Psykologisk gruppebehandling for å redusere partnervold virker, og det ganske godt, viser ny studie fra Brøset i Trondheim.
SPURTE PARTNERNE: Også partnerne ble spurt om i hvilken grad voldsutøvelsen var redusert, for å få kontrollert sannhetsgehalten mest mulig. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
SPURTE PARTNERNE: Også partnerne ble spurt om i hvilken grad voldsutøvelsen var redusert, for å få kontrollert sannhetsgehalten mest mulig. ILLUSTRASJONSFOTO: colourbox.com
-Utgangspunktet var å se om kognitiv terapi hadde effekt på partnervold i det hele tatt, i en strukturert gruppebehandling. Til nå har det nemlig vært lite forskning på dette, og den har vist liten effekt, sier Merete Berg Nesset, som står bak en ny RCT-studie om dette temaet.
Studien er en av fire som inngår i Merete Berg Nessets doktoravhandling «Reducing intimate partner violence through police interventions and group therapy», som hun disputerte med 3.desember.
Den største effekten hadde de som utøvde fysisk vold mot sin partner, noe som gjaldt 85 prosent før behandlingen startet. En stor andel av disse hadde utøvd så mye vold at det førte til skade på partneren sin. Etter avsluttet behandling var andelen som utøvde denne typen vold redusert til 10 prosent.
Før behandling oppga 60 prosent at de hadde utøvd seksuell vold mot partneren sin. Etter behandling var det nesten ingen som rapporterte dette.
87 prosent oppga at de utøvde psykisk vold, det vil si trusler og nedsettende kommentarer. Her var nedgangen mindre, på 25 prosent.
Det var først og fremst de som slo som ble spurt om hvor mye vold de utøvde etter et år, men også partner til den som var med i studien ble spurt, for å få kontrollert sannhetsgehalten mest mulig.
Partnerskårene ble slått sammen med klientskåren. Der det var avvik mellom hva partneren og klienten rapporterte, brukte man det av de to svarene svarene som anga mest vold. Dette fordi en vet fra tidligere studier at den som utøver vold har en tendens til å underrapportere.
125 menn over 18 år deltok i studien. Av disse fikk 67 kognitiv terapi gjennom det som kalles Sinnemestring Brøsetmodellen. De 58 andre deltakerne utgjorde en kontrollgruppe, som fikk mindfulness som behandling.
-Det var viktig for oss at kontrollgruppa i studien også skulle bli tilbudt behandling, og det var tilfeldig at det ble mindfulness, da det var en behandlingsform som ble tilbudt ved Østmarka sykehus ved psykologspesialist Nina Flor Thunold, sier Berg Nesset.
Mindfulness-behandlingen til kontrollgruppa var ikke et tilbud knyttet til vold spesielt, men et kurs for generelle psykiske helseutfordringer. Likevel viste også denne behandlingen seg svært effektiv for å redusere voldsbruk.
-Det er svært interessant å merke seg at mindfulness viste seg å ha like god effekt som kognitiv gruppebehandling, og for begge behandlingsformene viste nedgangen seg å være formidabel i løpet av ett år. forteller Berg Nesset.
Det er etter Berg Nessets mening gjort altfor få studier på effekt av behandling på voldsutøvelse. En systematisk gjennomgang av forskning om kognitiv gruppebehandling viste at det kun har blitt gjort seks studier av dette etter 2010. De fleste er gjort i USA eller Canada, og både psykoedukative intervensjoner og en blanding av kognitiv terapi og psykoedukasjon er inkludert i studiene.
-Dette er et viktig bidrag i norsk og europeisk sammenheng, nettopp fordi det meste av forskningen er gjennomført i Canada og USA, og ikke nødvendigvis er overførbar, forteller Berg Nesset.
Brøsetmodellen, som sinnemestringsbehandlingen blir kalt, er en ren kognitiv modell som er terapeutisk rettet. Den har eksistert i 20 år nå, og en mindre, randomisert studie ble gjort for noen år siden, der de som sto på venteliste utgjorde kontrollgruppa. Her fant de også en betydelig reduksjon av fysisk vold, sammenliknet med de som sto på venteliste.
-Kontrollgruppa i denne studien, de som sto på venteliste, hadde minimal reduksjon i voldsatferd. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å være motivert til å slutte med vold. En må ha hjelp, sier Berg Nesset.
Andre studier har vist at mange voldsutøvere har tilbakefall innen det første året.
-Vi planlegger faktisk en longitudinell studie, så det er en mulighet for en oppfølgingsstudie som følger opp hvorvidt resultatene holder seg. De som var med i studien har samtykket til at de kan bli spurt igjen senere om bruken av vold, sier Berg Nesset.
-Det hadde også vært interessant med kvinnelige deltakere i en senere studie, avslutter hun.
Les to av studiene i Nessets doktorgradsavhandling:
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?