I en kronikk publisert i Namdalsavisa 04.10.2011 argumenter Kenneth Ledang, seksjonsleder for alderspsykiatri ved Sykehuset Namsos, for en eldreomsorg basert på humanistiske verdier framfor kommersialisering. NAPHA gjengir denne kronikken med tillatelse fra forfatteren.
UTFORDRING: I 2040 vil mer enn 120 000 personer i Norge lide av demens.
UTFORDRING: I 2040 vil mer enn 120 000 personer i Norge lide av demens.
Antall eldre over 65 år her i landet vil stige med 65 % frem til år 2040, antallet 80-åringer med over 100 % og 90-åringer med mer enn 1 000 %. I samme tidsrom vil antall pasienter med demens i befolkningen øke fra 2 til over 4 prosent. Det betyr at i 2040 vil mer enn 120 000 personer i Norge lide av demens.
Beregninger hentet fra ”Kompetansesenteret for aldring og helse” viser at det i dag finnes ca 1750 personer med demens i Nord-Trøndelag. Om 10 år vil ytterligere 563 personer ha fått denne diagnosen her i fylket.
Hovedutfordringene
Hvordan står samfunnet rustet til å møte disse utfordringene ?
Etter min mening handler det fortsatt mye om dimensjonering og tilrettelegging av tjenestetilbud, kvalitetsforbedring og økt kompetanse. Men, mest av alt handler det om Respekt, Empati, Nærvær, Ydmykhet, Humor og Tid.
Verken mer penger, samhandlingsreformer eller andre organisatioriske ”sesam-løsninger” kan veie opp for de genuine verdiene som må gjennomsyre måten vi behandler våre eldre på.
Som helsefagarbeidere må vi i langt større grad enn hva tilfellet er i dag, heve oss over den kommersialiserte og bedriftsøkonomiske ”betennelsen” som dessverre har fått alt for stor anledning til å overskygge de mest grunnleggende verdiene i helsetjenesten. Vi må ta tilbake verdigheten i helse- og omsorgsarbeidet !
Respekt handler først og fremst om å se den enkelte. Vi må slutte å snakke om de eldre, som om de var en ensartet gruppe. Dagens eldreomsorg er dessverre alt for mye preget av ensartethet. Dette faktum preger i høy grad institusjonsomsorgen for pleietrengende eldre. Den praktiske regelstyringen og rutinepregede hverdag i sykehjemmene blir lett en ”sovepute”, hvor respekten for individualiteten hos beboerne overses. Den enkelte blir dermed ofte prisgitt ”pleiekulturen”.
Respekt handler også om i hvor stor grad vi som helsefagarbeidere understreker den omsorgstrengede eldre pasientens rett til ”medbestemmelse”. Hvordan sjekker vi om dette fungerer? Det er et alvorlig rettssikkerhetsproblem at alt for mange helsefagarbeidere fortsatt mangler kunnskap om rettsvern og basale menneskerettigheter, spesielt ovenfor gamle med demens.
Empati
Empati handler om innlevelse, medfølelse og hjertelag. Det er her selve omsorgens røtter er festet. Hvis hjertelaget for den omsorgstrengende eldre skulle mangle, vil selv den beste tekniske utdannelse ikke kunne gjøre oss skikket til fylle vår plass på rette måte.
Som helsefagarbeider i eldreomsorgen må vi aldri tape hovedfokuset, nemlig å bestrebe oss på å bli bedre kjent med den enkelte som skal motta hjelpen. Faremomentet er at vi så alt for lett blir for mye konsentrert rundt praktisk hjelp (gi mat, vask etc). Det handler ikke bare om ressurser for å få dette til – men om forståelse og holdninger.
Nærvær
Nærvær trenger ikke være ensbetydende med tilstedeværelse. Ensomheten kan ofte være størst i samvær med andre. Jeg hørte en gang en pasient si: ”Nei, jeg savner ham ikke nå lenger, jeg savnet han mens han levde”. Ekte nærvær betyr at vi må våge å by på oss selv i omsorgsarbeidet. Da skapes kontakt, tillit og god relasjon.
Ydmykhet
”Viktigere enn å vite hvilken sykdom et mennesket har, er det å vite hvilket menneske som har sykdommen” (Hippokrates). Tar vi oss nok tid til å tenke over dette i eldreomsorgen ? Jeg bare spør ?
Det kreves mot til å se den syke, den pleietrengende, den hjelpeløse. Mot til virkelig å møte det sårbare, svake og maktesløse, alt det som minner om egen maktesløshet.
Dess mer humor, dess bedre !
Latterens livgivende virkning kan bare fungere i et godt miljø. Vi spøker aldri i et utrygt miljø. Humor forutsetter fantasi, tillit og trygghet. Det hviler et særskilt ansvar hos ledere i sykehjem, hjemmetjenestene og andre plasser som yter eldreomsorg for å skape tilstrekkelig takhøyde for humor. Humor smitter og eldre har like mye humor som yngre. Dessuten skaper humor arbeidsglede og trivsel.
”Jeg dør så fort jeg kan”, sa en eldre kvinne på et sykehus i midt-Norge for en tid tilbake. Hun hadde fått med seg at effektivisering i helsevesenet var noe hun også hadde ansvar for. Effektivitet i betydningen å gjøre stadig flere ting på stadig kortere tid, er ikke nødvendigvis det samme som kvalitet i helsevesenet.
I eldrereomsorgen blir effektiviseringsjaget spesielt ille, etter som aldringens betydning for helse forutsetter at vi som helse- og omsorgsarbeidere tar oss ekstra god tid med enkeltmennesket. Papirer kan nok flyttes raskere, korridorer og rom kan rengjøres fortere. Men du kan ikke samtale fortere med mennesker, ikke vaske dem fortere, ikke stryke dem hurtigere over kinnet – uten at det går ut over kvaliteten. Det er forskjell på å være i gode hender og å bli håndtert!
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?