Helsedirektoratet ønsker å styrke folkehelsearbeidet i landet, og i år er det seks fylker som har fått midler til dette: Vestfold, Østfold, Oslo, Oppland og de to Agder-fylkene.
AKTUELT: -Program for folkehelsearbeid i kommunene har barn og unge som prioritert målgruppe, men hele befolkningen er målgruppen, sier Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. (Ill.foto: www.colourbox.com)
AKTUELT: -Program for folkehelsearbeid i kommunene har barn og unge som prioritert målgruppe, men hele befolkningen er målgruppen, sier Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i Helsedirektoratet. (Ill.foto: www.colourbox.com)
-Vi er svært glade for denne tiårige satsingen, med regjering og KS i spissen, og håper den vil gi mange positive resultater på kommunenes arbeid med å fremme psykisk helse og rusmiddelforebygging i befolkningen, og derav økt opplevelse av mestring, tilhørighet og deltakelse blant mennesker lokalt.
Det sier Hildegunn Brattvåg, seniorrådgiver i avdeling levekår og helse, Helsedirektoratet. Brattvåg tror folkehelseprogrammet vil kunne gi mange andre positive synergier.
-På nasjonalt nivå samarbeider nå Helsedirektoratet tett med KS og Folkehelseinstituttet. Lokalt skal forskningsmiljøer skal samarbeide med kommuner, og kommuner skal inkludere frivillighet og ungdom i arbeidet.
-Dette kan skape mange nye samarbeidsrelasjoner som kan styrke kunnskapsbasert, lokalt arbeid for bedre lokalsamfunn, slår hun fast.
Søknadene Helsedirektoratet har mottatt fra fylkeskommunene har, ifølge Brattvåg, vært gode.
-Det som kjennetegner de som har fått støtte, er at de inneholder en beskrivelse av strukturene for samarbeid de har etablert, og planene de har laget for arbeidet den neste tiden, sier hun. Og forklarer videre at direktoratet ikke bad om forslag til tiltak i søknadene.
-Prosessen med å utvikle tiltak skal komme fra kommunenes egne behov og ønsker.
Program for folkehelsearbeid i kommunene har barn og unge som prioritert målgruppe. Samtidig er hele befolkningen målgruppen, poengterer Brattvåg.
-Vi tenker det er naturlig at hovedtyngden av prosjekter vil rette seg mot barn og unge av den grunn, men ser frem til en variasjon i målgrupper for prosjektene utover perioden.
Hun ser for seg at aktuelle arenaer for prosjekter som kommer innunder ordningen, kan være f. eks. skoler og barnehager for de yngste.
-Men nærmiljøet og fritidsarenaer er også eksempler på arenaer det vil være naturlig å bruke for å prøve ut nye tiltak i programmet.
Brattvåg stadfester at psykisk helse-perspektivet i folkehelsearbeidet har stadig har fått mer fokus de siste åra. Ikke bare i Norge, men også i andre land som vi kan kjenne oss igjen i.
-Både i våre nordiske land og i land som Storbritannia og Tyskland ser vi dette. Å sørge for at alle innbyggere føler mestring, tilhørighet og kan delta i noe meningsfullt i hverdagen og på fritiden er viktig for helse og livskvalitet. Og det skaper sosial kapital i lokalsamfunnet.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?