Psykisk helse- og rustjenesten i Molde kommune, Ressurstjenesten, har over flere år vært opptatt av å gi et godt tilbud til personer som har opplevd vold i nære relasjoner.
HJELPER MENNESKER UTSATT FOR VOLD: F. v. Jannie Rasmussen, Ragnhild Naas og Inge Johan Baadnes. FOTO: Kristin Trane/NAPHA
HJELPER MENNESKER UTSATT FOR VOLD: F. v. Jannie Rasmussen, Ragnhild Naas og Inge Johan Baadnes. FOTO: Kristin Trane/NAPHA
Ressurs for fagpersoner som møter mennesker berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk
Bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid
Fem RVTS i Norge, fordelt på region øst, sør, vest, midt og nord
Finansiert av Helsedirektoratet
For å få til dette har de blant annet satset på kompetanseheving og samarbeid med RVTS, Krisesenteret i Molde og Senter mot incest og seksuelle overgrep.
Molde kommune har som en av ti kommuner, i samarbeid med blant annet Krisesenteret i Molde og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), skrevet en interkommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner. Denne har som mål å forebygge, avdekke og stoppe vold i nære relasjoner, i alle aldersgrupper.
Både Krisesenteret i Molde og Ressurstjenesten mener planen har gitt kommunen et viktig løft, og at den er godt forankret i kommunen. De trekker frem at planen har blitt et viktig dokument i de enkelte tjenestene, og at den dessuten har bidratt til et bedre samarbeid både på systemnivå og opp mot den enkelte bruker. De forteller at de i økt grad tematiserer vold i nære relasjoner i møte med brukere og samarbeider om informasjon og oppfølging, ut fra den enkeltes behov.
– Handlingsplanen hjelper oss i riktig retning og bevisstgjør oss på hva vi skal fokusere på når det gjelder personer som har opplevd vold i nære relasjoner. Denne planen ligger virkelig ikke i en skuff, sier fagutvikler i Ressurstjenesten, Inge Johan Baadnes.
Begge instansene trekker frem RVTS som nyttige i dette arbeidet.
– Den kompetansehevingen de har bidratt med i regionen vår, har gitt hele hjelpeapparatet en unik mulighet for bedret handlingskompetanse. Her har handlingsplanen og RVTS vært viktige, sier leder for Krisesenteret i Molde, Ingrid Horsgård.
Også Senter mot incest og seksuelle overgrep Møre og Romsdal har vært, og er, sentralt i arbeidet med handlingsplanen. For Ressurstjenesten er også det en viktig samarbeidsaktør.
– Vi har hatt samarbeid med dem over flere år. De har en spisskompetanse på seksuelle overgrep som er nyttig for både oss og brukerne. Vi kan slå på tråden til dem for å be om råd eller dra innom sammen med en bruker med behov for deres tjenester. Dette ser vi er nyttig for brukerne, sier leder for avdeling forebygging og tidlig innsats, Jannie Rasmussen.
Ressurstjenesten og Krisesenteret forteller at de ofte ringer hverandre for å drøfte problemstillinger, og sammen er de et bindeledd for brukere med behov for kontakt med begge tjenestene. Felles fagdager trekkes frem som nyttig for samarbeidet. Horsgård sier fagdagene bidrar til en økt felles faglig forståelse, at de gir en unik mulighet til å bringe aktuelle problemstillinger på banen i et forum med mulighet for drøfting. En bygger opp nettverk og ned terskelen for å ta kontakt.
– Det er Ressurstjenesten som er spesialister på rus og psykisk helse, mens vi har spisskompetansen på vold. Det at vi har felles fagdager og tett kontakt, gjør at vi finner gode løsninger sammen. Det er så godt at det finnes noen next door som kan noe vi ikke kan så godt, noe som er viktig og som vi trenger. Da kan vi finne løsninger og muligheter vi alene ikke finner, fortsetter hun.
Rasmussen er opptatt av den konkrete betydningen de ser at dette har for brukerne.
– Terskelen for å ta kontakt begge veier er veldig lav, og dette gjør det mye enklere. Vi vet hva vi kan forvente, og dette gjør at vi har noe mer og bedre å tilby brukerne. De ser at vi drar inn Krisesenterets spisskompetanse ved behov, og mange gir tilbakemelding om at det gjør at de føler seg tatt på alvor, at vi virkelig har lyttet til dem.
Ett av tiltakene i handlingsplanen var at Ressurstjenesten og Krisesenteret i Molde skulle underskrive en samarbeidsavtale. Det har de gjort, og begge tjenestene mener dette har vært med på å forsterke samhandlingen mellom dem.
– Samarbeidsavtalen er viktig, og den sier noe om hva vi kan forvente av hverandre. Med brukerne i fokus og overlappende problemstillinger er det å få en felles faglig forståelse avgjørende for et godt samarbeid, sier Horsgård.
Ressurstjenesten, som har ansatte med både medisinsk, psykologisk og sosialfaglig bakgrunn, har over flere år jobbet med vold i nære relasjoner. De forteller at alle som jobber med personer med lettere og moderate psykiske eller rusutfordringer, har god kompetanse og kultur for å snakke med brukerne om dette.
– Vi tematiserer dette i samtaler med brukerne, og har en kultur for å spørre. Og det bør vi jo ha når vi jobber med psykisk helse og rus og vet hvor mange som har opplevd vold selv eller utsatt andre for vold. Begge grupper trenger et godt tilbud, understreker Rasmussen.
Videre har alle politidistrikt et eget støttesenter for kriminalitetsutsatte. Nylig åpnet dette senteret for Møre og Romsdal politidistrikt, og Ressurstjenesten og støttesenteret har allerede avtalt samarbeidsmøte.
– Dette er et tilbud vi trenger og ser frem til å samarbeide med. Vi har hatt flere saker hvor jeg har tenkt at det ville vært til stor hjelp om det hadde eksistert et slikt senter. Når en ung jente for eksempel har opplevd overgrep, kan vi gi henne et tilbud hos oss, men vi kan ikke fortelle henne om hvordan en rettsak vil foregå, eller gi henne informasjon og veiledning rundt det å anmelde, for eksempel, sier Rasmussen.
Ressurs for fagpersoner som møter mennesker berørt av vold, seksuelle overgrep, traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk
Bidrar til kompetanseheving gjennom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid
Fem RVTS i Norge, fordelt på region øst, sør, vest, midt og nord
Finansiert av Helsedirektoratet
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?