Færre innleggelser, tryggere brukere og mer brukerstyrte tjenester er noen av fordelene seks kommuner i Agder ser med felles FACT-team.
FACT LISTER: F.v. leder Atle Ersdal (Flekkefjord kommune), Anne Egeland (merkantil DPS), Tanya Salvesen (psykolog DPS), Ann Kristin Ågedal (vernepleier DPS), Anne Therese Benestvedt Bø (vernepleier DPS), Jorunn Tonstad (psykiatrisk sykepleier Sirdal), Harald Leirvåg (overlege DPS) og Espen Andalsvik (psykiatrisk sykepleier Farsund). Ikke til stede da bildet ble tatt: Connie Rafoss Omland (vernepleier Kvinesdal), Trond Pedersen (vernepleier Lyngdal), Sven Helge Lian (erfaringskonsulent), Ekatharina Hermestad (psykolog DPS) og Janet Gysland (sykepleier Hægebostad). FOTO: FACT Lister.
FACT LISTER: F.v. leder Atle Ersdal (Flekkefjord kommune), Anne Egeland (merkantil DPS), Tanya Salvesen (psykolog DPS), Ann Kristin Ågedal (vernepleier DPS), Anne Therese Benestvedt Bø (vernepleier DPS), Jorunn Tonstad (psykiatrisk sykepleier Sirdal), Harald Leirvåg (overlege DPS) og Espen Andalsvik (psykiatrisk sykepleier Farsund). Ikke til stede da bildet ble tatt: Connie Rafoss Omland (vernepleier Kvinesdal), Trond Pedersen (vernepleier Lyngdal), Sven Helge Lian (erfaringskonsulent), Ekatharina Hermestad (psykolog DPS) og Janet Gysland (sykepleier Hægebostad). FOTO: FACT Lister.
-Tilbakemeldinger fra brukere, pårørende og samarbeidspartnere er at de opplever tjenestene mer til stede nå. Kommunene har alltid vært flinke til å jobbe oppsøkende, men med det oppsøkende FACT-teamet er nå også spesialisthelsetjenesten mer ute der de bor, sier leder av FACT Lister, Atle Ersdal.
Etter et drøyt års drift av teamet ser han mange fordeler.
-9 årsverk på 42 brukere høres ut som god bemanning, og vi jobber med å øke antall brukere til i hvert fall det dobbelte. Samtidig må man huske på at dette er personer som de ordinære tjenestene har brukt mye ressurser på uten å klare å gi tilstrekkelig hjelp, sier Ersdal.
Team-medlem Espen Andalsvik, som jobbet i Farsund kommune da teamet ble startet opp, bekrefter dette.
-I kommunen fulgte jeg tidligere opp rundt 30 brukere med ulike utfordringer. Etter at FACT-temaet tok behandlingsansvaret for de som trengte mest kontakt og oppfølging fikk jeg gjort en bedre jobb for brukerne med lettere og moderate lidelser, sier Andalsvik.
FACT Lister følger blant annet opp alle brukerne som er på Tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).
-Flere av brukerne er nå tatt av TUD, og mottar behandlingen frivillig, sier Ersdal, som har følgende forklaring på hvordan dette er oppnådd:
-Tett samarbeid med brukernes nettverk og våre samarbeidspartnere er en suksessfaktor. Dette kan for eksempel være NAV, fastlege, pårørende og kommunale psykiske helsetjenester. Vi er til stede og oppsøker brukerne der de er. Behandleren som vurderer TUD har bedre opplysninger å vurdere ut fra, fordi vi jobber så tett på brukerne og andre tjenester rundt brukerne, sier han.
Færre innleggelser ser de også at teamets inntreden har medført.
-Tilbakemelding fra leder ved døgn på DPS er at FACT-pasienter kommer sjeldnere tilbake på nye innleggelser. Vi har i et halvt år samlet data på innleggelser, henvisninger til ambulerende akutt-team, kjøretid og tid sammen med brukerne. Foreløpig har vi ikke validerende data, men det regner vi med å få med tiden, sier Ersdal.
De seks kommunene som deler på teamet har innbyggertall fra 1500 til rundt 10 000. Med reiseavstander på inntil en og en halv time fra teamets base i Kvinesdal, avviker teamet fra den opprinnelige FACT-modellen som er mer rettet mot byer og befolkningstette områder.
