Samhandlingspost med nærhet til brukerne

Samhandlingspost med nærhet til brukerne

Publisert: 25. juni 2013

–To til fem døgn her før hjemtur er mye bedre enn at situasjonen tilspisser seg, og en lengre innleggelse i Porsgrunn eller Skien blir resultatet.

Karianne Ruud i båt fra Skåtøy til Kragerø
–Det er flott her i Kragerø, men store sosiale problemer, sier Karianne Ruud. Hun kjører båt til jobb på Samhandlingsposten.
–Det er flott her i Kragerø, ...

Leder for psykisk helsetjeneste i Kragerø kommune, Beate Maurstad, er ikke i tvil om at det lokale lavterskeltilbudet Samhandlingsposten gir reduserte innleggelser og – på sikt – mindre tvang.

Under samme tak

Siden 2. januar i år har Samhandlingsposten vært drevet som en døgnpost ved Kragerø sykehus. Posten har sju ansatte fordelt på 4,9 årsverk. Den drives i samarbeid mellom distriktspsykiatrisk senter (DPS) Porsgrunn /Vestmar og Kragerø kommune. Deler av psykisk helsetjeneste i kommunen holder til i samme lokale.

–Vi deler lokaler, spiser lunsj sammen og har hyppige møter der vi prøver å planlegge best mulig tjenester for brukerne, enten de er innlagt på Samhandlingsposten eller er hjemme hos seg selv, sier prosjektleder for Samhandlingsposten, Karianne Ruud.

Tilbudet retter seg mot personer med langvarige og sammensatte behov for psykisk helsetjenester, og som bor i Kragerø. 

–Et viktig mål for posten er å være et lavterskeltilbud, som er lett tilgjengelig med geografisk nærhet og som skal redusere behovet for lengre innleggelser på et høyere omsorgsnivå, forklarer Karianne Ruud. 

–Mer sunt press hjemme

Samhandlingsposten og kommunen har et felles mål om å sette brukerne i best mulig stand til å klare livet hjemme, i jobb og vanlig aktivitet, sier Ruud.

Beate Maurstad stemmer i:

–Det er et mer sunt press på helsa når du er hjemme. Der er det så mange sunne aktiviteter som du må gjøre, enten det er å ordne i leiligheten, følge opp jobb, hobbyer, eller forholde deg til naboer, venner og familie. Innleggelse er noen ganger nødvendig for å roe en vanskelig situasjon, men det er hjemme livet skal leves, påpeker Beate Maurstad.

Flere av de ansatte på Samhandlingsposten er rekruttert fra psykisk helsetjeneste i kommunen. De har en fleksibel stillingsinstruks:

–Når det ikke er pasienter inne på avdelingen skal postens ansatte ut til pasientene. Dette kan for eksempel skje etter avtale med pasienter som nylig har vært innlagt, forteller Karianne Ruud.

Miljøterapi er kjernen

Kjernen i tilbudet for de som er innlagt på Samhandlingsposten er miljøterapi, med vekt på omsorg, struktur og støtte. Blant aktivitetene er besøk i svømmehall, turer i nærmiljøet, maling, felles måltider med vekt på sunt kosthold, dyrking av grønnsaker og sosialt samvær. Det er også tilgang til musikkrom.

–Det å ta del i et fellesskap, og utnytte de mulighetene som ligger i daglig samvær, rutiner og aktivi-teter har vi tro på, sier Karianne Ruud.

DPS Porsgrunn/Vestmars ambulante team eller voksenpsykiatrisk poliklinikk, som også holder til på Kragerø sykehus, tilbyr i tillegg behandling til personer som har tilbud på Samhandlingsposten.

–Omsorg i bøtter og spann

Hun forteller at omsorg står i sentrum av Samhandlingspostens tilbud.

–Vi satser på omsorg i bøtter og spann, og ser at det veldig ofte er nettopp det som skal til for å roe situasjonen for brukerne, sier Ruud.

Posten har plass til sju brukere til enhver tid.

–Ved innleggelse er personale fra kommunen eller behandler fra DPS-et med sammen med pasienten. Vi snakker om hva oppholdet skal inneholde, og hva man kan forvente. Vi avklarer også lengde på oppholdet, som vanligvis er mellom to og fem dager, sier Beate Maurstad.

Sammen om tidlig hjelp

Kommunen forsøker å fange opp tidlige tegn på at en person begynner å få større problemer.

–Det jeg ser, er at tilbudet på Samhandlingsposten holder. En krise trenger ikke vare i mange uker, den kan vare et par dager. Det er bedre at folk kommer litt jevnlig til Samhandlingsposten, enn at de må legges inn i ti uker. På den måten får de til å opprettholde livet sitt hjemme, sier Maurstad.

Pasienter blir aldri skrevet ut fra Samhandlings-posten uten at psykisk helsetjeneste i kommunen er godt informert.

–Vi er opptatt av det. God informasjonsflyt gir forutsigbarhet og samarbeid, og er noe av kjernen i prosjektet, sier Karianne Ruud.

De to lederne møtes hyppig, ansikt til ansikt, for å diskutere oppfølging av brukere.

