75 prosent av de som svarte på Erfaringskonsulentundersøkelsen 2020 sier at de ikke får veiledning av andre som kjenner rollen. Interesseorganisasjonen Erfaringssentrum peker på at mange erfaringskonsulenter står litt alene ute i kommunene, og rådgiver i NAPHA mener undersøkelsen bør følges opp.
NY UNDERSØKELSE: I årets Erfaringskonsulentundersøkelse, gjennomført av Erfaringssentrum med bistand fra Fagforbundet, er det også lagt til spørsmål om hvordan arbeidsforholdene har vært under covid-19. (Illustrasjonsbilde: colourbox.com)
NY UNDERSØKELSE: I årets Erfaringskonsulentundersøkelse, gjennomført av Erfaringssentrum med bistand fra Fagforbundet, er det også lagt til spørsmål om hvordan arbeidsforholdene har vært under covid-19. (Illustrasjonsbilde: colourbox.com)
Hvem: Mennesker med erfaringer fra psykisk helseutfordringer og/eller rusproblem og har vært i behandling for dette - som hjelper andre.
I helsesystemet: Etablert mange nye stillinger i kommune og helseforetak for brukeransettelser med stillingsbenevnelsen erfaringskonsulent eller brukeransatt.
Kompetanse: De fleste er ansatt på grunn av sine reflekterte og bearbeided erfaringer og eventuell annen yrks- og/eller høgskole/universitetsutdanning.
Oppgaver: Mange jobber direkte i kontakt med brukere som miljøarbeidere i kommunen. Andre er ansatt for å undervise, delta i råd og utvalg og har samtaler med pasienter ved distriktspsykiatriske sentra og psykiatriske avdelinger. Noen er i forsknings- og utviklingsavdelinger ved helseforetakene.
(Kilde: erfaringssentrum.no)
Mangel på veiledning er et av de tydelige funnene fra Erfaringskonsulentundersøkelsen 2020. I tillegg sier mange at de har fått sin arbeidshverdag påvirket av covid-19. Av 118 utsendte invitasjoner til å delta, svarte 72 personer på undersøkelsen.
– Vi er mest opptatt av mangelen på veiledning både generelt, men særlig av at 75 prosent av respondentene ikke får veiledning av andre erfaringskonsulenter. Får vi ikke mulighet til å drøfte utfordringer sammen med en som kjenner rollen, mister vi et viktig aspekt, sier Ove Vestheim, nestleder i Erfaringssentrum, erfaringskonsulntenes interesseorganisasjon.
– Ut fra samtaler med erfaringskonsulenter ser vi at de savner mer målrettet veiledning mot rollen som erfaringskonsulent. (Foto: Privat)
– At så mange erfaringskonsulenter ønsker mer veiledning fra og med likesinnede, må arbeidsgivere ta på alvor. Dette er svært viktig for «erfarerne». De er få, ofte alene og kan kjenne seg ensom i fagfeltet, sier Solrun Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA i en kommentar til Erfaringskonsulentundersøkelsen 2020.
Respondenter påpeker et behov for faglig påfyll og tettere oppfølging av arbeidsgiver. Vestheim tror årsaken til mangel på veiledning ligger delvis i at arbeidsgiver ikke har fasiliteter for det, men også at mange erfaringskonsulenter står alene ute i kommunene.
– De vet ikke helt vet hva de har krav på, eller hvem de kan spørre. Det blir sårbart, har jeg en opplevelse av. Derfor tror vi det også er behov for «opplæring» av arbeidsgivere. Vi ser frem til å ha en arbeidsgiversamling sammen med Napha senere i år, sier Vestheim.
Les gjerne Erfaringskonsulentens rolle – paralleller til psykologer i kommunene
Steffensen håper at kommunene etter hvert ansetter flere erfaringsskonsulenter. Flere med brukererfaring i det offentlige vil ifølge Steffensen bidra positivt i tjenesteutviklingen.
– Med tanke på kvalitetssikring er brukerinvolvering og erfaringskompetanse noe av det viktigste vi har. Det er en grunnpilar i kvalitets- og tjenesteutviklingen og er kommet for å bli. Brukermedvirkning kan også bidra til økt åpenhet om psykiske helseproblemer gjennom å gi disse utbredte problemene et ansikt. Det kan fungere som antistigmaarbeid, peker Steffensen på.
