Eldre og psykisk helse ikke prioritert

Eldre og psykisk helse ikke prioritert

Publisert: 05. oktober 2010.   Endret: 05. oktober 2015

Eldre med psykiske lidelser var utelatt i Opptrappingsplanen, og vies lite oppmerksomhet av Mental Helse og Folkehelseinstituttet. Ubegripelig, mener forfatteren av denne kronikken, Kenneth Ledang.

Ill.foto: Eldre

KRITISK: Kronikkforfatteren er kritisk til begreper som "eldrebølge" og "eldretsunami". Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

KRITISK: Kronikkforfatteren e...

Nasjonal Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2008 resulterte i at det psykiske helsearbeidet i kommunene ble bygd ut i betydelig omfang. Evaluering av Opptrappingsplanen har vist at målene  ble nådd på mange områder som har kommet mennesker med psykiske lidelser til gode.

Eldre utelatt

Sentrale fagmiljøer i alderspsykiatrien har reist til dels kraftig og meget berettiget kritikk mot Opptrappingsplanen på grunn av dens fullstendige utelatelse av eldre med psykiske lidelser (personer over 65 år).

Ubegripelig

Heller ikke brukerorganisasjonen Mental Helse Norge eller Folkehelseinstituttet har hittil viet gruppen eldre med psykiske lidelser særlig oppmerksomhet.

Dette faktum blir nærmest ubegripelig tatt i betraktning at gruppen eldre er i kraftig fremvekst, er den gruppa som oftest bruker helsetjenesten og er spesielt utsatt for angst og depresjon.

"Eldrebølge"

Legespesialist i geriatri og tidligere statsråd og stortingspolitiker, Wenche Frogn Sellæg, uttalte nylig på en psykiatrikonferanse i Namsos at begrepet ”Eldrebølge” er et begrep hun setter svært lite pris på.

Et annet stadig oftere benyttet begrep er ”Eldretsunami”, som ytterligere forsterker bildet av den kraftige økningen i antall eldre som vil komme i løpet av relativt få år.

Brølende rullatorer

Begge disse begrepene kan gi et inntrykk av at vi nærmest kan forvente oss en demografisk katastrofe, bestående av horder av gamle kvinner og menn med grånende hår, høyt hevede spaserstokker og brølende rullatorer.

Snakk om å bruke de eldre som en stigmatiserende skrekkvisjon.

Tre støttende til

La oss heller trekke frem alt det positive med eldre representerer i samfunnet. Her er mye å øse av.

La oss også samtidig se på hvordan helsetjenesten og andre kan tre støttende til ovenfor de av de eldre som ikke lenger klarer å ivareta egen helse.

Sammensatte tjenester

For sistnevnte gruppe blir det spesielt viktig å se på hvordan vi kan møte den eldres behov for sammensatte tjenester. Syke eldre har ofte flere sykdommer samtidig, og trenger derfor behandling og oppfølging fra ulike fagområder i helsetjenesten.

Klok Fugelli

Mange faktorer påvirker enkeltmenneskets opplevelse av egen helse. Boforhold, økonomi, tilhørighet, sosialt fellesskap og bekreftelse er noen av faktorene.

I følge professor i sosialmedisin Per Fugelli kan en feit fleskekotelett, et glass rødvin eller en dram i ny og ne representere hva noen av oss betrakter som viktige ingredienser for å opprettholde god helse.

Kloke ord fra en klok mann.

Hva som er med på å gi opplevelse av god helse, kan derfor være forskjellig fra person til person.

Lett på foten

God helse hos eldre assosieres ofte med fysisk helse: hvor lett på foten og fysisk aktiv man er.

Hvor ofte lar vi oss ikke sjarmere når Dagsrevyen viser innslag om hundreåringen som fortsatt steller i eget hus, og som ennå er stødig nok til å kaste seg ut i Kostervalsen ved festlige anledninger?

Selvsagt er dette hyggelige TV-innslag.

Ensidig

Når TV-ruta eksponerer oss for dårlig helse hos eldre, er det igjen den fysiske delen av helsa som får oppmerksomhet.

Hvem har ikke sett de stadig tilbakevendende innslagene om den eldre som ikke får plass på sykehjemmet, eller som blir sendt hjem fra sykehjemmet begrunnet med at han eller hun ikke er fysisk syk nok. 

Eksemplene er mange, og like hjerteskjærende hver gang.

Overfokusering

Kanskje kan den overrepresentative fokuseringen på den eldres fysiske helse være noe av forklaringen på at ikke helsemyndighetene eller andre offentlige organer har vært mer interessert i den psykiske delen av helsa?

Alder og tap

Antall tapsopplevelser øker med stigende alder.

Noen opplever tap av egenverd og samfunnsnytte ved overgangen fra yrkesaktivt liv til pensjonisttilværelse. Andre mister sine kjære, det være seg ektefeller, samboere eller nære venner.

Usynlig smerte

Hvordan den enkelte takler smerten synes ikke nødvendigvis utenpå. En sprek gammel kropp vil, i større grad enn hos en yngre, kunne kamuflere betydelig indre psykisk smerte, nettopp fordi vi så lett blendes av det sjarmerende over at den eldre fortsatt er så fysisk sprek.

Konsekvensen kan lett bli at vi overser den eldres psykiske smerte. Viktige observasjoner kan dermed gå tapt, som igjen fører til at ofte enkle helsefremmende tiltak ikke blir iverksatt.

Arter seg annerledes

Eldre sier i mindre grad enn yngre i fra om sine psykiske vansker. Dessuten kan symptomer på angst og depresjon hos eldre arte seg annerledes enn hos yngre.

Derfor blir det spesielt viktig at helsepersonell øker sin kompetanse om samspillet mellom aldring og psykisk helse.

Tidlig diagnose

Depresjon hos eldre har en tendens til å bli langvarig, men kan kureres. Derfor er en tidlig diagnose viktig.

Demenssykdom kan ikke kureres, men personen som er syk kan få et bedre liv hvis diagnosen stilles tidlig, fordi det gjør det lettere for pårørende, helsepersonell og andre å forstå atferden til personen med demens og dermed gi riktig hjelp.

Demens og psykiske vansker

Rundt 70 000 personer i Norge har diagnosen demens. Dobbelt så mange eldre har en eller annen form for depresjon.

Konsentrasjonsvansker og manglende initiativ er vanlige symptomer på depresjon. Dette kan føre til en atferd som likner på tidlig fase av demens. Derfor er det ofte vanskelig og tidkrevende å fange opp psykiske vansker hos personer med demens.

Lokale tilbud

Igjen blir behovet for økt kunnskap innen aldring og psykisk helse viktig for å kunne identifisere de ofte utypiske symptomene.

I alderspsykiatrien er det et faglig anerkjent prinsipp at eldre med psykiske lidelser har best nytte av å bli behandlet i sitt nærmiljø. Følgelig må tilbudene hovedsakelig bygges opp lokalt.

Forutsetninger

Her er noen eksempler på forutsetninger for å bidra til å skape gode lokale helsetjenester for eldre:

  • At kommunene innlemmer eldre med psykiske lidelser i sitt psykiske helsearbeid
  • At lokallagene av Mental Helse Norge og Landsforeningen for pårørende i psykiatrien setter alderspsykiatri på dagsorden
  • At kompetansen om aldring og psykisk helse økes, slik at hjemmesykepleiere og annet helsepersonell som til daglig arbeider tett opp til den eldre blir bedre i stand til å observere og rapportere tegn på psykisk lidelse til fastlege og samarbeidspartnere på sykehusene
  • At fastleger, kommunale demensteam og kommunale psykiatriteam samarbeider om utredning og oppfølging
  • Gode samhandlingsrutiner mellom alderspsykiatri og geriatri på sykehusene
  • At alderspsykiatrien og geriatrien på sykehusene samordner og styrker sin utadrettede (ambulerende) virksomhet ovenfor kommunene (råd- og veiledning)
  • At det etableres felles faglige fora og nettverk mellom kommuner og helseforetak innen alderspsykiatri og geriatri
  • Vurdere eventuelle interkommunale tiltak, for eksempel for pasienter med lidelser som resulterer i utfordrende atferd, hvor tilstanden ofte dreier seg om både demens og psykiatri, og som av den grunn krever mye ressurser og et godt kvalifisert personell
KENNETH LEDANG

Kronikkforfatteren Kenneth Ledang er seksjonsleder ved Alderspsykiatrisk seksjon, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos

Mer om

Eldre og psykisk helse Kronikker

Les også

Publisert: 14/10/2011

Verdighet og eldreomsorg

Publisert: 19/3/2012

Mer helhetlig hjelp til eldre!

Publisert: 10/5/2012

Mangelfull kunnskap om psykiske plager hos eldre i Norge

Publisert: 11/5/2012

Psykisk helsearbeid ovenfor eldre i kommunene

Publisert: 14/6/2012

Tydligere føringer for alderspsykiatriens undervisningsansvar

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss