SANKS er der for pasientene og kommunehelsetjenesten

SANKS er der for pasientene og kommunehelsetjenesten

Forskning og utvikling / Publisert: 31. august 2016.   Endret: 01. november 2016

Samer er det over hele Norge, men mange holder sin bakgrunn for seg selv. Får de egentlig den helsehjelpen de behøver?

sanks

MANGELFULL KUNNSKAP: -Det er viktig at helsearbeidere har kultursensitivitet i møte med samiske pasienter, sier Frøydis Nystad Nilsen og Ellen Ingrid Eira fra SANKS og Finnmarksklinikken. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA).

MANGELFULL KUNNSKAP: -Det er ...

Den gamle dama hadde bodd på Tåsen i Oslo siden 1950-tallet. En dag, da hun var langt uti alderdommen, begynte hun å snakke uforståelig.

-Familien trodde hun snakket tull og hentet legen. Men hun snakket språket sitt. Samisk. Hun hadde bare aldri fortalt noen i Oslo at hun var same. Heller ikke de nærmeste, sier Renate Simonsen, sosialantropolog og FoU- rådgiver ved SANKS.

Hun forteller at det er mange slike historier.

-Det er en påført skam, som kan gå gjennom flere generasjoner, med de implikasjonene det medfører. Også de helsemessige. Det setter seg både i kroppen og sjela, slår hun fast.  

Uvitenhet hos helsepersonell

-Mange nordmenn, også helsepersonell som møter samiske pasienter, har lite kunnskap om samer og den samiske kulturen. Det sier Frøydis Nystad Nilsen, overlege og enhetsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk ved SANKS.

-Det handler om et folk som ble splittet da landegrensene kom. Deler av slekta ble bosatt på hver sin side av grensa.

-Det handler også om eksempler fra fornorskingspolitikken, der et eksempel er at samiske barn ble plassert på internat fra de var seks, sju år gamle, med foreldrene langt unna, sier Nystad Nilsen.

Skammen og sorgen er der fortsatt

Å snakke samisk var forbudt. Barna måtte snakke norsk. Slike internater fantes helt ut i 1970- 1980-tallet.

Fornorskingspolitikken har ført til at mange føler skam ved sin samiske bakgrunn. Og mange lever med en sorg, over det som forsvant. Men det er også mer som har skapt traumer.

-Tyskernes brenning av Finnmark i 1944 rammet samene hardt. Og kårene som reindriftssamene har nå, særlig i de sør- og lulesamiske områdene, er tøffe.

Det er mye som sliter på samene. Mange opplever det som at de er i en evig kamp mot resten av samfunnet, sier psykiateren.

Ser annerledes på sykdom

Samekulturen er annerledes enn den norske på mange måter. Sykdom, for eksempel, handler for mange ennå om noe helt annet enn det legevitenskapen forteller.

-Fremdeles er skjebnetro og ganning levende i samekulturen. Det er ikke rart at vanlig norsk helsepersonell, uten bakgrunn for å forstå den samiske kulturen, sliter i møtet med samiske pasienter, slår Nystad Nilsen fast.

Men det finnes råd.

-Det er derfor vi er her, vi i SANKS, både for veiledning og rådgivning, sier hun.

-Vi er der folk bor

Samiske pasienter fra hele landet kan henvises til SANKS. Helsepersonell fra hele landet kan også ta kontakt med SANKS og få råd og veiledning. Det utadrettede arbeidet er, i tillegg til det kliniske, noe av det viktigste de gjør ved SANKS. Det handler om å informere ikke-samiske helsekolleger på ulike nivå om samisk kulturforståelse.

-Vi tilbyr også pasientbehandling og veileder helsepersonell over landegrensene, gjennom at SANKS har samarbeidsavtale med Regionen Jæmtland Härjedalen i Sverige, og Finnmarkssykehuset har samarbeidsavtale med Lapplandslän, Finland. Den samiske befolkningen bor i fire nasjonalstater, og utfordringen for å få til et kulturtilpasset behandlingstilbud er grenseoverstigende, forklarer psykiateren.

-Ta gjerne kontakt!

SANKS sitt nasjonale team har kontor i Tysfjord, Bodø, Snåsa og Oslo.

