Marie Wåde-Engelsen har sammen med Kari Hjellum ledet arbeidet med å kartlegge over 3600 tjenestemottakere innen rus- og psykisk helsetjenester i Bergen kommune.

Da Bergen kommune bestemte seg for å innføre BrukerPlan som verktøy i sin tjenesteutvikling innen rus- og psykiske helse, så var det en forutsetning at arbeidet skulle gjøres systematisk og grundig.

Fullt og helt, ikke stykkevis og delt

Beslutningen ble tatt i kommunens ledelse og alle tjenester innen rus og psykisk helse ble pålagt å gjennomføre kartleggingen. Oppgaven med å lede arbeidet ble lagt til etat for psykisk helse og rustjenester og etat for sosiale tjenester. Disse etatene dekker det meste av kommunens tjenester innen rus og psykisk helsefeltet. Rådgiverne Maria Wåde-Engelsen og Kari Hjellum fikk ansvaret med å lede arbeidet med å gjennomføre kartleggingen.

Klargjøring av rolle og ansvar

Det ble utarbeidet en relativt detaljert plan for arbeidet med beskrivelse av aktørenes ulike roller, ansvar og arbeidsoppgaver. Over 50 ulike tjenestesteder gjennomførte kartleggingen i løpet av 3 uker. «Tydelig informasjon ut til lokale ledere og kartleggere om hensikten med kartleggingen var viktig i den første fasen av arbeidet», sier Hjellum. «Det handlet om å forankre arbeidet hos den lokale ledelsen og om å få fagfolkene til å se nytteverdien av arbeidet». Foruten det å lede arbeidet med BrukerPlan i Bergen, så hadde også Wåde-Engelsen og Hjellum sentrale støttefunksjoner knyttet til selve kartleggingsarbeidet.

En sentral plan med lokale løsninger

Det ble arrangert møter med lederne på de ulike tjenestestedene i forkant av kartleggingen. Formålet med møtene handlet om å skape en felles forståelse om hensikten med arbeidet og gi rom for spørsmål og kommentarer til arbeidet. Det ble laget en stram tidsplan for arbeidet, men tjenestestedene kunne selv organisere kartleggingen ut fra lokale forutsetninger og behov. «I en stor og mangfoldig kommune som Bergen så må man ha rom for ulike løsninger», sier Wåde-Engelsen. Noen steder kunne man f.eks. stenge virksomheten i noen timer og gjennomføre kartleggingen som en felles dugnad blant personalet, mens man andre steder delegerte arbeidet til utvalgte ansatte. Selve kartleggingen ble gjennomført i løpet av en periode på tre uker, og omfattet ca. 3500 brukere. «Kartleggingen kommer som en ekstra oppgave på toppen av det løpende arbeidet, og det ble gjort et imponerende arbeid i en kort hektisk periode», sier Wåde-Engelsen.

Opplæring og ressurspersoner

Lederne ved de ulike tjenestestedene sørget for at det ble utpekt ressurspersoner med ansvar for kartleggingen lokalt. Deres funksjon var å gi råd og veiledning til kollegaer som gjennomførte kartleggingen. Ressurspersonene deltok i et felles opplæringsseminar for hele kommunen. Opplæringen skjedde i samarbeid med KORFOR.

Et enkelt og effektivt verktøy

«Et av suksesskriteriene med BrukerPlan handler om at det er enkelt å bruke og logisk å følge», sier Wåde-Engelsen. Hun fortsetter «funksjonsområdene som kartlegges i BrukerPlan er de samme som fagfolk allerede har kartlagt. Når man har blitt kjent med verktøyet, så bruker man ikke mye tid på hver bruker».

Hva med brukere som ikke kartlegges?

BrukerPlan kartlegger kun brukere som er mottakere av kommunale tjenester. «Det er klart at det ville vært nyttig å kartlegge brukere som står i fare for å utvikle rus og/eller psykiske problemer» sier Hjellum, og fortsetter «vi trenger kunnskap om våre brukere også på systemnivå, slik at vi bedre kan dimensjonere våre tjenester og imøtekomme framtidige behov». Wåde-Engelsen tilføyer at «forebygging og tidlig innsats er viktig, men det betyr ikke at man av den grunn skal velge bort BrukerPlan». Tvert om, BrukerPlan har vist seg å være en veldig godt egnet styringsverktøy i det kommunale planleggingsarbeidet. «Det gir oss bedre mulighet til å se utviklingstrekk og vurdere fremtidige tjenestebehov», sier Wåde-Engelsen.

Hva viser resultatene?

Resultatene fra Bergen viser at det er like mange brukere innen gruppen med psykiske problemer som det er samlet for gruppene rus og ROP. Selv om hjelpebehovene for de med psykiske problemer ofte kan være like omfattende som de med ROP-problematikk, så har de jevnt over et høyere funksjonsnivå. Dette henger nok sammen med at flere med psykiske problemer bor i tilrettelagte boliger med tett oppfølging, og at de har en større stabilitet knyttet til bolig, økonomi og rusbruk. Arbeid og aktivitet er det området som alle brukergruppene skårer lavest på når det gjelder fungering.

Hvordan følger man opp resultatene?

Resultatene fra kartleggingen er gjort tilgjengelig for ledere og medarbeidere på de ulike tjenestestedene. Disse har i neste omgang gått gjennom sine resultater som del av planleggings- og utviklingsarbeidet man arbeider med lokalt. Resultatene er også drøftet på ledermøter og lagt frem på nettverkssamlinger i kommunen. I tillegg til å bruke resultatene i det lokale utviklingsarbeidet, så nedsatte Bergen kommune to arbeidsgrupper som fikk i mandat å analysere resultatene for hele kommunen og foreslå innsatsområder kommunen burde ha fokus på framover. Den ene arbeidsgruppen analyserte resultatene fra kartleggingen av personer med rus og ROP problematikk, mens den andre gjennomgikk resultatene for personer med psykiske problemer. Kommunen inviterte eksterne kompetansemiljø som KORFOR, KoRus og NAPHA inn i arbeidsgruppene.

Fokusområder

Arbeidsgruppen for psykisk helse identifiserte følgende fokusområder:

• Planer og koordinering av tjenester
• Barn av personer med psykiske problemer
• Deltakelse i arbeid eller aktivitet

Arbeidsgruppen for rus/ROP identifiserte følgende fokusområder:

•  Personer med samtidig rus- og psykiske problemer
• Funksjonsnivå og tjenester til personer i LAR
• Personer som utsettes og/eller utsetter andre for vold/trusler
• Bolig og bosituasjon for personer i midlertidige botilbud
• Deltakelse i arbeid eller aktivitet

«Jeg er sikker på at arbeidet med BrukerPlan over tid vil bidra til bedre planlegging og mer treffsikre tjenester», sier Wåde-Engelsen.