På hvilken måte kan relasjonen beboere har til ansatte gi økt livskvalitet, opplevelse av god helse og opplevelse av brukermedvirkning?
Mariann Jacobsen og Lise Eivindsons rapport er fra ett av 24 utviklingsprosjekter knyttet til Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Les mer her.
Dette var fokus i et utviklingsprosjekt som Lise Eivindson og Mariann Jacobsen har utført ved et bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser i Kristiansand. Artikkelen prosjektet resulterte i har tittelen "Gode relasjoner- kunnskapsutvikling på arbeidsplassen". De to undersøkte blant annet dette:
Både Eivindson og Jacobsen jobber ved bofellesskapet de skriver om. Eivindson har jobbet i bofellesskap over flere år, mens Mariann Jacobsen er leder for flere bofellesskap og har vært med å bygge opp og drifte ulike bofellesskap.
De to mener å kunne se mange ulike ideologier i forhold til drift av bofellesskap for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Kommunen de jobber i har ikke utarbeidet en egen forståelse for begrepet brukermedvirkning, og det blir derfor definert ulikt på de ulike arbeidsstedene i kommunen, ifølge rapporten.
Artikkelforfatterne valgte kvalitativt, individuelt intervju som metode, og ønsket å snakke med så mange som mulig av beboerne. Intervjuene foregikk hjemme hos informantene eller i fellesstua i bofellesskapet.
Beboerne fikk informasjon om intervjuet lang tid i forveien. Alle seks som bodde i bofellesskapet var svært positive til å delta.
Enkelte av intervjuene foregikk over flere dager, på grunn av at informantene var så syke. Alle beboerne oppga i intervjuene at de syntes det var greit at personalet kom inn til dem. De syntes for øvrig det var trygt og godt at det var nattevakt på huset.
Eivindson og Jacobsen mener å observere at beboerne i større grad våger å ta sine egne avgjørelser når de har en trygg relasjon med en eller flere ansatte. De påpeker at beboere i et bofellesskap bør få velge den primærkontakten som de har best kjemi med, og at ansatte bør respektere beboer når vedkommende for eksempel sier at det ikke passer med rengjøring nå. Det handler om å stole på folk, og ikke bare tro at noen sier nei for å slippe unna gjøremålene.
Feiring av bursdager, høytider, og personellets generelle fokus på å lage stemning i heimen, ble opplevd som positivt av informantene. De ansatte velger å komme på jobb utenom arbeidstid for å feire beboeres bursdag. Man mener det styrker relasjonen mellom personalet og beboere, når beboerne opplever at personalet gjør noe ekstra for dem.
For øvrig prøver personalet hele tiden å finne aktiviteter og gjøremål hvor beboere kan bidra.
Rapportforfatterne peker på betydningen av å likestille seg, og siterer følgende fra Topor og Borg (2007): «Psykiatriske pasienters store problem, når det gjelder identitet, er å bare være en som tar imot. Når mennesker ikke erfarer å være en bidragende part, en som har noe å gi andre, er det en av de mest tærende erfaringer et menneske kan gjøre.»
Totalt sett opplevde rapportforfatterne det som positivt å intervjue beboerne på denne måten, det ga mye nyttig kunnskap. Og de ønsker å videreføre erfaringene, med å ha en lignende samtale med beboerne hvert år.
Rapportforfatterne skriver at man i bofellesskapet etter hvert har evnet å ha fokus på brukermedvirkning. Mens de ansattes rapporter i starten var mye preget av det som var negativt (f. eks. trusler og utagerende atferd), ble negativ atferd analysert mer etter hvert som de ansatte fikk mer kunnskap.
Et kurs i terapeutisk mestring av vold (TMV) ble nevnt som en faktor som ga økt kompetanse blant de ansatte.
Se rapporten.
Mariann Jacobsen og Lise Eivindsons rapport er fra ett av 24 utviklingsprosjekter knyttet til Nasjonalt temanettverk for brukerkunnskap. Les mer her.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?