-Vi er veldig fornøyd både med å ha fått styrket den kommunale representasjonen i NAPHAs referansegruppe, og å ha personer med god kompetanse innen rus, sier faglig rådgiver Arve Almvik i NAPHA.
13. og 14. mars var NAPHAs referansegruppe samlet i Trondheim. Gruppa, som består av 14 faste medlemmer, har nylig fått inn sju nye personer samt noen nye vararepresentanter.
Lars Linderoth, spesialist i psykiatri og overlege ved Rehabiliteringspoliklinikken ved Bærum DPS, er én av de nye.
-Jeg håper å kunne bidra med min erfaring fra arbeid i DPS over mange år, også som leder under opptrappingsplanen, og arbeid i nært samarbeid med kommunen over tid, også når det gjelder utvikling av tjenestetilbudet og opplæring, sier Linderoth til napha.no.
-Hva synes du NAPHA jobber godt med i dag?
-NAPHA har gode nettsider, og gjør en god jobb med å formidle kunnskap til fagfeltet, mener Linderoth, som likevel ser utfordringer i forhold til å nå ut.
-Det å finne en god måte å få all den kunnskapen som er samlet ut til folk i en travel hverdag i kommunene, på en slik måte at den faktisk tas i bruk, er en stor utfordring, understreker han.
-Linderoth har stort nettverk, og god kompetanse innen både psykisk helse og rusarbeid. Kari Hjertholm Danielsen fra KORus-Nord er i likhet med Linderoth blitt med i gruppa særlig fordi rusarbeid og psykisk helsearbeid henger mer og mer sammen, sier Arve Almvik, faglig rådgiver i NAPHA og fagredaktør for psykiskhelsearbeid.no.
Referansegruppa er også blitt styrket med flere representanter fra kommunalt psykisk helsearbeid:
-Ved å bli med i NAPHAs referansegruppe knytter jeg meg til et større faglig nettverk. Det er veldig viktig når man jobber ute i en liten kommune som Steigen å ha perspektiver på det man jobber med, og å ha mulighet til å påvirke det som skal skje, sier Marit Synnøve Vardehaug, leder for psykisk helsearbeid i Steigen kommune i Nordland.
Tjenesten hun er leder for i Steigen består av tre ansatte, hvorav en vernepleier, en sykepleier og Vardehaug selv som er sosionom. Vardehaug liker godt NAPHAs nettsider napha.no og psykiskhelsearbeid.no.
-Nettsiden er lett tilgjengelig for oss i det daglige, og det er lett å få tak i stoff der, mener hun.
Hun ble kjent med NAPHA for to år siden.
-Jeg var på besøk hos NAPHA for to år siden. Jeg kjente at jeg kom hjem og møtte noe jeg hadde lengtet etter, sier Vardehaug.
-Hva fant du som du hadde lengtet etter?
-Kunnskapssammenstilling. Det krever ressurser utover det vanlige i den kliniske settingen å klare det. Jeg er opptatt av erfaringsbasert, taus kunnskap, og det forebyggende og hva som fremmer helse. NAPHA er veldig der, og det liker jeg godt, konkretiserer hun.
Hun ser en klar utfordring for NAPHA.
-Hovedutfordringen er å nå ut med kunnskapen til de som virkelig trenger den. Praksiseksempler og annet må formidles slik at praksisfeltet får tak i kunnskapen selv om de har en travel hverdag, sier Vardehaug.
-For eksempel kan kommunene og NAPHA drive forskning sammen på det kommunale psykiske helsearbeidet. Kommunene vet best hvilke problemstillinger som er mest aktuelle å forske på, mens NAPHA kan bidra med både økonomiske og faglige ressurser innen for eksempel metodeutvikling. En slik felles forskning vil også øke legitimiteten og statusen til det psykiske helsearbeidet blant politikere, brukere og andre, tror hun.
Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, er også ny, fast representant i NAPHAs referansegruppe. Førsteamanuensis ved Høgskolen Stord/Haugesund, Christine Øye, er ny vara for professor i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Buskerud, Bengt Karlsson. FOU-leder Olav Burkeland ved Tiller DPS i Trondheim er ny vara for Gunnar Brox Haugen, som er leder ved Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP).
NAPHAs referansegruppe skal gi innspill til senterets prioriteringer og bidra til å sikre god kvalitet.
Referansegruppa består av 14 faste medlemmer. Nylig ble sju byttet ut. Dette er de sju nye faste medlemmene:
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
