-Still spørsmål, vær nysgjerrig, kritisk og bruk humor rundt religion. Da tar man folk på alvor, og slik kan man forebygge radikalisering og utenforskap, mener Faten Mahdi (24).
TRÅKKE PÅ TÆR: Faten Mahdi, kjent fra blant annet NRK-serien Faten tar valget, mener både fagpersoner i skoler, politi, psykisk helsetjenester, samt folk flest, må våge å tråkke på noen tær. Her på erfaringskonsulent-konferansen Sterkere sammen i Oslo 19. november. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
TRÅKKE PÅ TÆR: Faten Mahdi, kjent fra blant annet NRK-serien Faten tar valget, mener både fagpersoner i skoler, politi, psykisk helsetjenester, samt folk flest, må våge å tråkke på noen tær. Her på erfaringskonsulent-konferansen Sterkere sammen i Oslo 19. november. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-I Norge er man nesten blitt litt intolerante for det å tro. Det er flaut for mange å tro, ikke minst kristne ungdommer, og de skjuler det. Tenk om man kunne snakke med læreren sin om religiøse spørsmål man grubler på. Det er det lite rom for, mener Mahdi.
Hun be kjent fra programmet Faten tar valget, som mottok 6000 klager mot hennes hijab-bruk allerede før det var kommet på lufta.
-Jeg oppdaget at folk bare ser hijaben, ikke personligheten min. Jeg hadde gått med den fra jeg var åtte år, tenkte aldri mye på den. I dag handler den om identitet, og en sta jente som ikke vil ta den av når alle andre forteller at jeg skal ta den av, sier hun.
Selv ble hun radikalisert i slutten av ungdomsårene.
-Jeg fikk beskjed om at jeg var vantro, fra en som tilhører den andre grenen av islam. Det skapte et stort hat i meg, og et ønske om å vise at jeg hadde rett og alle andre feil, forteller Mahdi.
Hun reiste til Irak, hvor familien kommer fra, for å lese og bli mer overbevist. En imam der satte henne imidlertid på andre tanker.
-Han lyttet til det jeg hadde å si, og gjorde meg samtidig oppmerksom på at sunnier og shiaer ba sammen i moskeen jeg var i. Og han spurte hvordan en 18-åring kunne komme og ha alle svarene på ting en hel muslimsk verden har lurt på i 1400 år. Jeg ble deradikalisert på 15 sekunder, sier hun.
Hun etterlyser en mer uforsiktig tilnærming til å snakke om religion i Norge.
-I de fem årene jeg har jobbet for å forebygge ekstremisme har jeg blitt invitert kun en gang til en moské. Skal vi komme videre må de utfordrende tankene få komme frem, man må få stille kritiske spørsmål. Alle spørsmålene mange har inni seg må få komme, og kunne diskuteres fordomsfritt uten å bli holdt nede av fordømmelse, ser hun.
Hun mener at både fagpersoner i skoler, politi, psykisk helsetjenester, samt folk flest, må våge å tråkke på noen tær.
-Man er så redde for å si noe feil, såre eller provosere. Få rasistkortet slengt etter seg. Dette må vi komme forbi og våge mer, er hennes ønske.
Mahdi snakket om dette temaet på en konferanse for erfaringskonsulenter innen psykisk helsetjenestene, i Oslo 19. november.
-Jeg tror også erfaringskonsulenter kan kjenne på det samme, at ingen tør å stille kritiske spørsmål til en. For å bli likeverdig og inkludert må man møtes med kritiske spørsmål, mener hun.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?