Satsingen på psykologer i kommunene har bidratt til å gi et bedre tilbud til brukere av kommunale psykiske helsetjenester. Det er imidlertid behov for enda flere psykologer ut i norske kommuner.
PSYKOLOGKOLLEGAER: Ansettelse av flere psykologer i samme kommune, er en viktig faktor for at psykologene skal bli i sine stillinger (Ill.foto:www.colourbox.com)
PSYKOLOGKOLLEGAER: Ansettelse av flere psykologer i samme kommune, er en viktig faktor for at psykologene skal bli i sine stillinger (Ill.foto:www.colourbox.com)
Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) er en av tre instanser som har gjennomført evaluering av modellutprøvingen av psykologer i kommunehelsetjenesten. De trekker frem at psykologene kan bidra til bedre utnyttelse av lokalressurser, og redusere henvisningene til spesialisthelsetjenestene, uten at det går ut over den faglige kvaliteten på arbeidet.
Samtidig fant Folkehelseinstituttets (FHI) evaluering at satsningen ikke hadde kapasitet til å gi lavterskeltilbud til alle som hadde behov for det, og at det trengs ytterligere psykologer til kommunene for å kunne gi et fullverdig tilbud.
Travel arbeidshverdag
For en del av psykologene i kommunene opplevdes arbeidshverdagen som travel. I AFIs evaluering ble psykologene spurt om flere faktorer rundt stillingen sin. Den største misnøyen de trakk frem, syntes å være knyttet til at de opplevde seg selv som en knapp ressurs. De hadde ikke tid til å gjøre alle de oppgavene de ønsket. På spørsmål om hva som hindret dem i å bruke mer tid på arbeidsoppgaver de ønsket å prioritere høyere, ble arbeidspress nevnt av 55 % av psykologene(FHI 2013).
Psykologene i kommunen har et vidt spekter av oppgaver, og det blir da opp til den enkelte kommune å prioritere innsatsområdene. Denne prioriteringen overlates i stor grad til psykologen selv (FHI 2013). Opplevelser av å ikke strekke til eller få gjort det en ønsker i sin arbeidshverdag, er medvirkende til at mange ser behov for økte ressurser.
Psykologene ønsket seg flere psykologkollegaer
Rapportene til både AFI, Sintef og Folkehelseinstituttet trekker frem at psykologene i stor grad hadde få psykologkollegaer. 41 % av psykologene jobbet som eneste kommunepsykolog på sin arbeidsplass (FHI 2013). Flere av psykologene formidlet at de ønsket at det skulle bli ansatt flere psykologer i kommunene, og dette ble trukket frem som en av de viktigste faktorene for å bli i stillingene (AFI 2013).
Både ønsket om et større fagmiljø og en økt kvalitetssikring av arbeidet ble trukket frem som årsaker til at psykologene ønsket seg flere psykologkollegaer (AFI 2013).
Små kommuner må på banen
Flere ser altså behov for et større antall psykologer der hvor det allerede er psykologer ansatt. Samtidig er det mange kommuner i Norge som ikke har psykologer. Dette gjelder særlig i små kommuner. Blant de 200 minste kommunene er det kún seks kommuner som har psykologer i tjenester rettet mot barn og unge, og bare fem som har psykologer i tjenester rettet mot voksne (Sintef 2013).
Kommunene som mottar tilskudd er typisk noe større kommuner, med relativt liten andel eldre innbyggere. De har også flere psykologer i utgangspunktet, enn kommuner uten tilskudd. Sintef trekker i sin rapport frem at myndighetene må vurdere om tilskuddsordningen skal bidra til utjevning i psykologtilgang mellom kommunene, eller om tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner som allerede har psykologressurser skal få flere, med den følge at forskjellene mellom kommunene øker.
Aktuelle elementer for rekruttering av psykologer til kommunene
Skal en få ansatt flere psykologer i kommunene, avhenger dette av flere forhold. Sintef og AFI trakk i sine rapporter frem flere faktorer som er viktige i arbeidet med å få rekruttert psykologer til stillingene.
Fleksibilitet i arbeidshverdagen, og muligheten til å definere arbeidsoppgavene selv, ble av desidert flest trukket fram som viktige goder i jobben (Sintef 2013). Nær 90 prosent av utvalget svarte at stor faglig frihet og autonomi i stillingen var svært viktig eller viktig da de ble rekruttert til stillingen. Samtidig etterspurte flere klarere stillingsinstrukser og retningslinjer for hvilken rolle de skulle ha i kommunen.
Disse elementene kan være nyttige å ta med seg videre i arbeidet med å rekruttere flere psykologer til norske kommuner, men er også sentrale i forhold til rekruttering av andre aktuelle faggrupper. Når psykologene trekker frem at arbeidshverdagen er travel, og at de ikke har kapasitet til å gjøre alle oppgavene de ønsker, understreker det også viktigheten av et omfattende samarbeid med andre deler av hjelpeapparatet.
Kilder:
Heggland, J.E., Gartner, K. og Mykletun, A. (2013) Kommunepsykologsatsingen i Norge i et folkehelseperspektiv. Folkehelseinstituttet.
Fossestøl, K og Skarpaas, I. (2013) Modellutprøving av psykologer i kommunehelsetjenesten. Arbeidsforskningsinstituttet.
Ådnanes, M., Kaspersen, S., Husum, T. og Ose, S.O. (2013) Vurdering av Helsedirektoratets modellutprøving og tilskudd til psykologer i kommunene. SINTEF Teknologi og samfunn.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?