Jobber dere i lokalbasert psykisk helsearbeid og ønsker å etablere et ACT/FACT-team, men lurer på hvordan?
FACT/ACT-teamet samler de lokale tjenestetilbudene for brukerne, slik at de ikke trenger å koordinere og lete etter tilbudene. (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
FACT/ACT-teamet samler de lokale tjenestetilbudene for brukerne, slik at de ikke trenger å koordinere og lete etter tilbudene. (Illustrasjonsfoto: colourbox.com)
FACT er en ny organisering i en etablert virkelighet. Et FACT-team gir ikke noe helt nytt – i seg selv. Det er aktørene, altså kommunen og spesialisthelsetjenesten, som må omstille seg til noe nytt. Og det er opp til aktørene selv å avgjøre hvor vidt et FACT-team er riktig for dem.
Fristen for å søke om tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet til forprosjekt for ACT/FACT-team har nylig gått ut, men muligheten dukker opp igjen neste år. For å gjøre inngangen litt enklere har vi samlet noen tips til hva det kan være lurt å tenke på ved opprettelsen av en samarbeidsavtale mellom kommunen og helseforetaket, før dere søker om tilskuddsmidlene.
Målgruppen for ACT/FACT-team er pasienter eller brukere som trenger sammensatte tjenester innen rus og psykisk helse, ofte i kombinasjon med rusproblemer. Formålet med å opprette av team er å endre tjenestene med fokus på samhandling, slik at ingen pasienter faller mellom to stoler – mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
Det er også derfor det er så stort fokus på at kommunen og sykehuset skal samarbeide om å opprette ACT/FACT-team. Det tjener brukere og pårørende, som også har en forventning om at hjelpen framstår som koordinert og helhetlig.
ACT- og FACT handler om å etablere noe som fremgår koordinert mellom alle de tjenestetilbudene som finnes lokalt. Det finnes mange tilbud, så det gjelder å få dette bedre samlet slik at ikke brukeren trenger å koordinere det selv.
Det er mange ting å tenke på ved opprettelsen av et team. Hvordan skal det organiseres? Hvem skal finansiere det fullt ut – under og etter tilskuddsperioden fra Helsedirektoratet? Og i hvilke lokaler skal teamet holde til?
Dette er et viktig punkt. Hvem er det i deres opptaksområde som er aktuelle brukere av teamet? Sykehus og kommuner kan ha ulike oppfatninger av hvem som trenger samtidige tjenester, men både funksjonsevne og diagnoser er relevante tema.
Opptaksområder med mye folk, som for eksempel Oslo, kan etablere team som retter seg mot mennesker med for eksempel psykoseproblematikk. For mindre befolket område vil målgruppen naturligvis være videre, og ofte innen annen alvorlig psykiske helse og rusproblematikk.
En DPS har gjerne mange opptakskommuner og i en startfase er det mange som løser denne utfordringen med å starte med den største eller nærmeste kommunen for å gjøre seg noen erfaringer og deretter å bygge ut tilbudet.
Hvor mange mennesker i deres område er potensielle brukere? Det avgjør hvor stort eller lite teamet må være. Det kan være nyttig å bruke BrukerPlan, som et av flere kartlegginger, for å dimensjonere teamet riktig.
Hva skal teamet gi av helsetjenester og hvilke helsetjenester skal andre helsetjenester ivareta? Dette er det viktig å tenke på for å redusere tjenester, fremfor å gi doble tjenester. Det bidrar også til at dere unngår og være uenig om hvem som skal gi hva.
Uavhengig av hvem som gjør hva er det viktig at teamene tar et ansvar for at tjenestene framstår oversiktlige og sammenhengende for å sikre at brukerne opplever et helhetlig tjenestetilbud.
Tilskuddsmidlene fra Helsedirektoratet dekker deler av utgiftene de første årene, men det er viktig å ha klart for seg hvem av samarbeidspartnerne som, under og spesielt etter tilskuddsperioden, tar hvilken regning.
Knyttet opp mot målgruppebeskrivelsen må samarbeidspartene også avgjøre hvilke stillinger og profesjoner som skal ansettes i teamet. Hvilke skal være fra kommunen og hvilke skal ansettes fra sykehuset? Altså: Hvor hentes ressursene til teamet?
Hvor skal teamet lokaliseres? Hvilke lokaler skal det ha? Dette er også en viktig avgjørelse for å få samarbeidsavtalen i havn og kunne søke om forprosjektmidler og tilskudd til FACT-team.
Samarbeidsavtalen bør også svare på hvordan eventuelle uenigheter mellom de to partene skal løses underveis.
Søknaden om forprosjekt må være støttet og undertegnet av ledere høyt oppe hos de to aktørene.
Sjekk ut NAPHA og NKROP sin Etableringshåndbok for ACT- og FACT-team i Norge for videre råd og veiledning.
FACT er en ny organisering i en etablert virkelighet. Et FACT-team gir ikke noe helt nytt – i seg selv. Det er aktørene, altså kommunen og spesialisthelsetjenesten, som må omstille seg til noe nytt. Og det er opp til aktørene selv å avgjøre hvor vidt et FACT-team er riktig for dem.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?