Akutteamet for rus og psykisk helse i Drammen kommune kan økes fra 6 til 30 ansatte på kort varsel ved behov.
STOR KOMMUNE: Drammen er Norges sjuende største kommune med sine over 100 000 innbyggere, etter sammenslåing med tidligere Nedre Eiker og Svelvik. Mange frivillige har meldt at de hjelper til ved behov under koronakrisen, også i psykisk helse- og rustjenestene. FOTO: Drammen kommune.
STOR KOMMUNE: Drammen er Norges sjuende største kommune med sine over 100 000 innbyggere, etter sammenslåing med tidligere Nedre Eiker og Svelvik. Mange frivillige har meldt at de hjelper til ved behov under koronakrisen, også i psykisk helse- og rustjenestene. FOTO: Drammen kommune.
-Dette er ansatte i øvrige psykisk helse- og rustjenester i kommunen som i disse dager gjennomgår et opplæringsprogram der blant annet smittevernsarbeid er sentralt, sier rådgiver innen psykisk helse- og rustjenesten i Drammen kommune, Liv Elisabeth Havnerås.
I tillegg var kommunen tidlig ute med å rekruttere frivillige.
-Vi har en større pool av frivillige, som har blitt intervjuet og som plasseres ut fra kvalifikasjoner og behov. Dette er i stor grad folk med helse- og sosialfaglig bakgrunn, men også mange studenter og andre yrkesgrupper som kan gjøre en verdifull jobb for innbyggerne, sier Havnerås.
De frivillige ble skaffet via kommunens intranett, og nettsiden.
-Kommunen var tidlig ute, og vi er godt fornøyd med at mange ønsker å stille opp dersom behovet skulle komme, sier Havnerås.
Foreløpig er ingen personer som følges opp av psykisk helse- og rustjenesten rapportert smittet av korona. Drammen er Norges sjuende største kommune, med over 100 000 innbyggere etter sammenslåing med tidligere Nedre Eiker og Svelvik. De ønsker å være godt forberedt.
-Derfor har vi, innenfor psykisk helse- og rusarbeid, etablert et fleksibelt helseteam, som kan utvides raskt ved behov. Mange av personene de følger opp har også tilleggsproblematikk etter et langt liv med rus, og er gjerne i risikosonen for komplikasjoner dersom de skulle bli smittet. En del har også mye kontakt med hverandre, slik at faren for smittespredning er stor hvis en blir smittet, sier Havnerås.
Akutteamet for rus og psykisk helse, som i dag følger opp denne gruppen, deler ut rent utstyr og LAR-medisiner, sørger for matpakke ved behov, sårstell og har også ansvar for tjenester inn i fengselet.
-De seks ansatte i dette teamet har en stor kontaktflate, og det fleksible helseteamet vårt utgår derfra. Helt konkret har vi sagt at får vi mer enn tre smittede blant de som teamet følger opp, så vurderer vi utvidelse, sier hun.
De ser for seg å jobbe i team på to og to ansatte per person de følger opp.
-Denne måten å jobbe på har med smittevernprosedyrer å gjøre, og for å kunne gi god hjelp både somatisk og psykisk når de har blitt smittet og syke og vi gir tjenesten hjemme hos bruker, sier hun.
De har laget ulike scenarier.
-Vi har regnet ut at vi kan klare oss ved å flytte på eksisterende ressurser frem til at rundt 40 prosent av de ansatte er smittet. Etter det må vi ta inn frivillige, som vi er heldige å ha mange av, sier Havnerås.
De frivillige vil i tilfelle få et midlertidig ansettelsesforhold i kommunen.
-De aktuelle har vært gjennom intervjuer og forberedelser, og vil få lokal opplæring der de i tilfelle skal være. Om de for eksempel skal jobbe i en bolig for den aktuelle målgruppen blir de opplært i rutiner, å dokumentere, gjort kjent i lokalene og med hver bruker de skal følge opp, branninstrukser også videre, sier hun.
Hun forteller at kommunen har opprettet to nye hjelpetelefoner.
-Vi har en bekymrings- og veiledningstelefon rettet mot barn og en mot voksne. Jeg har selv sittet i den, og det er varierende hvor mange som ringer. Vi har nettopp startet og tror telefonene blir mer brukt når tilbudet er mer kjent og behovet øker. Vi som svarer i telefonen har god oversikt og kan svare bredt. Telefonen er et supplement til de etablerte hjelpetelefonene som vi erfarer har stor pågang, sier Havnerås.
Folk ringer om et bredt spekter av bekymringer.
-Det kan være det å være alene med barn og ha bekymringer knyttet til det. Andre ringer om redsel for å bli smittet. Noen opplever ensomhetsproblematikk og bekymring for psykisk helse, og noen har praktiske spørsmål, sier hun.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?