Som erfaringskonsulent ved BUP Haugesund har jeg sammen med psykiatrisk sykepleier og rådgiver i Lærings- og mestringsteamet (LMS) for psykisk helsevern, samt ungdomsrådet i Helse Fonna, utviklet et nytt gruppetilbud for ungdom som er henvist til BUP Haugesund. I denne saken kan du lese om utviklingen av gruppetilbudet og erfaringene vi har gjort oss med tilbudet.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox.com)
Recovery kan forstås som en individuell og personlig prosess der vi endrer verdier, følelser, holdninger, forventninger, mål og ferdigheter. Det settes fokus på å fremme de sterke sidene en har, og ut ifra det kunne bli det mennesket man har mulighet til å være. Recovery handler mer om å leve et godt liv – til tross for utfordringer med en sykdom eller diagnose, fremfor å bli frisk av den. Det handler også om å kunne gi og motta støtte til og fra de menneskene en har rundt seg.
Recoverystøtte kan i formell og uformelle settingen bli gitt, og et gruppetilbud med fokus på muligheter og mestring gir recoverystøtte både som en personlig prosess, men også en sosial prosess.
En av mine første arbeidsoppgaver som erfaringskonsulent ved BUP Haugesund var å utrede mulighetsbildet for et gruppetilbud for henviste ungdommer på BUP, hvor erfaringskompetansen og recovery-tenkningen var sentral.
Ungdommer på BUP kan ha mange gruppetilbud å delta i, men ofte er det et stort fokus på diagnose og utfordringer. Formålet med dette tilbudet var å ha et gjennomgående positivt fokus med hva man mestrer og får til, til tross for utfordringer og eventuell diagnose i hverdagen. Sammen i gruppen kan en jobbe med å utvikle et positivt selvbilde, få verktøy for å kunne forstå og håndtere seg selv bedre, og jobbe med å ta ansvar og finne ut av «hva er viktig for meg?». De aller fleste ungdommer ønsker jo å klare seg selv i hverdagen, men trenger noen ganger litt veiledning i riktig retning.
Jeg har selv kjent på hvor hjelpsomt det har vært for meg, i mine ungdomsår, å ha Helse Fonnas ungdomsråd i ryggen der jeg ble forstått på en annen måte enn hjemme og hos venner. Jeg kjente på verdien i å møte andre i lignende situasjoner med sin «bagasje» og det å kunne dele erfaringer, samtidig som man gjerne ikke følte seg så annerledes.
Recoverykursene «Mitt liv, mine valg», «Mitt livstre» og andre kurs som tilbys til voksne med psykiske utfordringer og/eller rusproblemer ble sentrale som inspirasjon, men med behov for tilpasninger for ungdom i kursmateriellet. Tanken med å ha likeverdighet mellom erfaringskompetanse og fagkompetanse, og hvor «kurslederne» deltar selv sammen med deltakerne, har vært viktig for god gruppedynamikk og å føle på at det er noe vi gjør sammen med hverandre.
Kurset ble samskapt med min erfaringskonsulentrolle, egenerfaring, fagkompetanse med den andre kurslederen som var psykiatrisk sykepleier og rådgiver i LMS som har god erfaring med recovery-orienterte kurs. I tillegg var det også et samarbeid med Helse Fonnas Ungdomsråd der medlemmer kom med innspill og hadde gjennomgang av materiell. Det ble dermed et gjennomførbart gruppetilbud som et kurs, men vi ønsket å ha fokuset mer mot et ungdomstreff på ettermiddagstid. Det fikk navnet "Heile meg", som en forklaring på hvordan man skal se hele mennesket som går til behandling, og ikke bare diagnose. Ikke hvem som kommer på behandlerkontoret for en utredning, men hvem man er utenfor det kontoret - med fritidsaktiviteter, hobbyer, skole, sosialt liv og familie.
Til dette har vi også vært avhengige av at behandlerne på BUP kunne rekruttere ungdommer til oss, og selv ta en vurdering på om tilbudet ville være passende. Når ungdommen kommer til oss, gjennomfører vi forsamtaler for å bli litt bedre kjent og snakke mer om tilbudet og forventinger. Det er viktig for oss som kursledere at ungdommene selv har motivasjon for å delta, og at det ikke er noe behandler eller foresatte «bestemmer» at ungdommen skal gjøre.
Ungdomstreffet skal som nevnt ha minst mulig fokus på diagnose, da det blir tilbudt som et tillegg til eksisterende behandling. I og med at ungdommene da får en ekstra dag i uken å komme inn til BUP på, er tilbudet lagt på kveldstid for å hindre mer skolefravær, samt noe godt å bite i fra kokken på BUP.
Kjernen her er at ungdommene selv kan få hjelp til å finne ut hva som er viktig for dem i deres bedringsprosess. Ut fra det ble hovedtemaene for hver kveld satt ut fra CHIME-elementene i Recovery.
Gjennom forskning har Mike Slade kommet frem fem ulike elementer som viser seg å være sentrale i individers personlige recovery-prosess. Disse refereres til som «CHIME-elementer». CHIME står for Conectedness, Hope, Identity, Meaning og Empowerment. På norsk oversettes det til tilhørighet, håp, identitet, mening og egenstyrke.
Se NAPHAs temaside om Recovery for mer informasjon.
I gruppen bruker vi ulike verktøy og oppgaver. Flere oppgaver er hentet fra kursmateriellet til kurset «Mitt liv, mine valg» med justeringer for å gjøre det mer ungdomsvennlig. I tillegg til dette hadde vi oppgaver på Mentimeter, for å ha alternativer der man kan svare skriftlig og anonymt før en tar ordet, utvalgte kortfilmer, mye dialog i plenum og også noen gruppeoppgaver i gymsal med blant annet Qigong. Qigong har røtter til kinesisk kampsport, men brukes i dag mye for mental avspenning, økt ro, bedre hjerneaktivitet og glede. På en måte kan det hjelpe oss med å omstille hjernen fra en situasjon til en annen, og her hadde jeg også et erfaringsinnlegg om hvordan jeg selv har brukt Qigong i situasjoner for å roe meg ned ved anfall eller lignende. Vi har flere bolker hvor jeg starter med erfaringsinnlegg til nevnte tema, sammen med psykoedukasjon på samme tid. Det åpner opp for mye dialog i gruppen.
Vi starter hver kveld med et «behovskart», hvor alle tegner et fjes (smilefjes, trist fjes, surt fjes eller nøytral) og forteller hvordan de har det akkurat den aktuelle dagen, og om det er noe de har behov for å dele i løpet av kvelden. En stressball sendes rundt på tur, slik at den som har ordet kan fikle med den samtidig som hen prater. Noen av kveldene blir det også brukt refleksjonskort i form av bilder, hvor en eksempelvis kan finne et bilde som en kjenner seg igjen i.
Gruppens første samling har en bolk med rettigheter, der gjerne miljøterapeut kommer inn og prater. I tillegg har vi en psykolog som deltar på samling nummer to for å snakke om psykisk helse og ulike lidelser, og med mulighet til å stille spørsmål.
Piloten av ungdomstreffet ble gjennomført i februar og mars 2023, og vi fikk rekruttert fem ungdommer i aldersspennet 13-19 år. Det ble ikke satt en diagnosespesifikk gruppe, men med noen ekskluderingskriterier som antisosial atferd og utagerende pasienter.
Som pilot av tilbudet var det viktig å sette av god tid, og informere fra starten av at vi ønsket å evaluere for å se om dette tilbudet kan videreføres. Ungdommene ble blant annet spurt om hva som var nyttig og ikke, hva det viktigste de hadde lært var, og hva de eventuelt ville gjøre annerledes etter deltakelsen.
Evalueringen var frivillig og anonym, og ungdommene kunne velge om de ville svare på alt, ingenting eller bare noen spørsmål. Evalueringen viste at ungdommene synes det var nyttig å høre andre ungdommers tanker og se at man ikke er alene, og ikke minst at andre kan forstå hvordan man har det, kunne lære av hverandre og bygge hverandre opp. Her kunne en treffe andre og dele med folk som forsto på en helt annen måte enn andre venner, familie eller behandler.
Tilhørighet var også et viktig tema, for de ungdommene som jobbet med å innse at de ikke var alene. Vi fikk tilbakemelding om at håp var fint å sette fokus på, da det kunne være lett å miste håpet. I tillegg opplevde ungdommene det å lære og se på livet på ulike måter, som nyttig. Første kveld var det en gjeng med ungdommer som aldri hadde møtt på hverandre før, alle med sin bagasje. Siste kveld var det en gjeng med ungdommer som gikk ut som en vennegjeng, og som også har opprettholdt kontakten til i dag.
Gode evalueringer har åpnet opp for videreføring av kurset, som kan bli et fast tilbud ved god nok rekruttering. BUP Haugesund fikk dermed starte opp sin andre gruppe "Heile meg" i slutten av august med seks nye ungdommer.
Recovery kan forstås som en individuell og personlig prosess der vi endrer verdier, følelser, holdninger, forventninger, mål og ferdigheter. Det settes fokus på å fremme de sterke sidene en har, og ut ifra det kunne bli det mennesket man har mulighet til å være. Recovery handler mer om å leve et godt liv – til tross for utfordringer med en sykdom eller diagnose, fremfor å bli frisk av den. Det handler også om å kunne gi og motta støtte til og fra de menneskene en har rundt seg.
Recoverystøtte kan i formell og uformelle settingen bli gitt, og et gruppetilbud med fokus på muligheter og mestring gir recoverystøtte både som en personlig prosess, men også en sosial prosess.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?