-Musikkterapi gir motivasjon. Følelser kommer til uttrykk, og kommunikasjons- og relasjonsevner forbedrer seg, sier omreisende musikkterapi-misjonær Hans Petter Solli.
GOD EVIDENS: -Jeg brenner for musikkterapien, men det er mer enn en tro og overbevisning som ligger til grunn. Det er etter hvert mye erfaring og forskning på dette feltet som nå begynner å bli lagt merke til, sier Hans Petter Solli. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
GOD EVIDENS: -Jeg brenner for musikkterapien, men det er mer enn en tro og overbevisning som ligger til grunn. Det er etter hvert mye erfaring og forskning på dette feltet som nå begynner å bli lagt merke til, sier Hans Petter Solli. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no.
-Målet er at pasienter og brukere over hele landet skal ha mulighet til å velge musikkterapi som en del av sin behandling. Slik det er i dag, så er det et geografisk lotteri hvem som får tilbud, sier moldenseren.
Solli reiser landet rundt i en 20-prosent prosjektstilling tilknyttet Universitetet i Bergen og Uni Research Helse, og sprer budskapet sitt. Stillingen er finansiert av Helsedirektoratet. Resten av tiden jobber han som musikkterapeut ved Lovisenberg DPS, som førsteamanuensis ved Norges musikkhøgskole og driver etterutdanning for musikkterapeuter ved Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT).
-Jeg får stadig telefoner og e-poster fra folk som ønsker musikkterapi. Foreløpig er tilbudet best tilgjengelig i de større byene, særlig Oslo, Bergen og Stavanger, opplyser Solli.
Han er stolt over å kunne fortelle at musikkterapi har blitt vurdert til høyeste mulige evidensnivå og anbefaling i Helsedirektoratets Nasjonal faglig retningslinje for psykoselidelser.
-Det er et terningkast seks det der. Så kanskje ”misjonering” ikke er et helt presist ord her. Jeg brenner for musikkterapien, men det er mer enn en tro og overbevisning som ligger til grunn. Det er etter hvert mye erfaring og forskning på dette feltet som nå begynner å bli lagt merke til, smiler Solli.
-Hva er effekten av misjoneringen så langt?
-Jeg opplever en veldig positiv respons på at musikkterapi har såpass god evidens, og at brukerundersøkelser forteller at brukere har stor nytte av dette. Musikkterapiens gode effekt på negative symptomer blir møtt med spesielt stor entusiasme, siden dette er et område der få andre behandlingsformer hjelper. Men mange sier det er vanskelig å finne midler til å ansette musikkterapeuter, selv om de ønsker å ha det, sier han.
Ni kommuner har fått besøk av Hans Petter siden oppstarten i august 2014: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Haugesund, Hamar, Gjøvik, Fredrikstad og Fjell utenfor Bergen.
I løpet av de siste par årene har Lovisenberg DPS i Oslo, Kronstad DPS og Haukeland sykehus i Bergen implementert musikkterapi. I rusfeltet er det opprettet stillinger ved Bergensklinikkene, Tyrili, og i Fredrikstad kommune. Fjell kommune og en rusinstitusjon i Haugesund jobber med å etablere tilbud.
-Det er gjort brukerevalueringer ved Bergensklinikkene og i Fredrikstad. Ved Bergensklinikkene scorer brukerne 9,3 av 10 på tilfredshet og 9,4 av 10 på nytteverdi. Jeg har gjort en spørreundersøkelse blant brukerne på ROP ved Lovisenberg DPS, og fant lignende tall der, sier han.
Solli mener dette er et oppsiktsvekkende godt resultat.
-Brukerne her har alvorlige psykiske lidelser og rusavhengighet, der mange mangler motivasjon og ikke vil gå i terapi. Mange av disse er mer positive til å prøve musikkterapi, og når så mange er fornøyde med tilbudet, så viser det at dette fenger selv for pasienter med stor grad av negative symptomer, understreker han.
-Hva gjør man i musikkterapi?
-Man jobber både individuelt og i gruppe. Den musikkterapeutiske verktøykassa består i å spille og synge sanger, improvisere på ulike instrumenter, skrive sanger og lytte til musikk. Terapien tar alltid utgangspunkt i brukerens egne interesser og ressurser, forklarer Solli.
I sitt daglige virke ser han effekten på nært hold.
- Jeg ser at musikken og samspillet kan være svært vitaliserende, gi ny livsglede og økt håp. Jeg erfarer også at det å jobbe gjennom musikken gjør at terapeut-pasientrollen blir preget av et likeverdig samarbeid. I musikken må man tone seg inn på hverandre her-og-nå, spille på lag, respektere den andres uttrykk og man fokuserer på ressursene. Mange av pasientene mine forteller de føler seg friskere og mer normal med en slik tilnærming, sier han.
Solli har i første omgang midler til å drive formidlingsarbeid frem til sommeren 2016. Han ser lyst også på tiden etter det.
-Nå kommer medisinfrie tilbud i alle helseregionene, der det visstnok skal etableres fem nye sentre. Der tenker jeg at musikkterapi har en naturlig plass. Ellers så håper jeg at jobben jeg gjør vil føre til at enda flere kommuner og institusjoner vil opprette musikkterapistillinger, avslutter han.
Se også:
Øyane DPS ser mulighetene ulike roller gir, på ulike tidspunkt, for pasienten.
Sjå KVITO-leiar Torbjørn Dyrlands råd til kommunar som vil legge til rette for arbeid til innbyggarar som lett fell utanfor.
Hvordan vi jobber med en medfødt ferdighet og oppmerksomt nærvær mot angst- og stressrelaterte plager
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?