–I tillegg ringes personalet fra de to tjenestene en til fire ganger om dagen, så man må vel kunne si at vi samarbeider tett, smiler Maurstad.

–To forskjellige verdener

De følger opp brukerne på hver sine arenaer, og ser det som en stor fordel å ha så tett kontakt.

–Hjemme er det på brukerens hjemmebane og premisser. På Samhandlingsposten observeres pasientene over lengre tid, og kan ikke så lett «skjule» symptomer som ved et kortere besøk hjemme. Hvordan brukeren opptrer på begge arenaer er derfor viktig å vite for begge tjenesteledd, sier Karianne Ruud.

Ved å samarbeide får de dermed langt bedre kunnskap om hver enkelt bruker enn om de hadde jobbet på «hver sin tue».

–Fokus for informasjonen vi deler er en felles interesse for pasientens beste. Noen ganger er vi enige og andre ganger uenige, og det er greit. Da finner vi en løsning, sier Ruud.

–Vi yter tjenester til brukerne på forskjellige arenaer, og kan derfor trenge en meningsutveksling for å nyansere de forskjellige erfaringene vi gjør oss, sier Beate Maurstad.

Brukerstyrte plasser

To av sju plasser ved Samhandlingsposten er brukerstyrt. Det betyr at brukeren ikke trenger henvisning verken fra fastlegen eller kommunen. Han eller hun bestemmer selv når de har behov for noen dager på posten. De tre personene som deler de to brukerstyrte plassene er i følge Ruud veldig fornøyd. 

–De har benyttet plassene sine ulikt, og helt etter egne behov.  For eksempel har brukerstyrt plass gjort det mulig for en av dem å kombinere familieliv med opphold på Samhandlingsposten og øvrig behandling, sier hun.

God kontakt med fastleger

En viktig del av samarbeidet er ansvarsgruppemøter, der også fastlegene deltar.

–Ansvarsgruppemøter er veldig viktige både for arbeidet på posten og hjemme. Her får man både postens vurdering av brukeren, kommunal psykisk helsetjenestes vurdering, pasientens egen og eventuelt pårørendes vurdering, samt orientering fra fastlegen om fysiske skader som infeksjoner, KOLS og annet, sier Beate Maurstad.

Den gode kontakten med fastlegene skyldes blant annet at kommuneoverlegen sitter i prosjektets styringsgruppe.

–Fastlegene i Kragerø kommune er velvillige til samarbeidet. Møtene blir ofte lagt på slutten av arbeidsdagen slik at legene kan delta, sier Maurstad.

Frigir ressurser

For å kunne bli innlagt på Samhandlingsposten må man være utredet og ha fått en diagnose.

–Men det skal ikke være suicidalfare eller aktiv rus hos brukerne, forteller Ruud.

Når noen av kommunens brukere er innlagt på Samhandlingsposten frigir det ressurser i kommunen til å følge opp andre brukere som måtte trenge mer støtte for en periode.

–Slik kan vi forebygge tvangsinnleggelser, mener Beate Maurstad.

Les mer om Samhandlingsposten i Kragerø:

Relatert fagstoff:

SAMHANDLINGSPOSTEN I KRAGERØ – lavterskel døgnpost med nærhet til brukerne
  • Post ved Kragerø sykehus, som ble drevet av Kragerø kommune og distriktspsykiatrisk senter (DPS) Porsgrunn/ Vestmar.
  • Lavterskeltilbud med korttidsopphold på døgnpost for personer med psykiske lidelser som bor i Kragerø.
  • Miljøterapi, med omsorg, struktur og stressdemping, var sentralt i tilbudet.
  • To av sju senger var brukerstyrt.
  • Tilbudet skulle gjøre at brukerne fikk tilbud tidlig, ved tegn på tilbakefall, og på den måten redusere behov for lengre innleggelser i psykiatrien.
  • Treårig prosjekt, som løp ut 2012.
Inspirasjonshefte om samhandling

Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier­ - samhandling om­ psykisk helse (2012)­­.

Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.

Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.

FELLES LUNSJ: Brukere av Samhandlingsposten, ansatte i psykisk helsetjeneste i kommunen og ved posten spiser ofte lunsj sammen.
LEDERMØTE: Litt humor gjør seg når Beate Maurstad (t.v.) fra psykisk helsetjeneste i kommunen og Karianne Ruud møtes.
MILJØTERAPI står sentralt i tilbudet ved Samhandlingsposten. Maling, svømming og musikk er blant aktivitetene.

Mer om

Samhandling Reportasjer

Les også

Publisert: 09/8/2013

Det gode stedet midt imellom

Publisert: 12/8/2013

På vei hjemover

Publisert: 13/8/2013

Helt klare rammer

Publisert: 07/8/2013

Å tørre å gi slipp

Publisert: 09/8/2013

Kimen til prosjektet

Publisert: 08/8/2013

Ser beboerne i nytt lys

Aktuelt
Publisert: 20/1/2025
Webinar

Konkrete tips for å beholde seniorer i arbeidslivet

– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 16/1/2025
Foredrag

Tre grep kan løse utfordringen med for få yrkesaktive hender i 2050

– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.

Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss