Housing First Bergen skårer høyt i måling på troskap til modellen Housing First. Nå er resultatet publisert internasjonalt tidsskrift.
AKTUELT: -Vi ser ar at brukere i Housing First prosjekter som har høy troskap til modellen, lettere blir boende i boligene sine enn andre. De får også en bedre recovery-prosess, sier Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth, faglig rådgiver i NAPHA. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
AKTUELT: -Vi ser ar at brukere i Housing First prosjekter som har høy troskap til modellen, lettere blir boende i boligene sine enn andre. De får også en bedre recovery-prosess, sier Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth, faglig rådgiver i NAPHA. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth er forfatter av artikkelen, som er del av en studie av ti Housing First-prosjekter i Europa og USA. Artikkelen er nå publisert i tidsskriftet European Journal of Homelessness.
-Det er spennende og ærefullt at forskere fra andre land vil vite hvordan vi jobber med Housing First (HF) i Norge. Vi tror kanskje at vi i Norge alltid skal lære av andre. Men i Housing First viser det seg at det er motsatt, andre vil lære av oss, sier Fjelnseth, som er faglig rådgiver i NAPHA.
Det er i dag 21 HF-prosjekter i Norge. NAPHA erfarer at mange av disse er av svært god kvalitet.
-Mange er veldig opptatt av å arbeide så nært opp til den originale modellen som mulig, sier Fjelnseth.
I artikkelen «A Mixed Method Study of the Fidelity of the Bergen Housing Programme in Norway to the Pathways to Housing Model» har hun sett på i hvilken grad Housing First i Bergen klarer å vise troskap til Housing First-modellen.
I 2013 rapporterte den irske forskeren Ronni Greenwood at det var en høy grad av fidelitet (troskap til modellen) i flere lands HF-program. I sin studie hadde hun sett nærmere på HF i Portugal, Frankrike, Nederland, Skottland, Irland og Finland.
Greenwood fant både «hemmere og fremmere» av fidelitet i studien. Dette dannet grunnlag for en ny studie om fidelitet, der NAPHAs materiale inngår. I den nye studien er flere europeiske land, samt USA og Canada inkludert.
Norge kom med i studien, etter at Roberto Bernad, en av gjesteredaktørene i European Journal of Homelessness, spurte om NAPHA kunne skrive en artikkel om bruk av fidelitetsskalaen i de norske HF-prosjektene.
-Helt siden NAPHA startet, har vi jobbet med å spre kunnskap om HF, forteller Fjelnseth.
-Vi har hyppig kontakt med HF-prosjekt i andre land, og deler kunnskap både i og utenfor landets grenser. Det var artig å få denne forespørselen.
HF-teamet i Bergen sa seg villig til å være pilot for fidelity-målingen i Norge.
-Fidelity-skalaen har en manual for intervju og skåring. Skalaen er utarbeidet av forskere, brukere og praktikere ved Pathways, organisasjonen som Sam Tsemberis grunnla i USA, forklarer Fjelnseth, som sørget for å oversette og modifisere den til norsk kontekst.
-Jeg hadde god hjelp av teamet i Bergen, for å få det til.
Samme fremgangsmåte eller «protokoll» ble brukt i alle prosjektene forskningen foregikk. Man gjennomførte en analyse, via et spørreskjema som ble sendt til teamene. Etterpå gjorde man flere intervjuer, som identifiserte barrierer og tilretteleggere for fidelitet.
Bergen HF fikk en skår på 3.7, noe som defineres som høy fidelitet til programmet.
-Undersøkelsen vi gjorde støtter opp om tidligere resultater, som viser at brukere i Housing First-prosjekter med høy troskap til modellen, lettere blir boende i boligene sine enn andre, sier Fjelnseth.
-Man ser også at brukere i Housing First-prosjekter med høy troskap til modellen får en bedre recovery-prosess.
Fjelnseth forklarer at HF i Bergen har vært bevisst på å følge prinsippene i den opprinnelige modellen tett, helt siden oppstarten.
-Dette har de gjort ved å ha et tverrfaglig team, og ved ikke å stille krav om rusfrihet, eller «maks antall ganger» deltakerne kan få ny bolig.
-I tillegg inkluderer de deltakerne i prosessen hele veien. Bergen HF har også erfaringskonsulent i teamet sitt.
Hun har inntrykk av at det internasjonale HF-miljøet lar seg imponere av allsidigheten i de norske HF-programmene.
-Eksempelvis er en av de ansatte i Bergen både snekker og sosionom. Jeg tror at folk som leser artikkelen lar seg inspirere av hvordan det norske velferdssystemet er bygd opp. I Norge er det ofte godt samarbeid mellom ulike tjenester som NAV, psykisk helse, leger, spesialisthelsetjeneste osv. Dette er noe vi kanskje glemmer i hverdagen.
Ifølge Fjelnseth får HF-team i Norge og NAPHA ofte får besøk av delegater fra andre land.
-De vil lære av hvordan vi i Norge jobber med HF. Samtidig som det er lett å se fordelene vår velferdsmodell har, i kampen mot hjemløshet, er det også her utfordrende å få bukt med inngrodde tankesett, sier Fjelnseth.
-Dette kan være ideer som at brukere skal «lære seg å bo», eller «gjøre seg fortjent til en bolig». Så alt er ikke bare velstand i Norge, heller.
I arbeidet med artikkelen har hun fått god støtte av det internasjonale nettverket.
-Mye har blitt diskutert på Skype. Det er også enkelt å kommunisere med grunnleggeren av HF, Sam Tsemberis, sier Fjelnseth, som opplever at det internasjonale HF-miljøet er veldig åpent, og at ingen holder på sitt.
-Man deler villig vekk, både kunnskap og ressurser. Det er mye jobb å skrive en slik artikkel, og mange formelle krav som skal oppfylles.
Hun forteller at utviklerne av skåringsverktøyet heller ikke er opptatt av å tjene penger på det. -Verktøyet er gratis å bruke. Det er ingen lisenser, sier Fjelnseth.
Studien, der Fjelnseths artikkel inngår, presenterer funn fra ti ulike HF program spredt på ni land: Belgia, Frankrike, Frankrike, Italia, Norge, Portugal, Spania, USA og Canada. Noen har stilt spørsmål ved om det går an å bruke en skåringsmodell som ble laget i USA, i de andre landene.
-Men dette har fungert godt, sier Fjelnseth.
-Noen spørsmål måtte modifiseres, men de fleste spørsmålene er gyldig for alle land og ulike velferdssystem. Det handler mye om brukerinvolvering og recovery-tenkning.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?