Eldre med psykiske lidelser var utelatt i Opptrappingsplanen, og vies lite oppmerksomhet av Mental Helse og Folkehelseinstituttet. Ubegripelig, mener forfatteren av denne kronikken, Kenneth Ledang.
KRITISK: Kronikkforfatteren er kritisk til begreper som "eldrebølge" og "eldretsunami". Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no
KRITISK: Kronikkforfatteren er kritisk til begreper som "eldrebølge" og "eldretsunami". Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no
Kronikkforfatteren Kenneth Ledang er seksjonsleder ved Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos
Nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008 resulterte i at det psykiske helsearbeidet i kommunene ble bygd ut i betydelig omfang. Evaluering av Opptrappingsplanen har vist at målene ble nådd på mange områder som har kommet mennesker med psykiske lidelser til gode.
Sentrale fagmiljøer i alderspsykiatrien har reist til dels kraftig og meget berettiget kritikk mot Opptrappingsplanen på grunn av dens fullstendige utelatelse av eldre med psykiske lidelser (personer over 65 år).
Heller ikke brukerorganisasjonen Mental Helse Norge eller Folkehelseinstituttet har hittil viet gruppen eldre med psykiske lidelser særlig oppmerksomhet.
Dette faktum blir nærmest ubegripelig tatt i betraktning at gruppen eldre er i kraftig fremvekst, er den gruppa som oftest bruker helsetjenesten og er spesielt utsatt for angst og depresjon.
Legespesialist i geriatri og tidligere statsråd og stortingspolitiker, Wenche Frogn Sellæg, uttalte nylig på en psykiatrikonferanse i Namsos at begrepet ”Eldrebølge” er et begrep hun setter svært lite pris på.
Et annet stadig oftere benyttet begrep er ”Eldretsunami”, som ytterligere forsterker bildet av den kraftige økningen i antall eldre som vil komme i løpet av relativt få år.
Begge disse begrepene kan gi et inntrykk av at vi nærmest kan forvente oss en demografisk katastrofe, bestående av horder av gamle kvinner og menn med grånende hår, høyt hevede spaserstokker og brølende rullatorer.
Snakk om å bruke de eldre som en stigmatiserende skrekkvisjon.
La oss heller trekke frem alt det positive med eldre representerer i samfunnet. Her er mye å øse av.
La oss også samtidig se på hvordan helsetjenesten og andre kan tre støttende til ovenfor de av de eldre som ikke lenger klarer å ivareta egen helse.
For sistnevnte gruppe blir det spesielt viktig å se på hvordan vi kan møte den eldres behov for sammensatte tjenester. Syke eldre har ofte flere sykdommer samtidig, og trenger derfor behandling og oppfølging fra ulike fagområder i helsetjenesten.
Mange faktorer påvirker enkeltmenneskets opplevelse av egen helse. Boforhold, økonomi, tilhørighet, sosialt fellesskap og bekreftelse er noen av faktorene.
I følge professor i sosialmedisin Per Fugelli kan en feit fleskekotelett, et glass rødvin eller en dram i ny og ne representere hva noen av oss betrakter som viktige ingredienser for å opprettholde god helse.
Kloke ord fra en klok mann.
Hva som er med på å gi opplevelse av god helse, kan derfor være forskjellig fra person til person.
Lett på foten
God helse hos eldre assosieres ofte med fysisk helse: hvor lett på foten og fysisk aktiv man er.
Hvor ofte lar vi oss ikke sjarmere når Dagsrevyen viser innslag om hundreåringen som fortsatt steller i eget hus, og som ennå er stødig nok til å kaste seg ut i Kostervalsen ved festlige anledninger?
Selvsagt er dette hyggelige TV-innslag.
Når TV-ruta eksponerer oss for dårlig helse hos eldre, er det igjen den fysiske delen av helsa som får oppmerksomhet.
Hvem har ikke sett de stadig tilbakevendende innslagene om den eldre som ikke får plass på sykehjemmet, eller som blir sendt hjem fra sykehjemmet begrunnet med at han eller hun ikke er fysisk syk nok.
Eksemplene er mange, og like hjerteskjærende hver gang.
Kanskje kan den overrepresentative fokuseringen på den eldres fysiske helse være noe av forklaringen på at ikke helsemyndighetene eller andre offentlige organer har vært mer interessert i den psykiske delen av helsa?
Antall tapsopplevelser øker med stigende alder.
Noen opplever tap av egenverd og samfunnsnytte ved overgangen fra yrkesaktivt liv til pensjonisttilværelse. Andre mister sine kjære, det være seg ektefeller, samboere eller nære venner.
Hvordan den enkelte takler smerten synes ikke nødvendigvis utenpå. En sprek gammel kropp vil, i større grad enn hos en yngre, kunne kamuflere betydelig indre psykisk smerte, nettopp fordi vi så lett blendes av det sjarmerende over at den eldre fortsatt er så fysisk sprek.
Konsekvensen kan lett bli at vi overser den eldres psykiske smerte. Viktige observasjoner kan dermed gå tapt, som igjen fører til at ofte enkle helsefremmende tiltak ikke blir iverksatt.
Eldre sier i mindre grad enn yngre i fra om sine psykiske vansker. Dessuten kan symptomer på angst og depresjon hos eldre arte seg annerledes enn hos yngre.
Derfor blir det spesielt viktig at helsepersonell øker sin kompetanse om samspillet mellom aldring og psykisk helse.
Depresjon hos eldre har en tendens til å bli langvarig, men kan kureres. Derfor er en tidlig diagnose viktig.
Demenssykdom kan ikke kureres, men personen som er syk kan få et bedre liv hvis diagnosen stilles tidlig, fordi det gjør det lettere for pårørende, helsepersonell og andre å forstå atferden til personen med demens og dermed gi riktig hjelp.
Rundt 70 000 personer i Norge har diagnosen demens. Dobbelt så mange eldre har en eller annen form for depresjon.
Konsentrasjonsvansker og manglende initiativ er vanlige symptomer på depresjon. Dette kan føre til en atferd som likner på tidlig fase av demens. Derfor er det ofte vanskelig og tidkrevende å fange opp psykiske vansker hos personer med demens.
Igjen blir behovet for økt kunnskap innen aldring og psykisk helse viktig for å kunne identifisere de ofte utypiske symptomene.
I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt.
Her er noen eksempler på forutsetninger for å bidra til å skape gode lokale helsetjenester for eldre:
Kronikkforfatteren Kenneth Ledang er seksjonsleder ved Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?