Fylkesmannen i Finnmark, NAPHA og KoRus-Nord arrangerte et arbeidsseminar om lokalt rus- og psykisk helsearbeid i Alta 28. og 29. november 2017 for kommunene og spesialisthelsetjenestene i Finnmark.
Alta kirke Foto: Solrun E. Steffensen
Alta kirke Foto: Solrun E. Steffensen
Seminaret startet ved at Kari Hjertholm Danielsen, vernepleier og rådgiver ved KoRus-Nord, redegjorde for de ulike veilederne og retningslinjene på feltet. Hun utfordret deltakerne til å diskutere hvordan nasjonal politikk blir tatt i bruk i deres kommuner.
Deretter overtok Asbjørn Larsen fra brukerorganisasjonen RIO ordet. Han la særlig vekt på betydningen av at tjenestene benytter seg av brukernes egen kompetanse i utviklingen av støtteordninger og hjelpetiltak.
De fleste norske kommuner har skaffet seg oversikt over sin rus- og psykisk helseproblematikk ved hjelp av kartleggingsverktøyet BrukerPlan. Terje Myller, seniorrådgiver ved KoRus-Nord, viste i sin presentasjon hva BrukerPlan-resultatene forteller om arbeid og bolig i denne utsatte gruppa.
-De fleste har en permanent bolig, men samtidig mangler nesten én av ti personer dette på landsbasis, fortalte Myller.
Myller viste videre til at nesten halvparten av de kartlagte brukerne med en rusproblematikk, står uten både noen form for arbeid, og en regelmessig fritidsaktivitet. Sysselsetting er en svært viktig komponent for å bedre livskvaliteten, men det er også utfordrende å få til, hevdet Myller.
Torill Pettersen, seniorrådgiver Husbanken, åpnet dag to med foredraget "Trygt og godt i egen bolig". Noe av det hun pekte på var at bolig er en forutsetning for måloppnåelse på andre velferdsområder.
-Et trygt og egnet sted å bo er en forutsetning for god helse, rehabilitering, integrering og deltakelse i samfunnet, sa Pettersen.
Foredraget "Behandling der folk bor -i et recovery perspektiv" var laget i samarbeid mellom KBT- Midt Norge v/Dagfinn Bjørgen, Asbjørn Larsen fra brukerorganisasjonen RIO, Solrun Steffensen og Trond Asmussen faglige rådgivere v/NAPHA.
I sin introduksjon til Recovery snakket Bjørgen blant annet om recovery som en personlig prosess, en sosial prosess og som et resultat. Bjørgen trakk blant annet frem at recovery krever romslighet for ulike strategier, og betydningen av tilstedeværelse på arenaer for utvikling av kompetanse.
Bjørgen pekte spesielt på betydningen av å bidra til en opplevelse av tilhørighet i ens lokalmiljø og en positiv følelse av egen identitet - at den enkelte er mer enn de problemene de bærer på.
-Det viktigste er å leve et godt liv på tross av følelsesmessige og sosiale problemer, sa Bjørgen
Asbjørn Larsen fortsatte med hva brukermiljøene kan bidra med i recoveryorientert behandling. Larsen tok fram flere konkrete eksempler på hva brukere kan ønske hjelp til og som kan oppleves som små steg framover for den enkelte:
-God psykisk helse handler om mestring, tilhørighet og inkludering i samfunnet, sa Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA og trakk fram regjeringens strategi; Mestre hele livet (2017–2022).
-Et hovedmål med strategien er å sidestille den psykiske helsen med den fysiske. Å drive godt folkehelsearbeid fremmer god psykisk helse og livskvalitet i hele befolkningen, sa Steffensen. Hun viste til at strategien spenner over hele psykisk helsefeltet, fra folkehelse til behandling og rehabilitering. Den omfatter alle aldre, men skal ha spesielt fokus på barn og unge.
Strategien vektlegger at alle sektorer har ansvar for innbyggernes psykiske helse ikke bare helsesektoren, og at mange av virkemidlene ligger i andre sektorer, som for eksempel i NAV. Steffensen viste til betydningen av det å ha et arbeid som en viktig faktor for å oppleve gode levekår og livskvalitet.
-Grunnlaget for god psykisk helse legges i nærmiljøet der du bor, - i hjemmet, barnehagen, skolen og på arbeid. Derfor blir det viktig å skape gode miljøer for vekst og utvikling, empowerment og tilhørighet for den enkelte i lokalmiljøet, noe som krever en bred og tverrfaglig innsats, sa Steffensen.
Steffensen viste til Torill Pettersens innlegg om bolig, og trakk fram Housing first som en metode for å få vanskeligstilte raskt inn i en egen, permanent bolig. -Valg av bolig skal bygge på brukermedbestemmelse hvor den enkeltes ønsker for beliggenhet og andre generelle ting med bolig skal tas vektlegges, sa Steffensen.
Steffensen viste til at erfaring fra internasjonale Housing First prosjekter viser at deltakerne får bedre livskvalitet og et mer stabilt liv med tanke på bolig- og helseutfordringer. Forskning viser også at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å bosette personer gjennom Housing First blant annet fordi deltakerne, etter å ha flyttet inn i egen bolig, har mindre behov for innleggelser i psykisk helsevern, særlig akuttplasser. De mestrer bedre sine rusproblemer og har færre fengselsdøgn.
