Tre rutinerte psykologer tegner et godt bilde av behovet for oppussing innen psykisk helsearbeid i kommunene, men bedriver kanskje et visst oversalg av sin egen profesjons fortreffelighet?
OPPUSSINGSBEHOV: Forfatterne av boka "Psykisk helse som kommunal utfordring" gir et oversiktsbilde over kommunenes psykisk helseutfordringer, og hvordan disse best kan møtes i ulike faser av innbyggernes liv.
OPPUSSINGSBEHOV: Forfatterne av boka "Psykisk helse som kommunal utfordring" gir et oversiktsbilde over kommunenes psykisk helseutfordringer, og hvordan disse best kan møtes i ulike faser av innbyggernes liv.
Psykisk helse som kommunal utfordring (2012) er en lettlest, men grundig fagbok som gir kunnskap på flere plan: Den beskriver mangfoldet i moderne psykisk helsearbeid. Den er et godt eksempel på "konstruktivisme tatt på fersk gjerning" - vi får se hvordan tre representanter for en ambisiøs faggruppe driver "ekstrem oppussing", på et felt der mange kanskje trodde man skulle klare seg med jevnlig vedlikeholdsarbeid en tid framover.
Boka gir også et bud om at psykologene har kommet for å bli, eller rettere sagt: for å bli mange flere, også i kommunalt psykisk helsearbeid. Det går sjelden mange sider mellom hver gang man blir minnet om at "dette vet psykologer noe om".
Psykisk helse som kommunal utfordring gir en god og oppdatert oversikt over det kommunale psykisk helsesystemet. Boka gir oss tre generelle kapitler; om kommunalt psykisk helsearbeid, om politisk og administrativ organisering, og om sammenheng, helhet og strategier i morgendagens psykisk helsearbeid og folkehelsearbeid. De resterende seks kapitlene tar for seg utfordringene i ulike faser av livet, fra sped & småbarnsalder til alderdom.
Der mange lærebøker til nå, alle gode intensjoner til tross, har hatt en tendens til å ende opp med beskrivelser av forhold knyttet til store psykososiale funksjonsnedsettelser hos voksne, og til ulike særomsorgstjenester, klarer Psykisk helse som kommunal utfordring å holde oversikten over de fleste fenomener, arenaer, føringer, aktører og prosesser - på alle nivåer - gjennom hele boka.
Slik sett er boka et løft for de av oss som har savnet et mer dynamisk og representativt psykisk helsearbeid; ikke minst på vegne av folkehelsearbeidet.
Det er interessant å se hvordan både gamle og velkjente elementer, og nyere tiltak og prosjekter settes sammen til noe som ofte oppleves som friskt og annerledes. Boka bekrefter på mange vis tesen om at problemet i det søkkrike Norge ikke er mangel på ressurser, men på organisering, oversikt, samhandling og ledelse.
Forfatterne klarer langt på vei å skape en fortelling som er tydelig nok på hva som er problemene og hva som finnes av mulige løsninger, samtidig som rammeverket aldri blir mer firkantet enn at det er burde være rikelig med rom og incitamenter for ulike aktører til å oppdage/gjenoppdage oppgaver, løsninger og samarbeidspartnere.
Det er ikke tilfeldig at det dukker opp metaforer knyttet til kjøp og salg i møte med Psykisk helse som kommunal utfordring. Enkelte psykisk helse-pionerer, som gjennom et par tiår har forsøkt å bygge opp og avmystifisere et kommunalt tjenestetilbud, ofte med små ressurser og lite oppmerksomhet, kan nok komme til å tenke at boka minner om forsøk på "fiendtlige oppkjøp": Når samhandlingsreformen peker i retning av at markedet for psykologer i spesialisthelsetjenesten begynner å bli mettet, blir det plutselig interessant å spise seg inn på, eller overta det kommunale markedet.
Kommunale psykisk helsearbeidere, som i årevis har måttet ta profesjonell omsorg for mennesker som har vært "ferdigbehandlet" i spesialisthelsetjenesten, også av psykologer, kan nok komme til å se deler av boka som "oversalg" av psykologer.
Det kan være all grunn til å ta dette på alvor og følge nøye med på utviklingen. En i utgangspunktet nødvendig styrking av sider ved det kommunale tjenestettilbudet, kan fort komme til å gå på bekostning av fokuset på samvær, nærhet, varighet og recovery-tenkning.
I mange kommuner er det små og sårbare økosystemer det er snakk om. Mange steder vil psykologer kunne komme til både å trø i graset og tråkke i salaten, om de ikke har den nødvendige respekten for det som allerede spirer og gror.
Likevel: Psykologer er i hovedsak intelligente, velutdannede og analytiske profesjonelle. Det er vanskelig å se at de ikke skulle være en ressurs for det kommunale psykisk helsearbeidet, også for de delene av dette hvor psykologer ikke tradisjonelt har hatt sitt virke.
Psykisk helse som kommunal utfordring er en bok man knapt kan komme utenom dersom man vil forstå det kommunale psykisk helse-systemet på 2010-tallet. Det betyr ikke at boka er perfekt, og det vil forhåpentligvis komme bøker som både utdyper og utfordrer innholdet.
Men viljen og evnen til å tegne kart, og til å ta seg fram i terrenget, kan ingen ta fra Psykisk helse som kommunal utfordring. Den kan bringe oss et langt skritt nærmere et integrert og bredspektret kommunalt psykisk helsearbeid.
Kilde:
Hoel A.K., Onsøien R., Schjødt, B.H. (2012) Psykisk helse som kommunal utfordring. Oslo: Universitetsforlaget
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?