Sandnes er på mange måter et eksempel til etterfølgelse. På en nettverkssamling for psykologer i kommunen i Stavanger 22. april, fortalte Christel Dahl, Aasa Kvia og Kristian Nyborg Johansen om hvordan de jobber for å bli en mer recoveryorientert kommune.  

De beskrev en prosess preget av god forankring i ledelsen, og hvor både ansatte og brukere har vært delaktige i endring.

Brukerne bestemte navnet

Rus- og psykisk helsetjenesten ble i 2012 slått sammen til en enhet. De bestemte seg for å ha recovery som sitt teorigrunnlag, og involvere brukerne sterkt i utformingen av tjenesten. Da brukerne ble spurt om hva de syntes enheten burde hete, ble navnet Mestringsenheten.

-Navnet beskriver hva vi satser mot, mestring for de med psykisk helse- og rusproblemer. Vi erfarte at når vi jobbet på likeverdig nivå sammen med brukerne, så vi hvor mye de hadde å bidra med, sier Christel Dahl, ansatt ved Mestringssenteret.

-Hva kan du tenke deg?

Mestringsenheten i Sandnes kommune er organisert som en bydekkende tjeneste for voksne innen rus og psykisk helse.  Grunnen til at de valgte recovery som teorigrunnlag var at brukere uttalte at recovery virket. For Mestringsenheten ble det viktig at de tok brukernes ord og ønsker på alvor, da det er brukeren som kan utføre sin egen recoveryprosess.

-I stedet for å liste opp hva vi kan tilby spør vi «Hva kan du tenke deg?, hva er det viktige for deg? Hva skal vi ta tak i nå? Hva er det du ønsker?, sier Christel Dahl.

Omsorgsmuskel

Hun trekker frem at det å gå fra et hjelpefokus til et støttefokus kanskje har vært den største endringen - det å virkelig ta inn over seg at det er brukerne selv som må formidle hva de har behov for og ta tak i eget liv. Hun beskriver også mer effektive tjenester.

-Vi slipper å motivere brukerne til å møte opp på ting de ikke ønsker, og blir mer treffsikre på tilbudene fordi vi spør brukerne hva de vil. Omsorgsmuskelen vår er veldig stor, og vi kan så masse vi gjerne ønsker at brukerne skal passe inn i, men det er brukerne som vet hva de har behov for, sier hun.

Tar tid å skape endring

De er kommet langt på vei i Sandnes kommune, men understreker at endring tar tid.

-Mestringsenheten må ut av sin egen komfortsone. Vi har en utfordring her, vi ønsker egentlig ikke å bevege oss ut fra denne. Det krever at vi jobber annerledes. Det trengs gjentatt fokus og oppmerksomhet før recovery-tankegangen blir en automatisk respons, både hos oss ansatte og i den organisatoriske strukturen, poengterer Christel.

Å snakke felles språk

Ett av momentene de har vært opptatt av i Sandes kommune, har vært at ansatte må snakke samme språk. De har valgt Motiverende intervju (MI) som en metode de alle skal kunne, og hatt felles opplæring i metoden. I innlegget trakk de frem fellestrekkene i MI og recovery.

-MI handler om respekt, å ta andres perspektiv på alvor. MI er en metode som skal bidra til å få folk til å komme i gang, sier Kristian Nyborg Johansen, psykolog i Sandes kommune.

Ikke så recoveryorientert som vi tror

Christel Dahl forteller at når de jobber med ansatte i sin kommune for å skape endringer mot mer recoveryorienterte tjenester, opplever de at mange har en tendens til å tenke at de allerede jobber recoveryorientert.

-De har lett for å tenke «det gjør vi jo allerede».  Dette er nesten aldri tilfelle, da det er små nyanseforskjeller som kan gi store utslag. Disse nyansene mangler nesten alltid, sierDahl.

De viktige nyansene

Christel understreket at det er de små nyanseforskjellene som kan gjøre det store utslaget og som virkelig utfordrer oss fagpersoner.

-Når vi skal være mer støttende, gjør vi det? Når vi skal lytte til brukernes stemme, handler vi etter den, spør hun. 

Gode nettsider

På Sandes kommunes nettsider kan du lese mer om hvordan de har recovery som tilnærming i møte med mennesker med rus og psykiske vansker.