Boka handler om kognitiv terapi ved psykoser, og er både ei selvhjelpsbok og nyttig lesning for fagfolk.
AKTUELL: Boka "Hvis du tror du er gal, tro om igjen!" gir nyttig kunnskap om psykoser. Omslag: Sandvik Design
AKTUELL: Boka "Hvis du tror du er gal, tro om igjen!" gir nyttig kunnskap om psykoser. Omslag: Sandvik Design
Boka "Hvis du tror du er gal, tro om igjen!" er skrevet av internasjonalt kjente fagpersoner innen psykologi og kognitiv terapi. Den er skrevet til mennesker som sliter med psykosesymtomer, og som ønsker å få hjelp til å forstå egne problemer. Ved bruk av kognitiv terapi viser boka alternative måter å forstå sammenhengene mellom hendelser, tanker, følelser og oppførsel på.
Gjennom bruk av to ulike historier om mennesker som har opplevd å høre stemmer eller ha vrangforestillinger, tar boka oss gjennom spørsmål som: Hva er en psykose? Hvor vanlig er det å ha det slik? Kan jeg bli frisk? Og hva med medisiner? Boka er lett tilgjengelig, og bidrar til refleksjon og kunnskap om et vanskelig og ofte tabubelagt tema.
Forfatterne definere psykose som et problem som oppstår når en person synes å ha mistet kontakt med virkeligheten. Det kan gi seg utslag i uvanlige sanseopplevelser, (hallusinsasjoner) eller ved antagelig som andre finner merkelige eller urealistiske (vrangforestillinger).
Både hallusinasjoner og vrangforestilliner sees i boka i sammenheng med tidligere opplevelser, som sorg, overgrep, traumer, bruk av narkotiske stoffer, fysisk sykdom eller mangel på søvn over lang tid.
Forfatterne skriver at en rekke undersøkelser antyder at så mange som 10 til 25 prosent av befolkningen minst en gang i livet har opplevd hallusinasjoner. Og på samme måte er det mange studier som viser til at det å ha vrangforestillinger slett ikke er så uvanlig. De argumenterer for at slike fenomener er langt vanligere enn vi tror og at psykriatisk behandling ikke alltid er nødvendig.
Et viktig poeng i boka er at mange kan bli helt friske etter å ha opplevd psykose. Tidligere var det vanlig å tenke at en psykoselidelse var varig, mens nyere undersøkelser viser at mange blir helt friske. Undersøkelsene det vises til i boka forteller at en tredjedel av av pasientene i Europa og Nord-Amerika blir helt friske, men litt under en tredjedel forsatt er syke etter behandling.
Resten, som er litt over en tredjedel, opplever blandede resulater. Forfatterne konkluderer med at det er rimelig å si at mer enn halvparten av dem som søker psykiatrisk hjelp for psykoser, opplever seg som relativt lykkelige i lange perioder i livet. De påpeker også at det går an å bli helt frisk, selv etter veldig mange år med psykoseproblemer.
Et eget kapittel i boka er viet til diskusjoner rundt medisinbruk ved psykoser. Der drøftes både fordeler og ulemper, og mange diskusjonene rundt dette. Fortellingene til de to som har opplevde psykose-problemer er med også her, og gjør debatten levende og interessant. Forfatterne selv erfarer at medikamentall behandling er til stor hjelp for noen mennesker, og til skade for andre.
Deres bidrag er å tilgjengeliggjøre informasjonen, slik at mennesker med psykoser, vennene deres og pårørende, får hjelp til å ta en rasjonell avgjørelse om de skal velge denne typen behandling eller ikke.
Forfatterne gir i boka en steg-for-steg hjelp til å forstå problemer knyttet til psykose, og den tilbyr konkrete spørsmål og oppgaveark som kan fylles ut. Gjennom dette kan den enkelte lære om hvordan tanker, følelser og adferd henger sammen, og hvordan det går an å få til positive endring gjennom bevisstgjøring og kognitive teknikker.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?