-Psykisk helse er mye mer enn lavest mulig grad av lidelse, sier forsker Eva Langeland ved Høgskolen i Bergen.
SELVFORSTÅELSE: -Målet er at personen fremdeles forstår seg selv som et menneske, og ikke blir redusert til en diagnose, sier Eva Langeland. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no
SELVFORSTÅELSE: -Målet er at personen fremdeles forstår seg selv som et menneske, og ikke blir redusert til en diagnose, sier Eva Langeland. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no
-En selvmordstruet person trenger, i tillegg til tiltak som hindrer personen i å ta sitt eget liv, hjelpere som tilrettelegger for at en ser mening med å leve, sier Langeland.
På Erfaringskompetanses toppmøte 22. september fortalte hun om hvilke elementer hun mener må til for å gjøre mer enn å redde en person ut av en krise.
-For at en person med psykiske helseproblemer skal bli helet og få det bedre på sikt, er det særlig tre faktorer som trengs i henhold til salutogenese som jeg jobber etter: Personen må hjelpes til å forstå sin egen situasjon, til å se hvilke ressurser hun eller han har å spille på, og til å investere i områder som gir mening, sier hun.
Ressurser som gjør at man kan håndtere livet bedre blir viktig at helsearbeideren hjelper personen med å identifisere.
-Håndterbarhet handler om en bevisstgjøring og bruk av ressurser i deg eller rundt deg. Det kan for eksempel være kultur, friluftsliv, musikk, relasjoner, mestringsstrategier og tilegnelse av kunnskap, sier Langeland.
Problemer og diagnoser oppstår ikke i et vakuum, sier hun, men i et samspill mellom personen og omgivelsene. Derfor mener hun at samspill også må være fokus i behandling.
-Identitet dannes i samspill med andre mennesker. Hvordan ser du på meg, hvordan behandler du meg? Per Fugelli sier at det ikke går an å leve i individuelt isolat. Du blir dannet av måten du danser med flokkene dine på. Derfor blir egenskapene til fellesskapene våre så viktige. Identitet og kvaliteten sosial støtte står altså i et gjensidig samspill, sier hun.
Hun ser en fare i at det å få en psykiatrisk diagnose lett gjør at man identifiserer seg med sin diagnose, heller enn den personen man er.
-Å diagnostisere kan være å stigmatisere, det vil si at alt personen sier og gjør blir tolket i forhold til diagnosen. Da mister en retten til å være et menneske med alminnelige følelser og tanker, sier Langeland.
Derfor blir en viktig oppgave for helsearbeideren å se mer av personen hun eller han skal hjelpe.
- Å få en diagnose påvirker en persons selvforståelse. Det er derfor viktig å gi oppmerksomhet til personens forståelse av seg selv inkludert forståelse av diagnosen. Målet er at personen fremdeles forstår seg selv som et menneske, og ikke blir redusert til en diagnose, mener hun.
Langeland forfattet i 2014 et hefte om salutogenese og psykiske helseproblemer, utgitt av NAPHA. Ordet betyr å fremme helse. Et eksempel fra en salutogen samtalegruppe mener hun viser hvor sterkt diagnose og identitet kan knyttes sammen, og betydningen av å løse opp denne forestillingen.
-Temaet var hvordan en i samspill med omgivelsene kunne fremme egen helse og trivsel i hverdagen. Plutselig sier en kvinne: Å ja, jeg kan tenke helse selv om jeg sliter med depresjon. Kvinnen var så fanget i sin egen diagnose at hun ikke opplevde noen alternativer. Ved en aha-opplevelse fikk hun et nytt innhold og fokus i livet, og dermed utvidet hun sin forståelse og bevisstgjøring av hva hun selv i samspill med andre kunne gjøre for å positivt påvirke sin trivsel i hverdagen. Hun ble i gruppen sett og hørt på som et helt menneske, og dermed ble hun påvirket til å forstå seg selv som det, sier Langeland.
Langeland mener at det å ha et psykisk helseproblem kan forstås som en overgangsperiode som det kan komme vekst, utvikling og mestring ut av.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?