Vellykket bruk av psykologressursene og godt kommunalt samarbeid forutsetter tydelige ledere, med kapasitet og myndighet til å følge opp og avklare prinsipielle spørsmål, ifølge AFI.
BEDRE UTNYTTELSE: AFI påpeker at det er viktig å utnytte de statlig finansierte utviklingsmidlene, som tilskuddsordningen til psykologer i kommunen representerer. (Ill.foto:www.colourbox.com)
BEDRE UTNYTTELSE: AFI påpeker at det er viktig å utnytte de statlig finansierte utviklingsmidlene, som tilskuddsordningen til psykologer i kommunen representerer. (Ill.foto:www.colourbox.com)
Både Arbeidsforskningsinstituttet (AFI), Folkehelseinstituttet (FHI) og Sintef har evaluert Helsedirektoratets satsning på psykologer i kommunene. Ifølge sistnevnte oppga 90 prosent av psykologene å trives i stillingene sine. En del psykologer var imidlertid ikke udelt fornøyd med rammevilkårene, og opplevde at det ofte manglet god forankring i kommunenes planer. Litt under halvparten svarte at de hadde gode arbeidsforhold, som gjorde dem i stand til å gjøre jobben sin. 11 prosent oppga at dette ikke var tilfellet.
Manglende forankring
En del av kommunepsykologene opplevde at de manglet forankring i kommunens planer. Mindre enn en av tre mente stillingen var forankret i kommunens planarbeid, og 43 prosent oppga at stillingen bare delvis hadde slik forankring (Sintef 2013).
Mange av kommunene syntes å ha en klar, overordnet ide eller retning for hva en psykologstilling skulle brukes til, men stillingene syntes i mindre grad å være knyttet til en klart beskrevet rolle (AFI 2013). Rollen som psykolog i kommunen måtte i stor grad utvikles underveis. Denne utviklingen skjedde hovedsakelig i samspill med nærmeste overordnede og samarbeidspartnere i feltet, samt i samarbeid med kommunale lederressurser. Ifølge FHIs rapport oppga 71 prosent av psykologene at de selv var med på å utforme innholdet i stillingen sin.
Enkelte av modellene virket å ha en høy grad av formell organisering, gjerne opprettet før psykologen var ansatt (AFI 2013). Også i disse tilfellene ble imidlertid rollen i stor grad utformet i «forhandlinger» med omgivelsene.
Rollen utvikles underveis
37 prosent av psykologene formidlet i Sintefs evaluering at de ikke hadde arbeidsbeskrivelse eller stillingsinstruks. Psykologene opplevde behovet for klare stillingsinstrukser og forankring forskjellig. Flere gav uttrykk for at mangel på føringer kunne være problematisk, ifølge både FHI og Sintefs rapport. For stor faglig frihet og autonomi kunne for noen oppleves frustrerende, og flere av psykologene ønsket klarere stillingsinstruks og føringer (Sintef 2013).
For mange var det imidlertid et poeng å være aktivt med i utviklingen av sin rolle som psykolog i kommunen, og 71 prosent svarte at denne påvirkningsmuligheten var viktig eller svært viktig da de ble rekruttert til stillingen (Sintef 2013). En kan likevel spørre seg om dette gir et riktig bilde. Det er et stort gap mellom det å trå inn i en stilling uten stillingsinstruks, og det å være delaktig i utviklingen av egen rolle.
Samtidig trakk Sintef fram et annet sentralt moment. De poengterte at kommunene bør være mer bevisst på at unge, nyutdannede psykologer, med lite jobberfaring, kan trenge fastere rammer for stillingene enn en psykolog med lang ansiennitet.
Behov for bedre utnyttelse av midlene
Funnene i Sintefs rapport tyder på at det er behov for økt bevissthet og planlegging rundt hvordan psykologenes kompetanse utnyttes i den enkelte kommune. Dette gjelder blant annet hvor stor vekt som bør legges på hhv. folkehelserettet arbeid og en mer individfokusert behandlerrolle. FHI påpeker samtidig at organiseringen av psykologenes arbeid, og deres plassering i kommunehierarkiet, er av stor betydning for hvordan kommunene kan utnytte psykologenes spisskompetanse.
Ifølge AFI bør stillingene integreres i det kommunale planverket, og på øverste hold i kommunen. Dette synes særlig sentralt der innplasseringen av psykologen hadde en tydelig utviklingskarakter. For kommunens ledelse er det viktig å utnytte midlene fra tilskuddsordningen bedre, og det poengteres at en ikke må gå i den fella å tro at ekstra stillinger er det samme som at eksisterende utfordringer er løst.
Kilder:
Heggland, J.E., Gartner, K. og Mykletun, A. (2013) Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.
Fossestøl, K og Skarpaas, I. (2013) Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. Arbeidsforskningsinstituttet.
Ådnanes, M., Kaspersen, S., Husum, T. og Ose, S.O. (2013) Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunene. SINTEF Teknologi og samfunn.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?