-Housing First-programmet handler om å ta brukere på alvor og bidra til at de blir myndiggjorte brukere, sa Steffensen.
Steffensen snakket om at recoveryorientert hjelp krever nye roller og kom inn på maktfordeling, relasjonens betydning, og om hvordan erfaringskonsulenter bidrar til recoveryorientering for eksempel gjennom å være brobyggere, rollemodeller og synliggjøre verdier i tjenestene. Hun viste blant annet til 100 råd som fremmer recovery - en veileder for psykisk helsepersonell, skrevet av Mike Slade og oversatt av NAPHA. Heftet tar utgangspunkt i to overbevisninger:
Videre snakket Steffensen om Feedback informerte tjenester og hvordan dette kan bidra til å utvikle både tjenesteyter og tjenestetilbudet.
Deltakerne på arbeidsseminaret delte raust av sine erfaringer i ulike gruppeoppgaver. Blant annet reflekterte de over egne verdier og holdninger i praksis og hva disse verdiene betyr for praksisutøvelsen. Dette er sentralt i utviklingen av en recoveryorientert tjeneste, og bidrar til at man blir mer bevisst på hvilke ressurser, styrker og erfaringer de selv har - erfaringer og styrker som også kan komme brukeren til gode. Dette er noen av problemstillingene som ble diskutert:
Lene Gregersen ved Psykiatrisk legevakt i Porsanger (PIP) fortalte at Porsanger kommune i dag har i underkant av 4 000 innbyggere, og at tall fra folkehelseprofilen tyder på at de har en overrepresentasjon av psykiske lidelser. Gregersen fortalte at Porsanger ligger signifikant dårligere an enn landet som helhet når det gjelder psykiske lidelser, særlig blant unge.
Videre beskrev hun situasjonen i 2016 og at legetjenesten i Porsanger i stor grad ble drevet av tilfeldige vikarer. Mange av vikarlegene kunne ikke norsk og hadde manglende kunnskaper om psykiatri og lov om psykisk helsevern. De kjente heller ikke til rutiner for innleggelse av denne pasientgruppen.
-Vi som jobber i tjenesten opplevde at pasienter med rus og/eller psykiatriutfordringer ikke fikk tilfredsstillende behandling, og at pasientene følte at de ikke fikk hjelp, fordi de ble avvist når de tok kontakt, sa Gregersen.
Hun fortalte om at innleggelser som de av erfaring visste kunne vært gjort i samarbeid med pasient og pårørende, ble gjennomført med bruk av tvang Og videre at de som jobbet i tjenesten for rus og psykisk helse ble kontaktet av ulike samarbeidspartnere om at de stadig opplevde trusler på telefon fra denne pasientgruppen.
Gregersen viste også til at legene følte at de brukte mye tid og ressurser på pasienter med rus og psykiske lidelser.
Dette førte til at prosjektet Psykiatrisk legevakt i Porsanger (PIP) ble etablert 18. januar 2017, med midler fra Fylkesmannen. Midlene ble tildelt som et ledd i å stabilisere og rekruttere på legesiden, en suksess som Porsanger kommune har valgt å drifte videre foreløpig.
Psykiatrisk legevakt er et støttetilbud til etablert legevaktstjeneste og er bemannet av psykiatrisk sykepleier som gir et akuttpsykiatris tilbud fra torsdag klokken 15.00 til mandag morgen klokka 08.00 av psykiatrisk sykepleier med hjemmevakt.
PIP`s spesialkompetanse:
PIP følger pasienter tett opp i sin tjeneste, og pasienten vet at det er noen kjente på PIP som kan kontaktes dersom det blir en akutt krise i livet, fortalte Gregersen. Pårørende og/eller samarbeidspartnere har også kjennskap til PIP og vet at PIP også kan gi støtte til pasienten, veiledning til de som er rundt og evt. følge pasienten med rutefly ved innleggelse om nødvendig.
Pasienten følges opp av PIP og får videre tett oppfølging av kommunal psykisk helsetjeneste i etterkant.
"Slik sett kan PIP`s arbeid utgjøre et alternativ til en tvangsinnleggelse ,eller at vakthavende lege måtte brukt helga på det som PIP gjorde", sa Gregersen.
Lene Gregersen påpekte at kommunal psykisk helsetjeneste i Porsanger ikke har vaktordning, men er behjelpelig om de har mulighet til dette i akutte situasjoner også utenom ordinær arbeidstid.
Hun viste til at de har laget en egen Håndbok for Psykiatrisklegevakt i Porsanger kommune, hvor det blant annet beskrives hvordan mottak av psykisk syke i Porsanger skal organiseres, og hva møtet med pasienten skal ta stilling til.
Gregersen viste til at pasienter med rus og/eller psykiske lidelser har fått et bedre tilbud ved at:
Gregersen pekte på noen utfordringer som at de ikke har fått etablert dette fast slik at det er bakt inn i stillingen til de ansatte, samt at det er mye dugnad ved sykdom. Samtidig mente hun at;
Gregersen fortalte at de har større stabilitet i vikarpoolen deres, og tilbakemeldinger som viser at PIP er en viktig årsak til at vikarene ønsker å komme tilbake.
Gregersen avsluttet med å ta fram noe av det de har fått høre fra brukerne av PIP:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?