Vi trenger brukerstemmer som utfordrer og går i dialog med akademikere og profesjonelle fra fagsida. Astrid Webers masteroppgave «Å ville møte mennesket» er et slikt pionerprosjekt, mener Odd Volden.
FILOSOFISK MASTEROPPGAVE: Astrid Webers masteroppgave om erfaringskonsulenters kunnskap er full av innsikter og flotte formuleringer. Men, man trenger et stort hjerte for filosofi for å henge med i alle svingene, skriver Odd Volden (Illustrasjonsfoto: LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.)
FILOSOFISK MASTEROPPGAVE: Astrid Webers masteroppgave om erfaringskonsulenters kunnskap er full av innsikter og flotte formuleringer. Men, man trenger et stort hjerte for filosofi for å henge med i alle svingene, skriver Odd Volden (Illustrasjonsfoto: LinkedIn Sales Navigator on Unsplash.)
Forsøket på å sirkle inn det som særpreger erfaringskonsulenters kunnskap, er en god idé og kommer til riktig tid. Fordi, vi for lengst har utdanninger for erfaringskonsulenter og fordi erfaringskonsulentenes interesseorganisasjon Erfaringssentrum begynner å ta form.
Med masteroppgaven i praktisk kunnskap ved Nord universitet (2020) Å ville møte mennesket. En studie av erfaringskonsulenters kunnskapsbidrag innen psykisk helsevern , går Astrid Weber et steg videre. Fra fokuset på erfaringskonsulentenes roller og funksjoner til studier av selve kunnskapen de bærer på. Dette er et pionerprosjekt.
Vi trenger brukerstemmer som orker å gå i dybden, og som tør konfrontere og gå i dialog med akademikere og profesjonelle fra fagsida på det som tradisjonelt har vært deres hjemmebane. Astrid Weber løfter, etter mitt skjønn, den norske brukerbevegelsen et langt steg videre med dette arbeidet.
Følgende sitat, hentet fra Philip Roths roman Menneskemerket, traff meg i sommer da jeg, parallelt med romanen, leste Astrid Webers masteroppgave:
«For vi vet ikke, eller hva? (…) Hva som ligger under anarkiet av begivenhetsrekker, usikkerheten, uhellene, usammenhengen, den sjokkerende irregulariteten som definerer menneskelige forhold? (…) «Alle vet» er å påkalle klisjeen og begynnelsen til banaliseringen av erfaringen ... Det er forbløffende hvor mye vi ikke vet. Enda mer forbløffende er det som gir seg ut for viten.»
Det er ikke alt i Webers masteroppgave som er like enkelt å ta inn. Man trenger et stort hjerte for filosofi for å henge med i deler av teksten.
For lesere, som i likhet med meg, ikke har ambisjoner om å forsøke å forstå innholdet i og forholdet mellom begreper som «det distale», «det proksimale», «fronesis», «poesis», «ontologi» og «epistemologi», vil jeg først og fremst anbefale dialogen Mennesket og styrken (s. 61-90) i sin helhet. Der bidrar fire erfaringskonsulenter klokt og folkelig til forståelsen av kunnskapen erfaringskonsulenter kan bidra med. Hvis du liker det du leser, start gjerne fra begynnelsen og forsøk å ta inn det du kan fra hele oppgaven. Det finnes gode observasjoner, tanker og analyser på de fleste sidene i dette arbeidet!
Under vignetten «Forskeren forklarer» er Astrid Weber tidligere i høst intervjuet om masteroppgaven av Erfaringskompetanses Tormod Klovning. Det handler om hva som skiller erfaringskunnskap fra fagfolkenes kunnskap.
Der sier hun blant annet at: -Et sentralt funn er at erfaringskonsulentene gjennomgående ser den andre som et menneske som seg selv, det vil si som et unikt menneske med sine erfaringer (…). Erfaringskonsulentene har en nysgjerrig holdning, (og) søker å forstå uttrykkets mening.
Men, vil ikke de fleste leger, psykologer og sykepleiere kunne hevde det samme? Å se den andre som seg selv, å ha en nysgjerrig holdning, å forsøke å forstå uttrykkets mening, vil nok de fleste ha som hensikt.
Dette er ingen grunnleggende kritikk fra min side, men det er verd en merknad. At erfaringskonsulenter deler horisont og formuleringer med andre aktører, kan like gjerne være en styrke som en svakhet.
Weber peker også på at: -(Erfaringskonsulentene) har en gjennomlevd forståelse av at det å erfare seg selv i verden er et komplekst fenomen.
Her synes jeg hun mer presist peker på noe som kan skille fag- fra erfaringskonsulenters erfaringsbakgrunn, den ubekymrete og selvvalgte erfaringen fra å være inkludert til forskjell fra den eksistensielt og ufrivillig ervervede erfaringer fra utenforskap.
En annen formulering som skiller godt, er denne: ... at erfaringskonsulentene ved å ha vært der selv, har en unik mulighet til å romme det.
Men, «Det å ha vært der selv» er et vidt begrep, som lett blir en klisje. Jeg mener vi må forberede oss på å i større grad å bli avkrevd svar på spørsmål om hvor vi har vært. Hvilke fenomener er det erfaringskonsulenten har gjort seg erfaringer med? Hvilke tjenester har erfaringskonsulenten vært utsatt for? Hvordan opplever erfaringskonsulenten sin tilhørighet til samfunnet?
Ved å stille slike spørsmål, til, vil man også lettere overkomme unødvendige skiller og konflikter mellom erfaringskonsulenter og andre tjenesteytere, slik blant andre Arnhild Lauveng har vært opptatt av.
Det viktigste skillet mellom erfaringskonsulentene og de øvrige profesjonsgruppene på feltet, ligger etter mitt skjønn i påstanden om at erfaringskonsulenter har en unik mulighet til å romme. Profesjonelle psykoterapeuter og miljøterapeuter har nok kognitiv og emosjonell kapasitet til å romme ganske mye for ganske mange, men deres inngang til feltet - på gruppenivå – vil være langt mindre eksistensiell.
For mennesker som ikke har opplevd at store eksistensielle, emosjonelle, kognitive eller sosiale brudd truer deres fellesskap med verden, vil det i lengden være begrenset hvor mye tid, krefter, identifikasjon og engasjement de klarer å mobilisere overfor «dei som fell utanfor».
- For mange av oss som har vært nødt til å bygge opp livet på nytt, vil enhver som viser oss tillit og gir oss sjansen til å gi noe tilbake, være som en bror eller søster, som vi ikke kan slippe taket i, uten å føle at vi går under.
Men, fellesskapet mellom den enkelte pasient, bruker eller borger og den enkelte erfaringskonsulent skiller seg fra forholdet til de øvrige tjenesteutøverne på feltet. Tjenesteytere som har vært inne en vinternatt før, er nærmere oss enn de som tradisjonelt har hatt kontroll over nøklene.
Astrid Weber har gitt oss ansatser til en lære om hvorfor det er slik. Det er slikt man blir rettere i ryggen og lettere til sinns. Jeg håper inderlig at Astrid Weber og andre tar dette arbeidet videre, for her er ansatser til fagutvikling og spennende diskusjoner for mange år framover.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?