I helse- og samhandlingsplanen som ble lagt frem tidligere i vår trekkes FACT- og FACT ung-team frem som en viktig satsing. Det er Mental Helse glade for.  

– Det vi har sett er at FACT ivaretar en gruppe mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Det er mange som i mange år har vært «svingdørspasienter» uten gode tilbud i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Men ved at det kommer ett team, hvor du har sykehus, kommune og NAV, men ulik kompetanse – sammen, klarer man å se hele mennesket, samtidig som man kan tilrettelegge for den enkelte, og det funker. Vi møter folk som endelig føler seg ivaretatt.  

Lønnsomt på lang sikt

Johnsen trekker frem fokuset i FACT på aktivitet, bolig og en behandlingsplan som viktig i oppfølgingen, samt arbeidet mot pårørende.  

– Du har pårørende som også føler at de blir ivaretatt. I FACT stabiliserer man tidligere, og den enkelte blir kanskje ikke så alvorlig syk. De blir innlagt fordi man har kunnskap om hele situasjonen.  

Ny tjenestemodell kan gi bedre samhandling - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Johnsen påpeker samtidig at FACT ikke er en billig måte å gjøre det på, heller ikke med tanke på fagressurser. 

– Men du sparer på lang sikt, og alt dette jeg har nevnt er jo grunner til at vi synes det er bra.

«En dør inn»-perspektivet 

Som Johnsen startet innledningsvis er det denne typen organisering Mental Helse ønsker for alle folk som har behov, og ikke kun alvorlige lidelser. Det kan for eksempel dreie seg om depresjoner.  

– Om du blir syk, hva trenger du for å komme deg videre i livet? Deltakelse i arbeidslivet kan være riktig vei å gå. Da er spørsmålet: Hvordan kan vi koble på NAV? Også trenger du kanskje en type traumebehandling, og da er det sykehuset som kan bidra med det. Det er jo det «en dør inn»-perspektivet.

Det er det som er rammen til FACT, også kan innholdet variere alt etter behovet.  

FACT ung: Sommerjobb fikk Thomas, Stine og Celina tilbake på skole og i jobb - NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid

Johnsen sier det høres dyrt ut både kompetanse- og ressursmessig, men at vi må slutte å tenke kortsiktig.  

– For om du gjør en større jobb, er det også større sjanse for å lykkes med behandlingen.  

Ønsker forutsigbarhet

Johnsen er opptatt av at vi er flinke til å si hvor store kostnader helseutgiftene har, og at vi ikke kommer vekk fra å snakke om samfunnsøkonomi. Han tror imidlertid samtidig at systemene «ikke får lov» til å tenke sånn.  

– Om man hadde planlagt tjenestene for over 10 år. Altså at politikerne hadde meldt ifra om hvor mye penger de kom til å gi i denne perioden ville det vært mer forutsigbart. Det er det vi ønsker med opptrappingsplanen over 10 år, men den gir ikke nok forutsigbarhet. Den gir ikke nok penger til at sykehus og kommunene kan gi langsiktige tjenester.

Johnsen sier at vi må tørre å bruke penger for å spare penger.  

– Det er ikke bare fordi vi vil ha mye penger, men også fordi vi ønsker langsiktighet – for da har man også mulighet til å se besparelsene. Jeg tror ikke det er en uendelig spiral av folk som blir syke.