«Det er meg det gjelder» er en kvalitativ studie av hvordan fem deltakere i Housing First i Trondheim kommune beskriver sin opplevelse av tilbudet og hvordan dette påvirker opplevd livskvalitet.
AKTUELT: -Selvbestemmelse ser ut til å være avgjørende, både for opplevelse av god livskvalitet og for å trigge motivasjon og et ønske om utvikling i livet. Men isolasjon er en utfordring for Housing First-brukerne, sier psykologistudent Kristin Tange Harbø. (Ill.foto: colorbox.com).
AKTUELT: -Selvbestemmelse ser ut til å være avgjørende, både for opplevelse av god livskvalitet og for å trigge motivasjon og et ønske om utvikling i livet. Men isolasjon er en utfordring for Housing First-brukerne, sier psykologistudent Kristin Tange Harbø. (Ill.foto: colorbox.com).
Kristin Tange Harbø går siste året på profesjonsstudiet i psykologi ved NTNU og er for tiden i hovedpraksis. Hun blir autorisert psykolog sommeren 2019.
-Jeg ble introdusert for recoveryperspektivet gjennom samfunnspsykologi på studiet. Parallelt med dette ble jeg kjent med Housing First, gjennom et kvalitativt prosjekt knyttet til implementering av denne metoden i Trondheim kommune, forteller Harbø.
Sommeren 2017 jobbet hun som miljøterapeut i en recovery-orientert tjeneste i Eidsvoll kommune, med ambulerende miljøarbeid til mennesker med psykiske utfordringer og/eller rusproblematikk.
-Denne praktiske erfaringen gjorde meg nysgjerrig på hvordan det oppleves for menneskene som deltar i slike kommunale tilbud. Jeg ble spesielt nysgjerrig på hvordan dette har betydning for den livskvaliteten de opplever, og fant ut at jeg ønsket å lære mer om sammenhengen mellom recovery og livskvalitet hos Housing First-brukere. Dermed ble det temaet i masteroppgaven min på studiet.
Studien er basert på to forskningsspørsmål: 1) Hvordan beskriver deltakerne i Housing First i Trondheim kommune sin opplevelse av tilbudet? 2) Hvordan beskriver deltakerne at Housing First i Trondheim kommune påvirker opplevd livskvalitet?
-Jeg gjennomførte semistrukturerte intervju av fem deltakere. Jeg hadde en åpen tilnærming med fokus på å la informantene fortelle fritt om sin opplevelse, i tillegg til selv å definere hva de personlig legger i god livskvalitet.
-Det var viktig for meg at dette ikke skulle handle om en evaluering av Housing First, men en utforsking av subjektiv opplevelse. Jeg la derfor lite føringer på tema, forklarer Harbø.
Datamaterialet ble senere analysert tematisk. I analysen ble tre temaer identifisert: 1) Å være herre over eget liv. 2) Å oppleve stabilitet og trygghet i livet. 3) Å oppleve muligheter, ønsker og motivasjon.
-Disse temaene dannet samlet grunnlag for å besvare de to problemstillingene. Resultatene ble drøftet i lys av recoveryperspektivet, livskvalitetsteori, selvbestemmelsesteori og teori på sosial støtte, forteller Harbø.
Resultatene indikerer at opplevelse av å få bolig, opplevelse av selvbestemmelse, og praktisk og relasjonell støtte fungerer stabiliserende og trygghetsskapende for deltakerne.
-Med dette som grunnlag ser Housing First også ut til å trigge motivasjon og framtidstanker i deltakerne.
-Jeg så også at relasjonen brukeren har til oppfølgeren kan fungere som funksjonell sosial støtte. Å ha en stabil og empatisk relasjon i livet bidrar til følelse av tilhørighet. Housing First-modellen ser ut til å legge forholdene til rette for en arbeidsallianse som kan bli et grunnlag for å oppnå utvikling for deltakeren, sier Harbø.
Når det gjelder livskvalitet, fokuserer informantene spesielt på betydningen av bolig, mulighet for sysselsetting og opplevelser sammen med andre. Samt å kunne være seg selv, mulighet til å delta i egen prosess, tilpasse seg egen situasjon og håp om rusfrihet.
-Informantene gir fortsatt uttrykk for å oppleve vansker i livet, spesielt knyttet til opprettholdelse av rusfrihet og utvidelse av sosiale nettverk, forklarer Harbø.
Her beskrives stigma som en barriere og noe som ser ut til å påvirke livskvalitet.
-Til tross for dette tydeliggjør funnene totalt sett hvilken betydning Housing First har på deltakernes opplevde livskvalitet, gjennom stabilitet, trygghet og fokus på selvbestemmelse.
Harbø tror at økt kunnskap om hva deltakergruppa mener er viktig for livskvalitet, kan gi en mer grundig forståelse av recovery-prosessen.
-Dette har betydning for hva de ansatte bør ta hensyn til i oppfølgingen, og er viktig kunnskap å ha med seg når man tilpasser tilbudet.
I analysen fant Harbø at oppfølger kan forstås som en beskyttende faktor.
-Jeg synes det er et viktig funn. Det ser ut til at en meningsfull og trygg relasjon til oppfølger til en viss grad kan kompensere for et manglende sosialt nettverk. Relasjonen skaper grobunn for videreutvikling, og gir deltakeren en trygghet i livet som har stor betydning for hvordan de mestrer hverdagen.
-I tillegg indikerer funnene hvordan selvbestemmelse er helt avgjørende, både for opplevelse av god livskvalitet og som en grunnstein i å trigge motivasjon og ønske om utvikling i livet.
-Funnene mine bygger videre på annen forsking, som viser at stigma er en vedvarende utfordring, og at sosial isolasjon fortsatt er et gjennomgående tema for mange. Dette til tross for at metoden innebærer et fokus på sosial inkludering.
-Dette er et tankekors som jeg tenker er sentralt i videreutvikling av metoden.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?