-Jeg synes likevel vi klarer å være tett på nettverket til brukerne og samarbeidende tjenester. Og med dette teamet har man mye kompetanse samlet, som lager gode strategier for å møte pasientens behov. Det er ofte en utfordring å rekruttere høy og bred kompetanse i små kommuner og mindre DPS, sier Ersdal.
Tre ganger i uka møtes FACT-teamet til tavlemøter der de ser på hvilke pasienter som trenger tett oppfølging av hele teamet, og hvilke som trenger mindre intensiv oppfølging.
-Vi sørger også for å planlegge godt når vi reiser ut, slik at en som reiser ut alene for eksempel vet at en kollega er innen rekkevidde i en nabokommune om det skulle trengs bistand, sier han.
Teamet holder seg med egne biler. Totalt koster bilholdet teamet over en halv million i året.
-Bil er en nødvendighet for å tilby tjenester preget av tilgjengelighet og fleksibilitet, i tillegg til egne smarttelefoner og PC. Alle har et ansvar for å oppdatere kalenderen sin i DIPS og Outlook. Ettersom teamet er mye ute blir merkantil ansatt bindeleddet for kommunikasjonen både eksternt og internt, uttaler teamleder Ersdal.
To ganger i året har FACT-teamet frokostmøter med de kommunale psykiske helseteamene.
-Det er kjempenyttig, fordi vi da oppdaterer hverandre på status og samkjører oss slik at vi gir et samordnet hjelpetilbud til brukerne, og blir enige om hvem som er i teamets målgruppe. Også har vi ansvarsgruppemøter der pasienten deltar, eller at pasientens stemme kommer inn i møtet. Deltakere der kan være pårørende, fastlege, NAV, kommunale psykiske helsetjenester, verge, og andre som brukerne ønsker skal være med.
Et tett samarbeid med øvrige tjenester også ellers i året sikrer etter Ersdals mening god kompetanseoverføring mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste.
-Man kan med et slikt felles team dessuten få et mer likt tilbud for brukerne uavhengig av hvor de bor, påpeker han.
I fjor var 90 prosent av teamets konsultasjoner ambulerende, det vil si at de foregikk ute hos pasient og samarbeidspartnere. 10 prosent var poliklinisk virksomhet, som er behandling hos FACT-teamet i deres lokaler.
-Noen ønsker behandling hos oss, men de øvrige får hjelp ute der de bor og lever, sier han.
Teamets grunnfilosofi er at de skal jobbe ut fra brukernes mål og behov.
-Mange brukere setter høyt på sin liste omkringliggende faktorer som boforhold og økonomi. Her kan vi kartlegge, og koble inn kommune eller NAV for å vurdere sammen om det kan ordnes bedre boforhold. Eller, hvis hovedfokuset deres er på at de mangler mat eller det er rot i huset, så hjelper vi med det, før vi jobber med symptomer, forklarer Ersdal.
I mange tilfeller kan det ta lang tid å etablere en relasjon, og komme i posisjon til å hjelpe.
-Det kan være mennesker som har avvist andre tjenester. Vi kan bruke flere måneder på å etablere kontakt. Det krever et møysommelig arbeid å lykkes med å hjelpe målgruppen til FACT, mener Ersdal.
Han mener det er klart at det lønner seg å satse på et slikt interkommunalt FACT-team.
-De som trenger så mye hjelp er kostbare i hver enkelt kommune. Når vi kan hjelpe dem, så kan kommunene flytte mer ressurser over på andre brukere. Det blir en vinn-vinn-situasjon, med mindre belastning på både spesialisthelsetjenesten i form av færre innleggelser, på de kommuneansatte, og på fastlegene ved at de som tidligere hadde hyppige behov kommer til oss og slipper å gå dit og henvises, sier han.
Blant de ansatte i FACT Lister er både psykiater, psykologspesialist, erfaringskonsulent, vernepleier, sykepleiere med ulik spesialkompetanse og en merkantil. Nå jobber de med å få IPS jobbkonsulent.
-Vi har det som et eget prosjekt å få midler til jobbkonsulent, og søker midler via Fylkesmannen og lokale NAV-kontor. Det vil bidra ytterligere til å nå målet vårt om å få flest mulig av brukerne i jobb og aktivitet, sier Ersdal.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?