I en oppgave fra Høgskolen i Oslo og Akershus skriver Dina Benedicte Bøckman om hvordan brukerstyrte plasser ved distrikspsykiatriske sentre fremmer brukermedvirkning.
Oppgaven «Hvordan er brukerstyrte plasser i døgnenheter ved distriktspsykiatriske sentre med på å fremme brukermedvirkning» er skrevet av Dina Benedicte Bøckman. Hun tar videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hovedtemaet for oppgaven er å se nærmere på hvordan brukermedvirkning kommer til uttrykk gjennom opprettelsene av brukerstyrte plasser på døgnenhetene ved distriktspsykiatriske senter.
Bøckman baserer oppgaven på gjennomgang av litteratur om emnet, og praksiserfaring fra en døgnenhet med brukerstyrte plasser ved et distrikspsykiatrisk senter. Utgangspunktet for oppgaven er en begeistring for brukerstyrte plasser, men Bøckman påpeker også hvordan ulike rammer påvirker hvordan brukermedvirkningen synliggjøres og ivaretas.
I oppgaven beskriver Bøckman brukermedvirkning med at brukeren deltar sammen, og på lik linje, med fagkompetansen i planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak.Dette innebærer en implisitt anerkjennelse av brukerne som erfaringskompetente og kunnskapsrike personer.
På individnivå er brukmedvirkningen rettet mot enkeltmenneskets mulighet til å påvirke og delta i beslutninger knyttet til plalegging og gjennomføring av tjenester, påpeker Bøckman.
Offentlige dokumenter
Bøckman viser i oppgaven til flere offentlige dokumenter, bl.a Åpenhet og helhet - Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene (Stortingsmelding 25, 1996-1997) , som understreker de politiske føringene som ligger på helsepersonell i å legge til rette for brukermedvirkning.
Brukerstyrteplasser er et lavterskel tilbud som er etablert ved døgnenheter på distrikspsykiatriske senter (DPS).
De brukerstyrte plassene er faste sengeplasser forbeholdt et fast antall brukere. Ved behov for innleggelse kan brukerne kontakte avdelingen direkte, uten å måtte gå via fastlege, skriver Bøckman.
Målet med de brukerstyrte plassene er, ifølge Bøckman, å kunne ivareta brukerne på et lavere nivå enn akuttavdeling og redusere bruken av tvang ved å unngå kriser og funksjonsfall.
Ulike enheter har ulike kriterier for hvem som får benytte brukerstyrte plasser og ulike rammer omkring brukernes tilgang til en brukerstyrt plass, skriver Bøckman.
Ved noen distrikspsykiatriskesenter fokuseres det på bestemte diagnosegrupper eller på brukere som har et rusproblem i tillegg til sin psykiske lidelse, forklarer Bøckman.
Bøckman viser, gjennom drøfting og henvisninger i oppgaven, at det er en positiv effekt av brukerstyrte plasser. Økt grad av selvbestemmelse, forebygging av andre typer innleggelser og mer autonomi for brukerne. Det vises en nedgang i bruken av tvanginnleggelser.
Bøckman viser også til rapporter om mindre bruk av de brukerstyrte plassene enn først antatt.
Brukermedvirkningen blir styrket av brukerstyrte plasser konkluderer Bøckman og viser til at de brukerstyrte plassene gir brukerne mestringstillit. De får dermed bedre muligheter til å ta ansvar for seg selv og til å velge seg selv, skriver Bøckman.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?