-Under en krise tar ikke de som trenger hjelp kontakt selv. Tjenestene vet i stor grad hvem de er, og bør aktivt tilby psykososial støtte.
ALENE MED TANKENE: -Isolasjon er mat for psykiske problemer, og det at tjenestene er aktive og tar kontakt nå vil ha stor betydning, mener psykiater ved NKVTS, Grete Dyb.
ALENE MED TANKENE: -Isolasjon er mat for psykiske problemer, og det at tjenestene er aktive og tar kontakt nå vil ha stor betydning, mener psykiater ved NKVTS, Grete Dyb.
Det mener Grete Dyb, psykiater og forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun var blant annet med på å planlegge og evaluere oppfølgingen av rammede både ved tsunamikatastrofen i 2004 og terrorangrepene i 2011.
-Det vi er bekymret for nå er at covid 19-pandemien er i ferd med å utvikle seg til en psykososial krise. Grunnen til det er at mange av tiltakene som må settes i verk på grunn av smittevernsituasjonen kan gjøre at vi får mange sårbare grupper, sier Dyb.
Hun viser til at skole, barnehager, barnevern, BUP-tjenester, psykisk helse- og rustjenester for voksne og frivillige organisasjoner til sammen har nokså god oversikt over hvem som er de mest sårbare.
-Av 2000 på listen til en fastlege for eksempel, er det kanskje 50 man er bekymret for. Da må ikke fastlegen sitte og vente, men ta kontakt både direkte med pasienter og med andre tjenester som kan bistå, mener Dyb.
Hun viser til at situasjonen nå oppfordrer folk ekstra til passivitet, fordi man skal unngå kontakt for å hindre smitte.
-Passivitet fra tjenestene vil da forverre passiviteten og isolasjonen disse gruppene nå kan oppleve. Tjenestene må bruke kunnskapen sin om målgruppene og ta kontakt. Erfaringene fra tidligere krisesituasjoner viser at dette er svært viktig. De tar i liten grad kontakt selv, også de som opplever å ha det virkelig ille, sier Dyb.
Hun mener mange ikke vet helt hva de trenger, og hvem de kan kontakte.
-Da blir man passivisert, og alene med å håndtere problemene sine. Mange brukere og pasienter har for eksempel misforstått råd, og tror de ikke kan gå utenfor døra, sier hun.
Dyb oppfordrer også hjemmetjenestene til å være ekstra oppmerksomme på eldre, og gjerne samarbeid med psykisk helsetjenester.
-Eldre er nå både i risikogruppen for å bli svært dårlige av viruset, og samtidig blir mange mer ensomme når de må holde seg isolert. Isolasjon er mat for psykiske problemer, og det at tjenestene er aktive og tar kontakt nå vil ha stor betydning, mener Dyb.
Foruten de som er sårbare fra før mener hun at også de som nå mister levebrødet sitt er viktige å følge opp.
-Å miste jobben vet vi er en stor risikofaktor for akutt krise i familiene og blant enslige. Da er det viktig at tjenestene er offensive og på tilbudssiden med for eksempel selvmordsforebyggende arbeid, og viser at her går det an å få hjelp, sier Dyb.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?