Artikkelen av Ellen Andvig presenterer erfaringer med gjennomføring og resultater fra en serie kurs i Vestfold innen brukermedvirkning for brukere og tjenesteytere innen psykisk helsearbeid.
NYTTIG: Fagfolkene lærte å lytte bedre til brukerne.
NYTTIG: Fagfolkene lærte å lytte bedre til brukerne.
Gjennom kursene settes fortellingene som en sentral del av læring om brukermedvirkning for brukere og fagpersoner. Dialog med utgangspunkt i hva deltagere brenner for, samt rom for at den enkelte kan ta opp og snakke om det man er interessert i uten for mye styring, beskrives som konseptet bak kursene.
Andvig peker på at brukermedvirkningsbegrepet blir hyppig brukt i den helsepolitiske debatten, men at de helsepolitiske dokumentene gir få konkrete angivelser av hva medvirkningen skal omfatte, eller hvordan økt medvirkning skal realiseres. Hun mener blant annet at brukere flest har liten trening i å være deltagere og «medvirkere». Tjenesteyterne på sin side, sies å være mest vant med å definere brukerens behov, sette i gang tiltak og fatte beslutninger ut fra en «vi vet best»-holdning.
Kursene ble utviklet og gjennomført i det 3-årige prosjektet «Brukermedvirkning i psykiatrien», et samarbeid mellom Mental Helse Vestfold og Høgskolen i Vestfold. Hensikten med prosjektet var å peke på forhold som kunne fremme en utvikling der brukere med psykiske lidelser kunne spille en mer aktiv og kritisk rolle i forhold til eget liv, eget behandlingsopplegg og øvrige tiltak innen psykiatrien.
Kursene hadde en varighet fire til ti uker med ukentlige møter tre timers varighet. Deltakere i kursene var foruten brukere og fagutøvere studenter ved videreutdanning psykisk helsearbeid. Brukere var alltid i flertall på kursene, men det var ulik sammensetning mht. bakgrunn og status som utøver.
Brukernes nytte av slike kurs er, i følge disse erfaringene, å kunne snakke åpent om egne erfaringer og dele opplevelser med hverandre og med tjenesteytere.
Artikkelforfatteren peker på at håndtering av utfordringer i hverdagen og personlige møter med tjenesteytere, engasjerte brukerne mest. Dette omfatter, i følge Andvig, også å få snakke om det som er «galt i psykiatrien», før man kan orientere seg fremover. For de fleste brukerne var det også viktig å dele opplevelser og erfaringer med likesinnede.
Da tjenesteytere og studenter evaluerte kursene, var det viktigste resultatet at de hadde fått større bevissthet i forhold til brukernes evne til å ta ansvar og vokse på oppgavene. Det å bli bedre til å lytte til brukerne og fokusere på brukernes ressurser, var en viktig del av det.
Artikkelforfatteren oppsummerer erfaringene med kursene som et brudd med tanken om at formålet med kurs i brukermedvirkning er at fagfolk skal gi «de svake gruppene» hjelp til selvhjelp. Læring i forhold til brukermedvirkning er, i følge henne, å oppdage at fagfolk også må endre seg, for å få til brukermedvirkning. Å bli konfrontert med fordommer og å bryte ned faste forestillinger om brukerne, er del av det. Et ekspertblikk på brukeren er den største barrieren for at brukere skal bli mer aktive og kontroll over sin livssituasjon, skriver Ellen Andvig i Tidskrift for psykisk helsearbeid nr 4 2004.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?