 

 

 

NAPHAs SKRIVEKURS
  • Denne artikkelen er utviklet i samarbeid med NAPHAs skrivekurs.
Bevegelsesgruppe

Høsten 2003 startet jeg bevegelsesgruppe for kvinner en gang i uken, 1 ½ time hver gang. På mitt arbeidssted, Rehabiliteringssenteret, Bydel Sagenes koordinerende enhet for rehabilitering og psykisk helse, har personer med minoritetsbakgrunn i perioder utgjort ca 40 %. Senteret har en helhetlig tilnærming til brukerne og som spesialist i psykomotorisk fysioterapi, bruker jeg min kompetanse og erfaring innen dette feltet i mitt arbeid med bevegelsesterapi.

GRUPPE:-Vi arbeider bl.a med balanse.
Temaside

Mer om

Minoriteter Rehabilitering Behandling i psykisk helsearbeid Praksiseksempler

Les også

Publisert: 26/11/2015

Alle steder trenger et SISA

Publisert: 24/10/2011

Bosenter - en alternativ kommunal boligorganisering

Publisert: 04/11/2014

Psykisk helsearbeid på tre språk

Publisert: 03/9/2015

Om å skape møteplasser

Publisert: 13/6/2014

Ung og lovende - Stemmer i nord (4. episode)

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss