Ny SINTEF-rapport omtaler de siste årenes satsing på å ansette psykologer i kommunene som en suksess. Tjenestene selv ser nytten av å ha fått inn en ny type kompetanse.
TREFFER BEHOV: -Dette er veldig gledelig, og viser at tilskuddsordningen treffer et behov i kommunene, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet
TREFFER BEHOV: -Dette er veldig gledelig, og viser at tilskuddsordningen treffer et behov i kommunene, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet
Tilskuddsordningen for rekruttering av psykologer i kommunene har ifølge den nye SINTEF-rapporten vært en suksess. Det pekes på at den har vært avgjørende for at det i 2018 er ansatt over 500 psykologer i kommunene.
-Dette er veldig gledelig, og viser at tilskuddsordningen treffer et behov i kommunene, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet, til direktoratets nettside.
Evalueringen viser at de øvrige ansatte i tjenestene i stor grad er fornøyd med psykologkompetansen. Måten psykologen arbeider på synes å være avgjørende.
Det er særlig psykologens faglige støtte i kompliserte saker, og veiledning av andre tjenesteytere, som anses som mest nyttig av både ansatte og ledere. Psykologer som er gode på å spre sin kompetanse ut til sine kolleger og samarbeidspartnere, bidrar til en styrket og faglig tryggere psykisk helse- og rustjeneste. Dette kan igjen ha positiv effekt for både brukerne av tjenesten og internt i kommunen.
Evalueringen konkluderer med at det de øvrige tjenesteyterne opplever som psykologens unike bidrag i det tverrfaglige samarbeidet, bør utnyttes videre. På denne måten får man utnyttet psykologens supplerende kompetanse.
Det fremheves også at det er når psykologene kan drive tiltak ut mot mange brukere samtidig, og når de samarbeider med andre tjenesteutøvere, at de synes å øke kvalitet og kompetanse i tjenestene mest effektivt.
I de tilfellene der ledere og ansatte i kommunene i liten eller svært liten grad mente at psykologene bidrar til økt kvalitet og kompetanse, var det ofte snakk om nyutdannede psykologer, uten nok erfaring til å håndtere komplekse utfordringer i kommunen. Det handlet også om psykologer som har uklare oppgaver, og uavklarte forventninger mellom psykologene og de øvrige ansatte i tjenesten.
Særlig to faktorer trekkes frem for å lykkes bedre i denne sammenheng:
Ydmykhet og respekt for de øvrige profesjonene i kommunen trekkes frem som høyst nødvendig for å lykkes som psykolog i kommunen.
Rapporten slår fast at det fremdeles er en del kommuner som strever med å få ansatt psykolog. Dette gjelder særlig i distriktene, og det utfordrer kommunene til å være kreative når kravet om kommunepsykolog nå trer i kraft i 2020.
Å tilby psykologistudenter muligheten for å ha hovedpraksis i kommunen er en viktig potensiell rekrutteringsarena, noe omtales som en nærmest uutnyttet ressurs. Etablering av systematisk samarbeid mellom universitet og kommuner må til for at dette skal være gjennomførbart. Videre er det anbefalt at kommune og spesialisthelsetjeneste samarbeider i utforming av innhold i hovedpraksisperioden. Et annet suksesskriterium for rekruttering oppgis å være mulighet for spesialisering. Rapporten oppfordrer til gode samarbeidsavtaler for å finne løsninger for at psykologene kan få gjennomført spesialiseringsløp.
Selv om både kommunene og Helsedirektoratet mener veiledning og tjenesteutvikling er blant psykologenes viktigste arbeidsområder, er klinisk arbeid med brukere fremdeles en sentral del av arbeidsoppgavene. I evalueringen ble det gjennomført en landsomfattende spørreundersøkelse blant brukere av tjenester av kommunale psykisk helse- og rustjenester, med 740 respondenter.
35 prosent av utvalget svarte at de hadde mottatt hjelp fra psykolog i kommunen, de aller fleste hadde mottatt individuelle samtaler. Av de 191 som besvarte spørsmål om fornøydhet med tjenestetilbudet om psykolog i kommunen, svarte halvparten i stor eller svært stor grad at de var fornøyde. 20 prosent var i noe grad fornøyd, mens 30 prosent var i liten eller i svært liten grad fornøyd. 38 prosent svarte at de i stor eller svært stor grad hadde fått bedret sin helsetilstand som følge av hjelpen fra psykologen, mens like mange mente at de ikke hadde fått det bedre.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?