Skal begrepet recovery få mer plass, kreves det at helse- og omsorgsarbeideren er villig til omstilling og endring av etablert praksis og tenkning. Målet med artikkelen er å tydeliggjøre og peke på områder hvor recovery utfordrer dagens organisering og praksis.
Recovery-begrepet er i høy grad båret fram og utviklet av brukerne og har nå fått omfattende plass i den nye veilederen "Sammen om mestring".
Begrepet tydeliggjør at folk med alvorlige psykisk lidelser kan leve meningsfulle liv. Flere oppfølgingsstudier de siste 40 årene viser at mellom halvparten og to tredjedeler av personer som diagnostiseres med schizofreni kommer seg fullstendig eller sosialt (Warner 1994, Borg 2007) Fullstendig recovery defineres gjerne som at personene ikke lenger har sykdomstegn, mens å komme seg sosialt innebærer at folk fortsatt kan ha utfordringer, uten at disse hindrer personene i å leve et uavhengig liv i samfunnet.
Selve begrepet "recovery" er omdiskutert og mangetydig, og Marit Borg og Bent Karlsson (2013) fastslo at det både er et begrep, et fenomen, et erfaringsbasert kunnskapsfelt, en filosofi, et paradigme, en bevegelse, en visjon og blant skeptikere en myte eller et slogan.
Bedring og fungering
Å komme seg handler ikke bare om sykdommen og personen, det handler også om sykdommens konsekvens i personens liv og om nettverket. Recovery handler blant annet om å (Borg 2007);
I jobben som hjelper i kommunalt psykisk helsearbeid erfarte jeg at alle mennesker har helende krefter og ønsker seg et godt liv. Utfordringene mange stod i var at samfunnet, både nasjonalt og lokalt, kan virke hemmende på at kraften får vokse og komme til uttrykk.
Før jeg startet jobben i kommunen var jeg ansatt i et psykiatrisk sykehus. Der fikk jeg mye nyttig kunnskap og erfaring rundt å forstå psykiske lidelser i et medisinsk perspektiv. Selv om denne kompetansen var nyttig i kommunehelsetjenesten, erfarte jeg raskt et behov for en annen type kunnskap, en kunnskap løsrevet fra det medisinske perspektivet.
Etter å ha vært på utsiden av praksisfeltet i noen år, er det lettere å se at mye av den kunnskapen brukerne i kommunen etterspurte, handlet om de sentrale aspektene ved recovery – som likeverdighet, respekt og helhet.
Gjenerobre sine muligheter
Jeg ble første gang kjent med, og fikk interesse for begrepet i 2009. Og selv om jeg med årene føler jeg har fått mer tak i begrepet, har jeg først og fremst forstått at recovery er et komplekst begrep, med mange betydninger.
Noen definisjoner søker mot å gjøre begrepet mer håndterbart ved å måle «outcome», mens andre fokuserer på det subjektive, individuelle og ser på recovery som en «dyp personlig og unik prosess», hvor en «vokser ut over den psykiske sykdommens katastrofale følger». (Anthony 1993)
Ulike drømmer
Den store filosofen Martin Heidegger har sagt: «At være menneske er at være et spørsmål på jakt etter svar». Det betyr slik jeg ser det, at livet er en søken eller reise etter svar på ulike utfordringer og belastninger. Jeg tror det er fundamentalt at vi mennesker alltid er på jakt etter å oppleve et godt liv og gode hverdager. Hva det vil si, varierer selvsagt fra person til person.
Et sentralt spørsmål er om vi, som hjelpere, har omstillingsevne og ressurser til å se den enkeltes verdier og preferanser i livet (McCormack og McCance 2010).
At mulighetene for å yte personorientert hjelp avhenger av systemets ressurser og organisering kan ikke betviles, men en amerikansk undersøkelse viste at hjelperens holdning, håp og forventning til brukeren er av stor betydning for hvordan brukeren selv opplever og kan nyttiggjøre seg hjelpen (Onken m.fl. 2002). Skal hjelpen fremme bedring, er det fundamentalt at hjelperne har tro på at recovery er mulig, gjennom å formidle håp og realistiske forventninger.
Utfordringen ligger i å peke på hvilken behandling og/eller oppfølging som er den beste i hvert enkelt tilfelle. Og nettopp fordi recovery må forstås i et langt bredere perspektiv enn bare som resultat av en bestemt metode og profesjonell innsats, må vi finne vårt utgangspunkt som hjelpere et annet sted. Jeg mener det er viktig og nødvendig å høre på hva folk som selv har opplevd psykiske problemer og bedring forteller. Deres beretninger om hva som fremmer og hemmer deres drømmer, bør være førende for hva hjelpen vi yter skal fokusere på.
Hverdagslivets betydning
Å ha hverdagsfokus vil ofte virke banalt, smått og selvfølgelig, i konkurranse med all den kunnskapen vi har fått på skolen, og alle de evidensbaserte metodene som tilsynelatende skal ha effekt.
Brukere som har delt sin recovery-historie, har imidlertid fremhevet fire punkter som er av stor betydning i deres hverdag:
En kan med rette spørre hva disse fire punktene har med alvorlig sykdom å gjøre? Ikke mye. Dette er allmenne behov, som alle opplever som berikende og utviklende i hverdagen, enten de sliter med psykiske lidelser eller ikke. Noe som stemmer godt overens med funn fra et feltarbeid i København;
Den psykiatriske praksis så vel som den samfundsvidenskabelige forskning bør være opmerksom på, at den sindslidendes sociale strategier og personlige bestræbelser på at skabe mening og sammenhæng i sit liv på ingen måde er usædvanlige eller specielt karakteristiske for en «psykisk syk verden». De er tværtimot af en fundamental eksistentiel og social karakter, og udtryk for en alment menneskelig livsstrategi (Larsen, 2007)
Slike erfaringer bidrar til å minne oss helsearbeidere på viktigheten av å fokusere på brukernes levekår, og betydningen av å mestre hverdagen utover det kronifiserte, medisinske perspektiv.
De profesjonelles rolle
13 intervjuede brukere av Psykisk helse og rusteamet i Bydel Gamle Oslo opplever at hjelpen de får er recovery-orientert. I en forskningsrapport (Biong og Soggiu, 2014) trekker brukerne fram følgende viktige faktorer;
- Hjelpen vektlegger ressurser og brukerens synspunkter
- Praktisk hjelp og hverdagsfokus (økonomi, arbeid/aktivitet og helse)
- Kontakten preget av respekt og anerkjennelse
- Likeverdighet
- Stor tilgjengelighet og fleksibilitet, spesielt muligheten for kontakt kveld og helg
- Hjelpen lite styrt av vedtak
- Tidsubegrenset kontakt
- fag– og relasjonskompetanse
- Positiv masing, og kreativitet ift. hjelperollen
- Koordinerte tjenester og samarbeid med andre
Dette er tilbakemeldinger som er tydelige på at hjelperne må understøtte personens ressurser og interesser, på en slik måte at livskvaliteten bedres. Dette er noe helsemyndighetene også vektlegger i ROP-retningslinjene.
Jeg i verden
«Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastland, en del av det hele» skrev den engelske poeten og anglikanske presten John Donne (1572-1631) for over fire hundre år siden.
At vi lever i relasjoner sammen med andre er ingen ny erkjennelse. Livet innebærer at vi befinner oss i ulike sammenhenger som har innflytelse på vår søking etter mestring og mening. Det å leve i et parforhold, og å ha gode venner en kan snakke med, viser seg å være de viktigste helsefaktorene (Fyrand 2005).
Når vi vet hvor mye det betyr at folk har sosiale relasjoner, er det underlig at både samfunnet generelt, og helseapparatet spesielt, tradisjonelt ikke har brydd seg om mer om dette perspektivet. Likevel skjer det endringer i riktig retning, noe som blant annet viser seg i heftet «Pårørende – en ressurs» (2008) (Hellandshølen og Vigrestad 2012).
En rekke studier fastslår at recovery handler om en vekselvirkning mellom faktorer hos den enkelte og faktorer hos omgivelsene (Onken m.fl. 2002). Recovery-prosessen handler om forandring. Individuell endring kan føre til forandring i omgivelsene, på samme måte som endring i omgivelsene vil påvirke oss som individer. Noen undersøkelser viser at mulighetene for å oppleve bedringsprosesser er størst i u-land. Dette understreker betydningen av å ta hensyn til betydningen samfunnsmessige, sosiale og kulturelle faktorer har for at folk skal oppleve inkludering.
Livet kjører på skinner?
Selv om det er nødvendig å utfordre «sannheten» om kronisk sykdom, er det nødvendig å ha kunnskap om at det å oppleve mestring og mening i hverdagen ikke er en lineær prosess. I alle mennesker er sykdom og mestring komplekse områder, som er sammenflettet og gjensidig påvirker hverandre. Denne kompleksiteten medfører utfordringer, både for den enkelte i sin recovery-prosess, og for pårørende og de profesjonelle.
Å se på recovery som en prosess, innebærer en forståelse av å være underveis. På veien tilegnes ny kunnskap og nye redskaper, uten at dette vil være garantier mot at alvorlige bekymringer og utfordringer vil dukke opp.
Å oppleve bedring er ikke det samme som at livet bare kjører på skinner og fungerer optimalt. Hvem av oss kan si at nå er livet optimalt nok, så da tar jeg en liten livspause?
Kilder:
Biong S. og Soggiu A.-S. Forskningsrapport nr. 10/2014 Psykisk helse og rusteamet i bydel Gamle Oslo
Anthony, William A. (1993) Recovery from Mental Illness: The Guiding Vision of the Mental Health Service System in the 1990s. Psychosocial Rehabilitation Journal, 16(4), 11–23.
Borg, Marit (2007): The Nature of Recovery as Lived in Everyday Life. Perspectives of Individuals recovering from severe mental health problems. PhD-thesis. NTNU. Trondheim
Borg, M., Karlsson, B. og Stenhammer, A. (2013) Recoveryorienterte praksiser – En systematisk kunnskapssammenstilling. NAPHA, Trondheim
Fyrand, Live (2005) Sosialt nettverk - teori og praksis. Universitetsforlaget. Oslo.
Larsen, J. A. (2006) Psykisk sygdom og personen – et spørgsmål om menneskelig forståelse, Tidsskrift for forskning i sygdom og samfund, Nr. 4 (2006)
McCormack, B., & McCance, T. (2010). Person-centred Nursing: Theory, models and methods. Oxford: Blackwell Publishing
Onken , D. J. M., Ridgway, M.S.W., Dornan D.H. & Ruth R.O. . (2002). Mental Health Recovery: What Helps and What Hinders? A National Research Project for the Development of Recovery Facilitating System Performance Indicators. National Association of State Mental Health Program Directors (NASMHPD), National Technical Assistance Center (NTAC).
Vigrestad T., Hellandshølen A.M. (2012). Åpne samtaler i nettverksmøter. Universitetsforlaget, Oslo.
Warner, Richard (1994) Recovery from Schizophrenia - Psychiatry and Political Economy. Brunner-Routledge. Hove and New York
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?