-Tydelig ansvarsfordeling og kunnskap om konkrete verktøy er nødvendig om kommunene skal klare å fange opp og hjelpe barn av foreldre som sliter psykisk eller med rus, mener psykolog Kjersti Sandnes.
IKKE NOK: -Det å fange opp at mammaen strever med depresjon er bra, men det er ikke alltid nok til å hjelpe barnet, sier psykolog Kjersti Sandnes. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.
IKKE NOK: -Det å fange opp at mammaen strever med depresjon er bra, men det er ikke alltid nok til å hjelpe barnet, sier psykolog Kjersti Sandnes. Foto: Roald Lund Fleiner/napha.no.
-Alt for ofte vet ikke ansatte i barnehager, skoler og ved helsestasjoner hvordan de skal fange opp og hjelpe barna. Det gjelder også tjenester som retter seg mot de voksne. Særlig er det lett å glemme de aller minste barna, sier Sandnes.
Vegret seg
Sandnes har i flere år jobbet med å gjøre Trondheim kommune bedre på å hjelpe barn som er pårørende, gjennom det såkalte modellkommuneforsøket som ble formelt avsluttet i fjor. I dag jobber hun videre med dette, gjennom en halv stilling i kommunen og en halv stilling ved Regionalt kunnskapsenter for barn og unge- psykisk helse og barnevern (RKBU Midt).
-Da jeg selv jobbet ute i tjenestene kunne jeg ofte høre at mor sliter, men barnet har det bra. Jeg så hjelpere som vegret seg for å ta tak i situasjonen til barn av foreldre som strever med livet, sier hun.
-Trenger spesifikk kunnskap
Hun ser flere grunner til at barn glemmes eller overses.
-Du trenger spesifikk kunnskap for å se den typen signaler, spesielt hos mindre barn. Det er også lett å bagatellisere konsekvensene for barna fordi man tenker at de er for små til å få med seg hva som skjer. Sannheten er det helt motsatte, at det er de minste som er mest sårbare, sier hun.
En annen forklaring hun ser er at ansatte i barnehager eller andre steder kan ha en mistanke om at ting ikke er helt som de skal, men at det enten er for ubehagelig å gå inn i det eller at de ikke vet hva de skal gjøre med det.
-Ansatte i de ulike delene av de kommunale tjenestene må få opplæring i både å oppdage og følge opp barn i en slik sårbar situasjon, sier Sandnes.
Tidlig inn
Hun har i Trondheim vært med på å undervise personell ved helsestasjoner og barnehager, blant annet i opplæringsprogrammet Tidlig Inn.
- Tidlig inn er en seksdagers opplæring i å ta i bruk kartleggingsverktøy ved helsestasjoner for å fange opp nedstemthet, rus og vold blant foreldrene. Fanger vi opp at foreldrene strever så kan vi hjelpe dem både i forhold til problemene og å være sensitiv for hva ungene trenger fra dem. Husk at barna sjelden har det bedre enn foreldrene sine, påpeker Sandnes.
Trenger systematikk
Man må skjønne hvilke konsekvenser det kan ha for barna når foreldrene strever.
-Jo yngre de er jo verre er det, fordi hjernen deres er så påvirkbar. Mange av disse barna får selv store problemer i voksen alder, sier hun.
Man trenger systematikk for hvordan man skal jobbe med barna, ifølge Sandnes.
-Det kan ikke være opp til hver enkelt. Man trenger systematikk, verktøy og rutiner for hvem som skal gjøre hva når. Det må formidles på alle nivåer, sier hun.
NAV sentral
NAV er en annen aktør som etter Sandnes’ mening har en sentral rolle.
-NAV kommer borti mange av dem som sliter. Men ofte får økonomi, bolig, arbeid, den voksnes psykiske og fysiske helse alt fokus, og barna glemmes, sier hun.
Marte Meo og trygghetssirkel
Det å behandle den voksnes psykiske problemer blir ofte ikke nok.
-Det å fange opp at mammaen strever med depresjon er bra, men det er ikke alltid nok til å hjelpe barnet. Samspillet og relasjonen mellom forelder og barn må også gis hjelp. Man kan for eksempel bruke videobaserte verktøy som Marte Meo, eller foreldreveiledningsprogram som Trygghetssirkelen, sier hun.
Ser bedring
Samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjeneste er også sentralt.
-I modellkommuneforsøket i Trondheim jobbet vi opp mot spesialisthelsetjenesten. De ga veiledning til ansatte i kommunene i å bruke de ulike verktøyene, forteller Sandnes.
Hun ser en bedring de siste årene.
-Jeg ser at tjenestene, også de som er rettet primært mot voksnes psykiske helse, har et mye mer selvsagt fokus også på barna nå. Det er gledelig, avslutter hun.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?