OECD påpekte i 2014 at en av hovedutfordringene i psykisk helsetilbudet i Norge er mangler i tilbud til personer med milde og moderate psykiske helseutfordringer (Helsedirektoratet, 2015). Samtidig slår Primærhelsemeldingen (2015) fast at det er bred politisk enighet om at de kommunale psykisk helse- og rustjenestene ikke er tilstrekkelig utbygd, og tilbudet til personer med lettere og moderate plager trekkes særlig frem.

Det  nye fagheftet fra NAPHA, God hjelp når det trengs - Lavterskeltilbud i kommunene til voksne med lettere psykisk helse og rusutfordringer belyser hvordan kommunene kan utvikle slike tjenester.

Se helseminister Bent Høie mottar heftet. 

Tilbudene bør gis i kommunene

Veilederen Sammen om mestring anbefaler at kommunen har hovedansvaret for å gi tilbud til personer med psykiske helseproblemer eller rusmiddelproblemer som forventes å bli milde og kortvarige. Dette er i tråd med prioriteringsveilederen for psykisk helsevern (Helsedirektoratet, 2015b) som skriver at lettere tilstander av angst og depresjon kan håndteres i førstelinjetjenesten, og at slike utfordringer i utgangspunktet ikke gir rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Vårt hovedmål med dette fagheftet er å gi eksempler på hvordan kommunene kan bygge opp gode lavterskeltilbud til mennesker med lettere og moderate psykisk helse- eller rus utfordringer. Mange av de som strever med slike utfordringer vil bli bedre av seg selv, ved hjelp av personer i sitt nettverk eller sin fastlege. Slik er det imidlertid ikke for alle. Lett tilgjengelige lavterskeltilbud nært der folk bor, med kort ventetid og god kvalitet, er derfor viktig for innbyggernes helse. Dette gir også mulighet for minst mulig inngripen i personens hverdagsliv, inkludert skole, jobb, familie og nettverk.

Store forskjeller mellom kommunene

Det er store forskjeller i tilbudet til denne gruppen i norske kommuner. Størrelsen på kommunen, tilgangen på fagkompetanse og økonomiske ressurser vil sammen med politisk vilje være sentrale faktorer når en skal bygge et godt tilbud. Vi ser at noen psykisk helse- og rustjenester ikke har et tilbud rettet mot personer med lettere og moderate utfordringer, mens andre har et bredt og godt tilbud.

Sammen om mestring anbefaler at kommunene tilbyr et variert utvalg av lavterskeltilbud. Det vil være større muligheter til å gi brede tilbud i en stor kommune enn i en liten. Samtidig finnes det – blant annet i dette heftet – eksempler på at psykisk helse- og rustjenestene i mindre kommuner kan gi et bredere tilbud ved å samhandle tett med andre aktører i egen kommune eller ved å inngå interkommunale samarbeid.

Det å benytte seg av frivillige organisasjoner, brukerorganisasjoner eller for eksempel Selvhjelp Norge vil også kunne bidra til økte muligheter.

Behov for tverrfaglig tjenestetilbud

Psykisk helse- og rustjenestene skal dekke et stort spekter av utfordringer, som angst, depresjon, søvn- og rusutfordringer. De skal bistå pårørende, personer med flyktningebakgrunn, mennesker som har opplevd vold og overgrep, og andre som av ulike grunner står i en livskrise, og de skal yte tjenester til alle aldersgrupper.

Bred faglig kompetanse i tjenestene er nødvendig for å møte de mange ulike utfordringene. En sosionom kan noe en psykolog ikke kan, en psykolog har annen kompetanse enn en psykiatrisk sykepleier, og den psykiatriske sykepleieren kan noe annet enn en fysioterapeut. Slik fortsetter det, og skal en tilby et bredt og godt tjenestetilbud, må en også ha et flerfaglig tilbud. 

Grupper og kurs når flere

Mange av psykisk helse- og rustjenestene vi har vært i kontakt med, har i tillegg til individuelle samtaler også tilbud om kurs og grupper av ulik art. Dette er et viktig grep for å nå en større del av målgruppen.

Et bredt tilbud med ulike kurs eller grupper vil både kunne være ressursbesparende for den enkelte kommune, og ikke minst gi personer et tilbud spisset mot deres utfordringer. Det vil hverken være mulig eller ønskelig at alle med lettere utfordringer tilbys individuelle samtaler.

Også nettbaserte, digitale tilbud kan være ressursbesparende, effektivt og nyttig.  Det er et av tilbudene som trekkes frem som viktige virkemidler i Folkehelsemeldingen (2015), i likhet med Rask psykisk helsehjelp og videre rekruttering av psykologer til kommunale helse- og omsorgstjenester. Alle disse blir nærmere omtalt i heftet.

Gode tjenester forebygger

Mange norske kommuner har allerede et godt tilbud til personer med lettere utfordringer. Bare et lite utvalg presenteres her. Vi håper likevel du finner informasjon og eksempler som kan være nyttige for utviklingen av tilbudet i nettopp din kommune.

Gjennom bedre utbygde tjenester er vi overbevist om at en tar et langt og viktig steg mot redusert sykefravær, bedre folkehelse og forebygging av større utfordringer. Kommunale psykisk helse- og rustjenester er også en viktig aktør i arbeidet for å redusere sosiale problemer og bedre barns oppvekstvilkår. Potensialet for forebygging er stort.