–Da jeg fikk en god lege og en god psykolog som trodde på at jeg kunne komme meg ut av rusen og psykosene, ble alle instansene som jobbet rundt meg trukket inn i et samarbeid. Det ble min redning, sier brukerrepresentant i Romeriksprosjektet, Heidi Hansen.
–Jeg trengte at noen trodde på meg, og jeg trengte tvangsinnleggelse for å komme meg ut av rusmisbruket, sier Heidi Hansen.
–Jeg trengte at noen trodde på meg, og jeg trengte tvangsinnleggelse for å komme meg ut av rusmisbruket, sier Heidi Hansen.
Omfattende samhandlingsprosjekt i perioden 2010–2015, som skal styrke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, noen med rusproblemer i tillegg.
Ikke eget team, men lokale samhandlingsgrupper, sammensatt på tvers av de ordinære tjenestene på kommune- og spesialistnivå. Gruppene møtes hyppig for å sikre tett oppfølging av brukerne.
Målet er å fremme brukernes egen livsmestring gjennom oppsøkende arbeid og evidensbaserte behandlingsmetoder, å redusere unødvendige innleggelser i døgnavdelinger, og å redusere bruk av tvang.
BESTÅR AV TO DELPROSJEKTER:
På nett: Samhandlingsmodellen på Romerike er beskrevet i Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse,som kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
På venstre underarm har 35-åringen fra Oslo tatovert inn datoen for siste gang hun ruset seg, nyttårsaften 2007.
–Jeg drev med selvskading, hadde rusutløste psykoser og skjønte at jeg kom til å dø om jeg fortsatte der jeg var, sier Heidi Hansen.
I dag er Heidi fast ansatt i Rusmisbrukernes interesserorganisasjon (RIO). Hun sitter som brukerrepresentant i styringsgruppa til Romeriksprosjektet, og bruker sin historie som inspirasjon på konferanser både for ansatte og brukere.
Historien hennes viser at det er mulig å oppnå bedring for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer. Samarbeid mellom tjenestene og brukeren var nøkkelord i Heidis tilfelle.
–Jeg hadde mye verbal utagering, og var en type som mange kunne bli redd. Jeg hadde ingen intensjon om å skade noen. Jeg trengte hjelp, og håpet noen skulle se det, sier Heidi.
Hun følte seg både redd og misforstått når de ansatte på sosialkontoret ringte politi og vektere da hun kom. Etter hvert var hun heldig og fikk en god lege som hadde tro på henne, og en god psykolog.
–De ordnet et ansvarsgruppemøte med meg, der de dro inn alle instansene som jobbet med meg så vi skulle starte et samarbeid. Jeg måtte love å ikke være truende overfor de som var redd meg, forteller Heidi.
Det å få tillit var veldig viktig for henne.
–Føler du at noen har tro på deg og vil ditt beste, så hører man på dem og oppfører seg. Jeg ville jo ikke være dust heller, sier hun.
–Jeg mente det var helt avgjørende at jeg måtte få behandling under tvang for mine rusproblemer. Legen min støttet meg i dette ønsket, sier Heidi.
Behandlingen ga resultater, Heidi sluttet å ruse seg og lever i dag et godt liv.
–Nå har jeg fast jobb, med god lønn. Jeg har nedbetalt gjeld, samboer, to hunder, to skilpadder og bor i en liten bygd. Jeg reiser så mye jeg kan, for det er jeg veldig glad i. Jeg verken røyker eller drikker, og har en datter som er hos meg annenhver helg, forteller Heidi.
Hun har tro på ideen bak Romeriksprosjektet, men mener at prosjektet har en vei å gå for å lykkes.
–Det er en utfordring å få ulike avdelinger i helseforetaket til å samarbeide slik at pasienter får behandling både for sine rusproblemer og sine psykiske lidelser. Og å få helseforetaket og de ulike delene av hjelpeapparatet i kommunene til å samarbeide på en likeverdig måte, mener hun.
Heidi håper at utfordringene løses og at tjenestene får til å jobbe mer oppsøkende.
–Det er viktig å bygge gode relasjoner med folk som sliter, og ikke alltid har hatt gode erfaringer med hjelpeapparatet. Da må man jobbe mer ambulant, og være der folk er, mener Heidi.
Dette året har hun deltatt i videreutdanning i Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid, som arrangeres i et samarbeid mellom Høgskolen i Gjøvik og Avdeling DPS, Ahus. Nytt kull studenter starter til høsten. Da skal hun være med som underviser.
–Å tilby brukere nettverksmøter med Åpen dialog er en helt annen tilnærming fra hjelpeapparatet. Brukeren inviterer de som skal delta i møtet, og bestemmer dagsorden. Dette gir en helt annen opplevelse av likeverdighet og kontroll, mener Heidi.
Hun er fornøyd med at styringsgruppa har to brukerrepresentanter, samt en representant fra Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse.
–Vi blir veldig godt mottatt i styringsgruppen, og jeg føler at vi har en viss innflytelse. Vi har blant annet deltatt i opprettelsen av en stilling for en medarbeider med brukererfaring i samhandlingsgruppa i Eidsvoll, forteller hun.
Heidi ønsker at det skal opprettes stilling for erfaringskonsulent i alle kommunene og DPS’ene som deltar i Romeriksprosjektet.
–Han som er ansatt i Eidsvoll forteller at han får lettere kontakt med brukerne, fordi han er mer på samme nivå som dem. Han har fått i gang flere gruppeaktiviteter sammen med brukerne, sier Heidi Hansen.
Les mer om Romeriksprosjektet:
Relatert fagstoff:
Omfattende samhandlingsprosjekt i perioden 2010–2015, som skal styrke tilbudet til mennesker med alvorlige psykiske lidelser, noen med rusproblemer i tillegg.
Ikke eget team, men lokale samhandlingsgrupper, sammensatt på tvers av de ordinære tjenestene på kommune- og spesialistnivå. Gruppene møtes hyppig for å sikre tett oppfølging av brukerne.
Målet er å fremme brukernes egen livsmestring gjennom oppsøkende arbeid og evidensbaserte behandlingsmetoder, å redusere unødvendige innleggelser i døgnavdelinger, og å redusere bruk av tvang.
BESTÅR AV TO DELPROSJEKTER:
På nett: Samhandlingsmodellen på Romerike er beskrevet i Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse,som kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside.
Denne reportasjen finner du også i heftet Ni suksesshistorier - samhandling om psykisk helse (2012).
Heftet presenterer prosjekter som har fått til, eller er i ferd med å utvikle, gode samhandlingsmodeller. Ved siden av reportasjer inneholder det relevant fagstoff og nyttige fakta.
Med heftet vil NAPHA inspirere fagfolk og ledere som ønsker å utvikle tjenestene og gi mennesker med alvorlige psykiske lidelser et bedre tilbud.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?