Ny rapport fra Helsedirektoratet viser at 50 prosent av pasientene har samarbeidsmøte mellom spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester det første året etter døgninnleggelse, men av disse har kun 20 prosent det i løpet av den første måneden.
Det var på sin side vanligere med samarbeidsmøter for barn og unge. Nesten 4 av 10 hadde møte den første måneden og rett under 8 av 10 det første året. (Foto: Colourbox.com)
Det var på sin side vanligere med samarbeidsmøter for barn og unge. Nesten 4 av 10 hadde møte den første måneden og rett under 8 av 10 det første året. (Foto: Colourbox.com)
– Men for pasientene som er meldt utskrivningsklare har 28 prosent samarbeidsmøte den første måneden, sier faglig rådgiver i NAPHA, Marianne Borthen.
Hun sier det ikke står mye om årsakene til hvorfor det er slik, men at det er en nyttig rapport.
– Det er viktig at spesialisthelsetjenesten og kommunene ser på den og bruker den i helsefellesskapene til å se på tjenestene i dag og forbedre dem – tilby mer sammenhengende tjenester.
Utvalget av pasienter som rapporten har tatt for seg er personer med schizofreni-diagnoser, alvorlig depresjon, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelser og samtidig ruslidelse. Det endelige utvalget av pasienter var 15 587 personer og omhandlet «personer med minst ett avsluttet døgnopphold».
Her kan du lese hele rapporten: Forløp etter døgnbehandling i psykisk helsevern for pasienter med alvorlige psykiske lidelser
Nesten 9 av 10 voksne hadde poliklinisk kontakt i løpet av det første året etter utskrivelse fra døgnbehandling i psykisk helsevern. Den første kontakten var som oftest i løpet av den første uka, og det var mest kontakt den første måneden etter utskrivelse.
Omtrent halvparten av pasientene ble innlagt på nytt i løpet av det første året, og de fleste hadde også flere innleggelser i denne tidsperioden. Ca. 7 av 10 var i kontakt med legevakt og 6 av 10 mottok vedtaksbaserte helse- og omsorgstjenester i løpet av det første året.
Rapporten viser også at personer med schizofreni-diagnoser brukte tjenestene mest, og at personer med personlighetsforstyrrelser og personer med samtidig ruslidelse hadde tettest kontakt med legevakt og ble raskest lagt inn på nytt.
10 prosent av de voksne pasientene ble fulgt opp av ACT- og FACT-team det første året etter utskrivelse. I samme tidshorisont var det kun 1 prosent av de unge pasientene som ble fulgt opp av FACT ung-team.
Faglig rådgiver i NAPHA og leder av Nasjonalt implementeringsteam for FACT ung, Kristin Trane, mener rapporten synliggjør behovet for enda flere ACT- og FACT-team.
– Dette både grunnet det lave tallet på personer som fikk denne type oppfølging, men også da rapporten synliggjør behovet for mer samhandling.
– Når det gjelder FACT ung spesifikt kan det lave tallet omhandle at FACT ung-satsingen nylig er startet opp i Norge, men også der peker rapporten på et behov for flere team, sier Trane.
Folk som bor i Nord-Norge har færre og sjeldnere møter med helsepersonell i kommunen og spesialisthelsetjenesten det første året etter innleggelse i psykisk helsevern, enn folk som bor i Sør-Norge. Divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp, sier ifølge en nyhetssak på Helsedirektoratet nettsider at det ikke er unaturlig at det er geografiske forskjeller i landet, ettersom det er ofte er stor forskjell i reisevei til poliklinikk, men at det er viktig at dette kommer frem.
Faglig rådgiver i NAPHA, Gretha Evensen påpeker at God hjelp der folk bor er et viktig prinsipp, og ett av tre innsatsområder i Opptrappingsplanen for psykisk helse.
– I planen vises det til at det er stor variasjon i tilbudet rundt om i landet, og at regjeringen med opptrappingsplanen ønsker å bidra til å styrke kvaliteten og bedre tilgjengeligheten til tjenester for mennesker med psykiske plager og lidelser. Vi kan ikke ha det sånn at det er så store forskjeller mellom Nord-Norge og resten av landet når det gjelder innbyggernes tilgang til oppfølging av helsepersonell etter døgninnleggelse, som det denne rapporten viser.
Dette er den første rapporten som kom om dette temaet fra Helsedirektoratet: Styringsinformasjon til helsefellesskapen Del III: Pasienter med alvorlige psykiske lidelser
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?