– Arbeidsgiver bør støtte erfaringskonsulenten til i stor grad å utforme rollen sin selv, sier Solrun Steffensen, faglig rådgiver i NAPHA.
Mangel på veiledning var noe av det aller første Erfaringssentrum tok tak i da de begynte å få inn svar på undersøkelsen. Nylig startet de opp et pilotprosjekt med en digital veiledningstjeneste - med erfaringskonsulentene som veiledere. Her reflekterer de rundt erfaringskonsulentrollen, hvordan den kan tolkes og utøves ved ulike arbeidsplasser.
– Vi diskuterer oss fram til forslag til løsninger og ser at mange erfaringskonsulenter står i lignende utfordringer uavhengig av arbeidssted. Først og fremst legger vi vekt på at erfaringskonsulentene skal motta veiledning av andre med erfaringsbakgrunn som har kjent disse utfordringene på kroppen selv, sier Vestheim.
Fokuset i den digitale veiledningstjenesten er også rettet mot hvilke utfordringer som er unike for denne yrkesgruppen.
– Ut fra samtaler med erfaringskonsulenter ser vi at de savner mer målrettet veiledning mot rollen som erfaringskonsulent. En del mottar veiledning sammen med andre fagpersoner. Her får de ikke nødvendigvis drøftet utfordringer direkte rettet mot erfaringskonsulentrollen. Undersøkelsen viser også at mange er eneste ansatte erfaringskonsulent på arbeidsplassen sin, noe som kan gjøre det vanskelig å drøfte rollen med andre som jobber som erfaringskonsulent, sier Vestheim.
Et annet viktig funn i undersøkelsen er hvordan erfaringskonsulentene opplever å bli ivaretatt under covid-19. På spørsmål om pandemien har påvirket hverdagen deres, svarer 83,1 prosent av respondentene bekreftende på dette.
Mange viser til utfordringer med å nå ut til brukerne som følge av økt bruk av digitale plattformer.
– At et overveldende flertall svarer at de ikke får brukt kompetansen sin på en god måte, samt at de er bekymret for brukernes behov, er noe vi absolutt ønsker å se nærmere på, sier Vestheim.
– Hva går bekymringen for pasientene/brukernes under covid-19 behov ut på?
– I fritekstfelt i undersøkelsen ble det uttrykt bekymring for om smittevernfokuset var for stort i forhold til hva pasientene har behov for. En del brukere fikk ikke mulighet til å være i aktivitet og å komme seg utenfor institusjonen, noe som er viktig for tilfriskningen for mange.
– Hva er årsaken til at de ikke har fått brukt kompetansen sin på en god måte under covid-19?
– Tilbakemeldingene vi fikk, gikk på at en del følte seg tilsidesatt i sin rolle. Vi tror at erfaringskonsulentrollen har hatt litt lite fokus noen steder under covid-19. Derfor er det viktig at vi i Erfaringssentrum skaper gode digitale møteplasser nå i denne merkelige tiden vi lever i.
Dette har også vært et tema på Erfaringssentrums «Kaffeslaberas» en tirsdag og en torsdag i måneden fra 19.00-20.00 for medlemmene sine.
Solrun Steffensen mener det er av stor betydning at «erfarerne» selv får være med å utforme sin rolle, og at mangelen på dette kan være en av årsakene til at de ikke har fått brukt kompetansen sin på en god måte under covid-19.
– Arbeidsgiver bør støtte erfaringskonsulenten til i stor grad å utforme rollen sin selv. Slik kan de sammen arbeide aktivt for å få anerkjent erfaringskonsulentenes kompetanse og hjelpe til at de finner sin plass blant kollegaene, sier Steffensen.
Hun mener arbeidsgiver bør legge til rette for at erfaringskonsulentene får oppfølging, veiledning fra og i et fellesskap fra og med «likesinnede».
– Andre ansatte kan lære deg mye, men ikke veilede deg hvordan du skal få brukt din unike kompetanse som erfaringskonsulent. For at de skal kunne gi sitt eget, unike bidrag til det tverrfaglige arbeidet har de behov for å diskutere dette med andre som sitter i samme situasjon. Det er utfordrende å være ny på en arbeidsplass og den eneste med sin bakgrunn. Du skal være modig for alene å løfte frem et annet perspektiv enn det faglige, peker Steffensen på.
To ganger i måneden inviterer Erfaringssentrum til digitalt «Kaffeslaberas».
Undersøkelsen viser også at en stor andel av erfaringskonsulentene er organisert, særlig i Fagforbundet.
– Vi er glade for det. Erfaringssentrum har et godt samarbeid med Fagforbundets helse- og sosialseksjon. Vi har jevnlige møter der vi drøfter hvordan erfaringskonsulenten løftes. Blant annet kom det nylig ut en podcast der styreleder Torbjørn Mohn-Haugen snakker om erfaringskonsulentrollen, forteller Vestheim.
31,4 prosent er ikke organisert. Disse håper Erfaringssentrum å nå ut til de kommende årene.
Vestheim mener at årets funn viser hvorfor det er viktig å svare på deres årlige undersøkelse.
– Erfaringssentrum tar blant annet utgangspunkt i svarene som kommer fram her når vi vurderer hva som blir våre fokusområder det kommende året. Vi håper vi får nok midler av Helsedirektoratet til å jobbe enda mer med det som er viktig for erfaringskonsulentene fremover. Håpet vårt er å få nok midler til å ansette flere i Erfaringssentrum slik at vi kan øke aktiviteten, jobbe mer sammen med samarbeidspartnere og styrke rammevilkårene for erfaringskonsulenter, sier Vestheim.
Han tror det har vært tøft for enkeltpersoner å stå alene i organisasjonen over tid.
– Å styrke Erfaringssentrum med to eller tre årsverk, ansette en daglig leder og en kommunikasjonsrådgiver, kunne gjort en kjempeforskjell for å utvikle gode rammevilkår og gode møteplasser for erfaringskonsulentene i Norge. Så en kan jo kort si at et drømmescenario ville være et årlig tilskudd på 2,5 millioner i året. Det er jo ganske lite om man sammenligner det med hvor mye penger som er tilført kommunene for å opprette slike stillinger de siste ti årene, sier Vestheim.
Et overordnet mål for Erfaringssentrum er å utvikle veiledningstjenesten slik at denne kan bli et løpende tilbud for flere. De vil de også arrangere enda flere kurs og treffpunkter for erfaringskonsulenter, arbeidsgivere og andre interesserte.
– Vi har også et ønske om å hjelpe langt flere ut i jobb som erfaringskonsulent, lære av erfaringskonsulenter i andre land, samt styrke forskningen og fagutviklingen på erfaringskonsulentrollen i Norge. Sånt er jo vanskelig å få til når man ikke har ressurser og er nyoppstartet som organisasjon, sier Ove Vestheim.
Hvem: Mennesker med erfaringer fra psykisk helseutfordringer og/eller rusproblem og har vært i behandling for dette - som hjelper andre.
I helsesystemet: Etablert mange nye stillinger i kommune og helseforetak for brukeransettelser med stillingsbenevnelsen erfaringskonsulent eller brukeransatt.
Kompetanse: De fleste er ansatt på grunn av sine reflekterte og bearbeided erfaringer og eventuell annen yrks- og/eller høgskole/universitetsutdanning.
Oppgaver: Mange jobber direkte i kontakt med brukere som miljøarbeidere i kommunen. Andre er ansatt for å undervise, delta i råd og utvalg og har samtaler med pasienter ved distriktspsykiatriske sentra og psykiatriske avdelinger. Noen er i forsknings- og utviklingsavdelinger ved helseforetakene.
(Kilde: erfaringssentrum.no)
De to aktørene har mange felles tjenestemottakere og lederne ser stor verdi av samarbeidet.
Sjekk ut metodene og de operative rutinene som Skar-prosjektet, et samarbeid mellom Den Norske Turistforening (DNT) og Oslo kommune bydel...
– Psykiske helsetjenester i kommuner kan tjene mye på å spille på lag med frivillige organisasjoner, sier Hege Eika Frey
– Å samarbeide med Den norske Turistforening (DNT) var gull verdt for oss!
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforskning AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på Napha.no?