Partnervold betydelig ned med gruppeterapi

Partnervold betydelig ned med gruppeterapi

Ny forskning / Publisert: 04. desember 2020.   Endret: 08. desember 2020

Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.

Per

SPURTE PARTNERNE: Også partnerne ble spurt om i hvilken grad voldsutøvelsen var redusert, for å få kontrollert sannhetsgehalten mest mulig. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com

SPURTE PARTNERNE: Også ...

-Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet.

Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med 3.desember.

Nedgang i fysisk, seksuell og psykisk vold 

Den største effekten hadde de som utøvde fysisk vold mot sin partner, noe som gjaldt 85 prosent før behandlingen startet. En stor andel av disse hadde utøvd så mye vold at det førte til skade på partneren sin. Etter avsluttet behandling var andelen som utøvde denne typen vold redusert til 10 prosent. 

Før behandling oppga 60 prosent at de hadde utøvd seksuell vold mot partneren sin. Etter behandling var det nesten ingen som rapporterte dette.

87 prosent oppga at de utøvde psykisk vold, det vil si trusler og nedsettende kommentarer. Her var nedgangen mindre, på 25 prosent.

Spurte partnerne også

Det var først og fremst de som slo som ble spurt om hvor mye vold de utøvde etter et år, men også partner til den som var med i studien ble spurt, for å få kontrollert sannhetsgehalten mest mulig.

Partnerskårene ble slått sammen med klientskåren. Der det var avvik mellom hva partneren og klienten rapporterte, brukte man det av de to svarene svarene som anga mest vold. Dette fordi en vet fra tidligere studier at den som utøver vold har en tendens til å underrapportere.

Kontrollgruppa fikk like godt resultat

125 menn over 18 år deltok i studien. Av disse fikk 67 kognitiv terapi gjennom det som kalles Sinnemestring Brøsetmodellen. De 58 andre deltakerne utgjorde en kontrollgruppe, som fikk mindfulness som behandling.

-Det var viktig for oss at kontrollgruppa i studien også skulle bli tilbudt behandling, og det var tilfeldig at det ble mindfulness, da det var en behandlingsform som ble tilbudt ved Østmarka sykehus ved psykologspesialist Nina Flor Thunold, sier Berg Nesset.

Mindfulness-behandlingen til kontrollgruppa var ikke et tilbud knyttet til vold spesielt, men et kurs for generelle psykiske helseutfordringer. Likevel viste også denne behandlingen seg svært effektiv for å redusere voldsbruk.

-Det er svært interessant å merke seg at mindfulness viste seg å ha like god effekt som kognitiv gruppebehandling, og for begge behandlingsformene viste nedgangen seg å være formidabel i løpet av ett år. forteller Berg Nesset. 

-Viktig bidrag i norsk sammenheng

Det er etter Berg Nessets mening gjort altfor få studier på effekt av behandling på voldsutøvelse. En systematisk gjennomgang av forskning om kognitiv gruppebehandling viste at det kun har blitt gjort seks studier av dette etter 2010. De fleste er gjort i USA eller Canada, og både psykoedukative intervensjoner og en blanding av kognitiv terapi og psykoedukasjon er inkludert i studiene.

-Dette er et viktig bidrag i norsk og europeisk sammenheng, nettopp fordi det meste av forskningen er gjennomført i Canada og USA, og ikke nødvendigvis er overførbar, forteller Berg Nesset. 

Motivasjon ikke nok - må ha hjelp

Brøsetmodellen, som sinnemestringsbehandlingen blir kalt, er en ren kognitiv modell som er terapeutisk rettet. Den har eksistert i 20 år nå, og en mindre, randomisert studie ble gjort for noen år siden, der de som sto på venteliste utgjorde kontrollgruppa. Her fant de også en betydelig reduksjon av fysisk vold, sammenliknet med de som sto på venteliste.

