-Vi leter med lys og lykte for å finne ut hvordan andre har gjort det, sier Ann Sissel Misund Nedberg fra forbedringsteamet i Molde. På den måten har kommunen kommet godt i gang med å skape bedre rus- og psykiskhelsetjenester.
FORBEDRINGSARBEID I MOLDE KOMMUNE: -Hvordan skal vi nå målene vi har satt oss, tenkte vi. Ann Sissel Misund Nedberg presenterer Moldes spennende forbedringsprosjekt for KS Læringsnettverk.
FORBEDRINGSARBEID I MOLDE KOMMUNE: -Hvordan skal vi nå målene vi har satt oss, tenkte vi. Ann Sissel Misund Nedberg presenterer Moldes spennende forbedringsprosjekt for KS Læringsnettverk.
KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten startet høsten 2014 et læringsnettverk for kommunene på tjenesteområdene rus og psykisk helse.
Visjonen er å snu tenkingen fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?” med vekt på det gode pasientforløpet.
Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene.
Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.
Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.
-Vi har satt oss ambisiøse mål og jobbet intenst, så underveis har det å stjele litt, det vil si bruke gode ideer og hente tips fra andre kommuner, vært veldig viktig. Særlig Sandnes, Asker og Stange har vært inspirasjonskilder, forteller Ann Sissel Misund Nedberg fra prosjektet Samhandling rus og psykisk helsearbeid, Seksjon utvikling i Molde kommune.
På KS Læringsnettverk Oslo 28.-29. oktober fortalte hun om det de har fått til i hennes kommune det siste året. Og det er en god del.
I fjor fortalte en brukerundersøkelse at samhandlingen mellom rus- og psykisk helsetjenestene i Molde var for dårlig.
-I dag SKAL alle som jobber i psykisk helsetjeneste på omvisning i rustjenesten og motsatt. Noen skal også delta på omvisning i sin egen tjeneste, fordi det har vist seg at vi heller ikke kjenner godt nok til hverandre, forteller Nedberg.
I tillegg utvikler de samhandlingen gjennom felles refleksjonsgrupper, undervisning, informasjon og andre tiltak.
-Samling av psykisk helsearbeid tror vi er et viktig grep, sier Nedberg.
Tidligere var flere ansatte innen psykisk helsearbeid i Molde spredt organisert i hjemmesykepleien, ved dagsenteret, i aktivitetstilbud og i to bofelleskap. Disse manglet psykisk helsefaglig ledelse, mens psykolog, rehabiliteringsteam og Rask psykisk helsehjelp lå samlet innunder Helsetjensten.
Utprøving av en litt annen organisering, dvs. å samle alle psykisk helsetjenestene i samme enhet ble løsningen.
-Fra 22. oktober er tjenestene samlet i et felles lokale, Kirkebakken helsehus, i Molde sentrum. Her er også legevakt og akuttdøgntilbud. Dermed ligger det godt til rette for videre samarbeid når døgntilbudet skal utvides til å gjelde også psykisk helse og rus fra 2017, sier Nedberg.
Poenget er å få til felles faglig ledelse og tjenesteutvikling.
-Dette har vi tro på, og ønsker en viderutvikling som knytter rus- og psykisk helsetjenestene tettere sammen, sier Nedberg.
Mestringsenheten i Sandnes har også vært en inspirasjonskilde, spesielt i arbeidet med verdier.
-Veilederen de har utviklet for recoveryorientert praksis i sin enhet har inspirert oss, sier Nedberg.
Forbedringsprosjektet i Molde vil fremover gjøre recovery til overordnet praksis i tjenestene og sørge for at brukernes kompetanse blir anvendt. Statusen for rus- og psykisk helsearbeid i kommunen skal heves, og innbyggerne skal få bedre oversikt over tjenestetilbudene og hvor man kan henvende seg.
-Aldersgrensene i tjenestene er for rigide, og disse ønsker vi å få bort etter hvert. For eksempel arbeides det med tilbud ned til 16 år målgruppen for Rask psykisk helsearbeid, sier Nedberg.
Stange kommune, som jobber etter prinsippet 0-100 år, har vært en inspirasjonskilde.
Tidlig i prosessen ble det arrangert en konferanse for ansatte, brukere og samarbeidspartnere og dette staket ut retningen.
-30 % av deltakerne på konferansen var brukere av tjenestene. Dette var vi spesielt fornøyd med, sier Nedberg.
Hvordan sikre anvendelse av brukerkompetanse i arbeidet? Hva skal til for å heve statusen for rus- og psykisk helsearbeid? Hvordan sikre at innbyggerne kan finne oversikt over tjenestetilbudene...? Dette var noen av spørsmålene forbedringskonferansen skulle gi svar på.
-Deltakerne på konferansen ble fordelt på sju bord medhver sin utfordrende spørsmålsoppgave. Alle var innom alle bord, og slik fikk vi masse innspill og gode ideer til hva vi kan gjøre videre, sa Nedberg.
Dette materiale ble brukt til å utforme overordnede mål og strategier for rus- og psykisk helsearbeid i Molde.
1) Brukeren har en aktiv rolle i behandlingen og i utformingen av den.
2)Tjenestene er tilgjengelige, samordnete og koordinerte
3) Tjenestene er kunnskapsbaserte, i kontinuerlig utvikling, og tar i bruk forskningsbaserte metoder tilpasset målgruppes behov.
4) Tjenestene møter også befolkningens behov for tidlig innsats for å unngå utvikling av alvorlig helsesvikt.
Forbedringsprosjektet i Molde har nå satt seg en milepælsplan og jobber videre med rutiner, tiltak, dokumentasjon og samarbeid, verktøy for tilbakemelding, og snart skal de få på plass en strategisk kompetanseplan.
KS og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten startet høsten 2014 et læringsnettverk for kommunene på tjenesteområdene rus og psykisk helse.
Visjonen er å snu tenkingen fra ”Hva er i veien med deg?” til ”Hva er viktig for deg?” med vekt på det gode pasientforløpet.
Læringsnettverkene, som er finansiert av Helsedirektoratet, arrangeres og ledes av KS i tett samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenestene.
Prosjektgruppen består i tillegg til KS og kunnskapssenteret av representanter fra A-Larm, Mental Helse, Erfaringskompetanse og NAPHA.
Kommunene møter i nettverket med egne «forbedringsteam», sammensatt av de ulike tjenestene i kommunen, brukerrepresentant og samarbeidsparter som DPS og NAV.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?