Det nytter å jobbe målrettet med folkehelsearbeid. Her er historien om FYSAK og frisklivsentralene i Nordland, fra 1994 til i dag.
FOLKEHELSEARBEID, BRA FOR KROPPEN OG SJELA: -Mange småkommuner har etablert effektive frisklivssentraler som leverer like gode tjenester som de store kommunene, sier Geir Lærum, rådgiver i folkehelse i Nordland fylke. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).
FOLKEHELSEARBEID, BRA FOR KROPPEN OG SJELA: -Mange småkommuner har etablert effektive frisklivssentraler som leverer like gode tjenester som de store kommunene, sier Geir Lærum, rådgiver i folkehelse i Nordland fylke. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).
-FYSAK ble etablert i 1994 som et prosjektbasert utviklingsprogram basert på et vedtak i Fylkestinget samme år. Målsettingen var å engasjere og ansvarliggjøre kommunal helsesektor til å bruke tilpasset fysisk aktivitet i større grad, for å behandle og forebygge sykdom, samt bidra til å fremme god helse, forteller Geir Lærum, rådgiver i folkehelse i Nordland fylke.
I prosjektperioden 1994-1998 etablerte 24 kommuner i Nordland FYSAK med økonomisk og faglig støtte fra Nordland fylkeskommune. I perioden fram til 2010 hadde 40 av 44 kommuner etablert FYSAK. Samtidig etablerte andre fylker tilsvarende prosjekter, flere benyttet også FYSAK navnet.
Gjennom arbeidet med FYSAK ble det etablert mange gode lavterskel aktivitetstilbud i kommunene. En undersøkelse fra Universitetet i Tromsø fra 2003 viste at 12 prosent av voksenbefolkningen i FYSAK kommunene benyttet seg av aktivitetstilbud i regi av FYSAK. Blant kvinner 60 fra 69 år var prosenten oppe i 20, ifølge Lærum.
-Det ble tidlig klart at det, i tillegg til lavterskel aktivitetstilbud, var behov for mer strukturerte opplegg for trening/ aktivitet i forebyggende og behandlende sammenheng. Helsedepartementet hadde i 2003 lansert «Grønn resept», men denne ble sterkt kritisert fra legen fordi det ikke fantes noe oppfølgingssystem for resepten, forteller han videre.
Etter modell fra frisklivssentral i Modum kommune valgte Nordland å stimulere kommunene til å opprette frisklivssentraler (FLS). Tilsvarende initiativ oppstod i perioden 2004-2008 også i Troms, Oppland, Buskerud og Vest-Agder, og det oppsto et fruktbart samarbeid mellom fylkene, med god faglig og økonomisk støtte fra Helsedirektoratet.
-Ved utgangen av 2014 hadde over 220 kommuner etablert FLS, som nå er definert som et ikke-lovpålagt forebyggende helsetilbud, forankret i Helse- og omsorgstjenesteloven, slår Lærum fast. Helsedirektoratet anbefaler alle kommuner å etablere slikt tilbud.
-Både store bykommuner og små distriktskommuner rundt om i landet har lykkes med å etablere FLS som et nyttig og viktig element i tiltakskjeden for å behandle og forebygge sykdom knyttet til levevaner. Store kommuner har selvsagt potensielt flere ressurser å spille på, men mange småkommuner har etablert effektive FLS som både i kvalitet og, relativt sett i omfang, leverer like gode tjenester, sier Lærum.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?