-Det er der ute, der folk bor, at man kan hjelpe folk mest. Og vi er her, også for de kommunale helsetjenestene. Vi gir veiledning og undervisning, i ulike fagtema med fokus på samisk kulturforståelse. Det er bare å ta kontakt, oppfordrer Nystad Nilsen.

-Mange samer blir ikke møtt på god måte av helsepersonell

Selvmordsbølgen blant unge samer på 1980-tallet førte til at det ble opprettet et psykiatrisk ungdomsteam på stedet i 1994. Teamet hadde særlig fokus på rus- og selvmordsproblematikk. Dette, og opprettelsen av BUP i Karasjok på 1980-tallet ble den spede starten på SANKS, som ble opprettet i 2002.

-Forskning viser at mange samer ikke føler de blir møtt på en god måte av helsevesenet. Helsepersonellet har ikke den kulturforståelsen som må til, påpeker hun.

Sju ansatte med doktorgrad

Ved SANKS har de kompetanse på denne kulturforståelsen. Mange av de ansatte har selv samisk bakgrunn.

-Og forskerne våre kommer stadig med ny kunnskap. Foreløpig har vi sju ansatte med doktorgrad, sier psykiateren.

Kultursensitivitet er alfa og omega

Finnmarksklinikken er også en del av SANKS. Det er en tverrfaglig spesialisert rusbehandling spesiell kompetanse på samiske pasienter. Pasientene kommer fra hele landet. Enhetsleder Ellen Ingrid Eira forteller hvor viktig det er for de ansatte å ha kultursensitivitet i forhold til det samiske.

-For resultatet av behandlingen av samiske pasienter er det ofte alfa og omega, sier hun.

Renate Simonsen, sosialantropolog og FoU- rådgiver ved SANKS.
SANKS: Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern og rus
  • Har et nasjonalt ansvar for å bidra til utviklingen av et likeverdig tilbud innen psykisk helsevern og rus for den samiske befolkningen i hele Norge.
  • Har nasjonale kompetansesenterfunksjoner innen psykisk helsevern og rus for hele den samiske befolkningen i Norge og psykiatriske funksjoner for alle i Midt-Finnmark. Kompetansetjenesten er en integrert del av spesialisthelsetjenesten i Finnmarkssykehuset.
  • Har som oppgaver å videreutvikle kliniske tjenester, fremme og drive forskning og utviklingsarbeid, tilby undervisning og veiledning, tilby spesialistutdanninger, praksisplasser og hospitering.
SANKS ulike enheter:

Forskning og utvikling (FoU): Arbeider for å sikre likeverdige tjenester og god tilgjengelighet for alle grupper samiske brukere innenfor det psykiske helsevernet i Norge.

Nasjonalt team: SANKS ønsker nærhet til sine brukere der de befinner seg og har utekontorer i Tysfjord, Bodø, Snåsa og Oslo.

Psykisk helsevern og rus - barn og unge:

  • Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP)
  • Familieenhet
  • Ungdomspsykiatrisk enhet (UPA)
  • Samisk ungdomspsykiatrisk team PUT / Tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB

Psykisk helsevern og rus - voksne:

  • Voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP)
  • Akutteam
  • Døgnenhet
  • Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Finnmarksklinikken

Mer om

Minoriteter Behandling i psykisk helsearbeid Relasjon Reportasjer

Les også

Publisert: 30/6/2015

Det var en gang en PHRINS

Publisert: 21/6/2016

Tilbyr målrettet hjelp til samer som sliter med rus

Publisert: 12/8/2014

Utmarksterapi for samiske familier

Publisert: 21/3/2016

Stiller tøffe krav og gir varme klemmer

Publisert: 08/8/2014

Stemmer i nord - en TV-serie i åtte episoder fra Sisa Kultursenter

Siste fra Kunnskapsbasen
Publisert: 03/12/2024
Praksiseksempel

Tar grep for å gi innbyggerne i Lillestrøm lettere vei til psykisk helsehjelp

– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss

Publisert: 21/11/2024
Praksiseksempel

Fra fragmentert til helstøpt psykisk helse- og rustilbud i Frogner bydel

– Ta med medarbeidere og brukerrepresentanter og spør hva som kan gjøres annerledes. Ikke vær redd for å utfordre dagens praksis!