-Kontrollgruppa i denne studien, de som sto på venteliste, hadde minimal reduksjon i voldsatferd. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å være motivert til å slutte med vold. En må ha hjelp, sier Berg Nesset.

Tilbakefall til vold

Andre studier har vist at mange voldsutøvere har tilbakefall innen det første året.

-Vi planlegger faktisk en longitudinell studie, så det er en mulighet for en oppfølgingsstudie som følger opp hvorvidt resultatene holder seg. De som var med i studien har samtykket til at de kan bli spurt igjen senere om bruken av vold, sier Berg Nesset.

-Det hadde også vært interessant med kvinnelige deltakere i en senere studie, avslutter hun.

Les to av studiene i Nessets doktorgradsavhandling:

Cognitive behavioural group therapy versus mindfulness-based stress reduction group therapy for intimate partner violence: a randomized controlled trial

Does cognitive behavioural therapy or mindfulness-based therapy improve mental health and emotion regulation among men who perpetrate intimate partner violence? A randomised controlled trial

Om studien
  • 125 menn over 18 år deltok, hvorav 67 fikk kognitiv terapi i sinnemestringsgrupper, og 58 menn i kontrollgruppa fikk mindfulness-terapi.
  • To individuelle samtaler før de startet i kognitiv sinnemestringsgruppe. Én individuell samtale før, og en etter, i mindfulnessgruppa.
  • Deltakerne måtte kunne godt nok norsk til å mestre å være med i gruppene.
  • Deltakerne måtte være i en partnerrelasjon eller annen kjærlighetsrelasjon når de ble inkludert i studien, eller ha en ekspartner som fremdeles var nær med felles møtepunkter. Dette fordi mye vold foregår i separasjonsfase, og det er da en forhøyet risiko for alvorlig vold.
  • Henvisning fra fastlege, eller bedt av barnevernet om å søke hjelp, men frivillig basert og deltaker må ha et erkjent voldsproblem
  • Eksklusjonskriterium: Psykose, eller alkohol-/stoffavhengighet i en slik grad at man ikke klarte å møte i upåvirket tilstand.
Intervensjonen: Kognitiv gruppebehandling etter Brøsetmodellen
  • 15 møter, hvor det første målet er å slutte med vold, selv om en ikke da skjønner hvorfor man bruker vold.
  • Deretter er målet er å få økt bevissthet om i hvilke situasjoner en bruker vold, og hvilke tanker og følelser en har forut for handlingene, dette for å kunne se et mønster i hva som utløser volden.
  • Fokus er på hvordan personen tolket situasjonen der volden ble brukt. På denne måten kan en oppdage egne feilfortolkninger og leveregler, som er styrende for de negative tankene som en får i situasjonen, og hvilke mønstre som går igjen når en opplever spesifikke triggere.
Kontrollgruppen: Stressmestringskurs basert på mindfulness
  • 8 gruppesamlinger i en type stressmestringskurs som heter MBSR (Mindfulness Based Stress Reduction).
  • Dette handler om å lære og legge merke til negative tanker, uten å skyve de bort eller forsøke å unngå disse, samt å legge merke til kroppssignaler og følelser som oppstår i stressede situasjoner.
  • En skal akseptere det en ikke kan endre, og endre det en kan. Mindfulness fokuserer ikke på feilfortolkninger, men på aksept, og det er en del forskning som viser at aksept av negative følelser  kan være en virksom komponent.
Forsker Merete Berg Nesset.

Mer om

Vold og overgrep i nære relasjoner

Les også

Publisert: 14/10/2014

Synger sin historie etter overgrep som fireåring

Publisert: 21/10/2010

Å prioritere hjelp til overgripere

Publisert: 03/2/2014

Overgrep mot eldre

Publisert: 10/2/2014

Fagprosedyrer vedrørende vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Publisert: 12/3/2014

Levde erfaringer med psykiske kriser

Publisert: 27/2/2014

Psykisk utviklingshemmede utsatt for vold og overgrep

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss