Bedringsprosess i hverdagen - brukererfaringer

Bedringsprosess i hverdagen - brukererfaringer

Publisert: 26. juli 2011.   Endret: 23. juni 2020

I Marit Borgs doktoravhandling fra 2007 utforskes bedring som en prosess i hverdagen for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

COLOURBOX1643921

KONKLUSJON: Hverdagslivet til den enkelte som strever med alvorlig psykisk sykdom bør ha fokus i en bedringsprosess.

KONKLUSJON: Hverdagslivet til...

Oppmerksomheten må trekkes mer mot ressurser, ferdigheter og kreative løsninger framfor sykdom, lidelse og avvik.

Dette er sentrale funn i Marit Borgs doktoravhandling om brukererfaringer fra mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Marit Borg er ergoterapeut og professor ved Høgskolen i Buskerud (nå høgskolen i Sørøst-Norge)

Med avhandlingen, "The Nature of Recovery as Lived in Everyday Life. Perspectives of Individuals recovering from severe mental health problems"(2007) setter hun fokus på hva brukerne opplever som god hjelp i deres eget hverdagsliv.

Tre kvalitative studier

Doktoravhandlingen bygger på tre kvalitative studier med fokus på subjektive erfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Metodisk baserer studiene seg på intervjuer med totalt 35 kvinner og menn, der man ønsket å utforske og forstå den enkeltes hverdagsliv, håndtering av vansker i det daglige, og strategier for å mestre slike utfordringer som et ledd i en fungerende bedringsprosess.

Virksomme relasjoner

Profesjonelle som er tilgjengelige, strekker seg litt lenger og er fleksibel ifht til hva systemet tillater, gir betydningsfull hjelp. Dette viser sentrale funn fra den første studien. Der beskriver informantene  betydningsfull hjelp fra profesjonelle de har oppnådd virksomme relasjoner med. Evne til å formidle håp, vise respekt, evne til å lytte, og at man i arbeidet mot bedring framstår likeverdige, understrekes som viktig.

Fokus i samarbeidet hjelper/bruker er kunnskapsfestet, og gjerne med retning mot hva som hjelper, ikke bare hva som oppleves vanskelig og problematisk.

Håndtere vanskeligheter

Den andre studien handler om å forstå hvordan den enkelte håndterer og forholder seg til vanskeligheter i livet sitt, samt hvilken betydning materielle og sosiale ressurser har. I svarene   framhevet informantene stabilt husvære og meningsfulle aktiviteter, som jobb eller deltakelse i ulike kulturelle/sosiale sammenhenger.

Hjemmet skaper en trygghet i dagliglivet og bidrar til at man håndterer andre vanskelige utfordringer, og anses derfor som viktig i en recovery-prosess. Sosiale og materielle faktorer, venner og penger til å delta i aktiviterer skaper en mulighet for å delta i samfunnet til tross for psykisk sykdom. Å føle seg betydningsfull i samfunnet med støtte fra et sosialt nettverk skaper et normalt liv. Informantene opplever at et ønske om bedring påvirker prosessen.

Hverdagslivet

Den tredje studien tar for seg hverdagslivet. Det handler om rutiner som man har, både for seg selv og i samfunnet forøvrig. Hvilke faktorer i hverdagslivet har betydning i en bedringsprosess? Her trekker informantene fram økonomi, inntekt, bolig, arbeid/utdanning og sosial kontakt med andre - samt interesser man har.

Dette er faktorer som skaper roller i samfunnet og gir gevinst i form av selvrespekt og et balansert hverdagsliv. Arbeid framheves som særlig viktig.

Ressurser framfor sykdom

Oppsummert viser avhandlingen at hverdagslivet til den enkelte som strever med alvorlig psykisk sykdom, bør ha fokus i en bedringsprosess. Informantene i studien ønsker seg et normalt liv hvor de har en rolle i samfunnet. Ved å vise interesse for livserfaringer og livssituasjoner, med blikk for ressurser og kreative løsninger framfor sykdom og symptomer, kan man som helsearbeider støtte en bedringsprosess.

 Borg, Marit (2007): The Nature of Recovery as Lived in Everyday Life. Perspectives of Individuals recovering from severe mental health problems. PhD-thesis. NTNU. Trondheim.

Borg, Marit (2009):Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser. Tidskrift for norsk psykologforening nr5/452-459.

Borg, Marit (2010):Bedringsprosesser slik de leves i hverdagslivet: Brukererfaringer ved alvorlige psykiske lidelser.Ergoterapeuten nr6/s2-10.

Marit Borg

Marit Borg er ansatt som professor ved Høgskolen I Buskerud og Vestfold (nå Høgskolen i Sørøst-Norge). 

Senter for psykisk helse og rus er et forskningssenter ved Høgskolen i Sørøst-Norge som ønsker å bidra til styrking og utvikling av den nasjonale og internasjonale kunnskapen innen psykisk helse og rus med særlig vekt på fem områder:

  • Personers erfaringer med psykiske helseproblemer og hva som hjelper
  • Person- og kontekstsentrerte tilnærminger og nettverksperspektiv
  • Familie og nettverksperspektiv
  • Helsetjenesteorganisering, utøvelse og effektivitet
  • Aksjonsrettet forskning, særlig brukerinvolvert forskning og handlingsorientert forskningssamarbeid i klinisk praksis

Mer om

Recovery God hjelp i et brukerperspektiv Brukere med omfattende tjenestebehov Doktorgradsavhandlinger Høgskolen i sørøst-norge

Les også

Publisert: 15/1/2014

Hører jeg det jeg hører? Om språk og språkobservasjoner

Publisert: 10/3/2014

Evaluering av SEPREP UNG

Publisert: 15/11/2017

Første doktorgradsstudie på brukerstyrte sengeplasser

Publisert: 22/4/2013

Medvandrer og hverdagshjelper

Publisert: 12/5/2014

Ut i arbeidslivet på egne premisser

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss