– Ikke alle tema er like lette å snakke om, deriblant medisinering. Pasientene sitter med spørsmål som de kan vegre seg for å ta opp: Hva skjer om jeg er uenig med behandler? Hvilke rettigheter har jeg?Hva er sykdom? Hva er bivirkninger og hvem er jeg som person uten medisiner? sier Anne Blindheim.

Blindheim er erfaringskonsulent og har gjennomført en undersøkelse om brukere og pårørendes erfaringer med medikamentfrie behandlingsforløp ved psykose. Den er knyttet til et pilotprosjekt i Helse Bergen. I 2016 satte Helse Vest et mål om at pasienter som ønsker det, så langt det er forsvarlig, skal få tilbud om medikamentfri behandling ved sitt lokale DPS, på sykehusavdelinger, i poliklinikker og på sengeposter. Pilotprosjektet ble satt i gang i Bergen i 2017 for blant annet å bygge ut og sette medikamentfri behandling i fokus.

Manglende bevisshet hos behandlere

Behandlerne tenker ikke i tilstrekkelig grad over maktforskjellen som eksisterer. Et sitat fra en av brukerne i undersøkelsen, kan illustrere det.

«Ja, de spør og vil ha min mening om ting, men jeg føler at det er jo de som bestemmer til slutt» (Blindheim: 2020: 7)

Slutter med medisiner 

I Blindheims studie var også pasienter som tok medisiner frivillig eller som var underlagt tvang inkludert. Andre var under nedtrapping eller hadde avsluttet medisinbruken. Dette fordi det var viktig å finne ut om medikamentfrie behandlingsforløp opplevdes som en reell mulighet for brukerne, i tillegg til at hun ønsket å vite hva det gjør med en når en ikke får mulighet til å bli medisinfri.

Av 29 brukere hadde 21 sluttet med medisin uten et samarbeid med behandler, og 16 av disse sa at de gjorde det fordi det ikke var vits i å si det til behandler, da de trodde at de ikke hadde fått lov uansett, eller at de ikke torde.

– Dialog er en utfordring

– Dette gir en indikasjon på at dialog er en utfordring. For å få en trygg behandlingssituasjon må en vite hvilke rettigheter en har. Det er også mye bedre for behandlingsforløpet at en får en åpen dialog rundt nedtrapping, istedenfor en ond sirkel med forverring, akutte innleggelser og eventuell tvangsmedisinering, sier Blindheim.

I tillegg til at de ikke tror de vil bli hørt, så har brukerne varierende kunnskap om nedtrapping og hva som skal til for å bli medikamentfri, siden dette snakkes for lite om.

-Noen av brukerne hadde aldri blitt spurt om hvordan de har blitt møtt i behandlingssystemet, hvordan de opplever det å gå i behandling. Jeg håper at brukerundersøkelsen har vært en positiv opplevelse for de som ble intervjuet, med tanke på dette. 

Medisinfri ikke nødvendigvis målet

Hun opplevde ikke at brukerne hadde en prinsipiell holdning rundt medisinering, at det var enten av medisiner, eller på, men heller at en ønsket å komme på et lavt nok nivå av medikamenter til at en både fikk litt støtte av medisinene, samtidig som en hadde minst mulig bivirkninger.

– De fleste av brukerne opplevde at det var kompliserte saker, og tenkte ikke svart-hvitt rundt medisiner: Noen var engstelige, andre selvsikre om den eventuelle nedtrappingen, og så hadde man alle mulige variasjoner imellom, sier Blindheim.

Brukermedvirkning må arbeides inn

Det er hovedsakelig behandlers ansvar å berede grunnen for medvirkning, og behandler må også tørre å ta opp problemstillinger rundt medisinering, og ikke få panikk å tenke at «Nå vil brukeren slutte». Temaet må utforskes sammen.

– Brukermedvirkning krever mer også av brukeren. Det er en øvelse å tørre å være ærlige med behandler, og en må ha kapasitet til å sette seg inn i ting, sier Blindheim.

Om behandler ikke er oppmerksom på maktforholdet kan dialogen skades, og det oppstår en motmakt: Pasienten holder tilbake informasjon, spørsmål og tanker.

Flere tilbud opplevdes veldig positivt

De fleste Blindheim snakket med, hadde merket at de hadde fått flere tilbud. Dette var noe som Helse Bergen hadde vektlagt; at en hadde rett på likt behandlingstilbud, uansett om man valgte å trappe ned eller slutte med medisiner eller ikke.

En av ulempene med denne tilnærmingen er at det trolig kan bli kø på de forskjellige tilbudene, noe som ikke har blitt undersøkt.

Behandlerens syn på pasienten

Imidlertid fant Blindheim at ikke alle hadde fått forespørsel fra behandler om for eksempel Individuell jobbstøtte (IPS), selv om dette var et uttrykt ønske fra pasienten.

– Dermed kan det virke som at det i noen tilfeller fremdeles er slik at det er behandlerens syn på brukeren som avgjør hvilke tilbud bruker får, avslutter Blindheim. 

Les også: Bruker-spør-Bruker evaluering av de legemiddelfrie behandlingstilbudene i fire helseregioner