-Du vet aldri hvem det går bra med. I dette ligger et håp for alle, mener forsker Knut Tore Sælør.
VISE MOT: -Å våge å håpe, på tross av skuffelser, svik og usikkerhet, ikke gi opp, tror jeg er sentralt for å klare å få det bedre, sier forsker Knut Tore Sælør. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
VISE MOT: -Å våge å håpe, på tross av skuffelser, svik og usikkerhet, ikke gi opp, tror jeg er sentralt for å klare å få det bedre, sier forsker Knut Tore Sælør. FOTO: Roald Lund Fleiner/napha.no
-Etter mitt syn er håp verken svart-hvitt - altså håp eller ikke håp - eller en skala der man har en stabil grad av håp. Håp er bare rot, i positiv forstand. Håp er i stadig endring, og kan påvirkes, sier Sælør.
I hans doktorgradsstudie om hvordan personer med samtidige psykiske helse og rusproblemer opplever håp, sa en deltaker at håp dreier seg om «erfaringer med å finne frem i et kronglete system».
-Noen ganger blir livet slik at det du trodde du aldri ville akseptere, må du akseptere, fordi du ikke har noe valg. Du hadde en plan eller et håp, så blir det noe annet. Da gjelder det å jobbe mot et annet mål. Håp kan altså flytte seg, sier han.
Det å ha mot til å håpe pekte seg ut i studien hans, som noe alle deltakerne vektla.
-Å tørre å tro at noe bedre er mulig, skilte se ut i undersøkelsen. Å våge å håpe, på tross av skuffelser, svik og usikkerhet, ikke gi opp, tror jeg er sentralt for å klare å få det bedre, sier Sælør.
Erfaringssentrums konferanse Sterkere sammen 18.-20. november har håp som hovedtema. Sælør fortalte om studien sin, der han intervjuet ni personer som har fått recovery-basert hjelp fra kommunale psykisk helse- og rustjenester.
-Det gikk også igjen blant dem at de hadde håp om noe spesifikt, ikke et generalisert håp. De fleste hadde håp om en endring, og en del håpet rett og slett på å få et A4-liv med trygghet, forutsigbarhet, kanskje en partner og et sted å bo. En av dem sa «en vilje til å tørre å leve, å tørre å prøve, å tørre å se positive utfall av ting. Gjør du ikke det så får du ikke levd», refererer Sælør.
Håp utgjør en av fem hovedfaktorer i CHIME, som er en modell for recovery-basert hjelp. Sælør fikk tips av veilederen sin Stian Biong om å studere opplevelser av håp innenfor kommunale psykisk helse- og rustjenester.
-Bolig var også sentralt for mange. Noen hadde erfart å være bostedsløs, eller å ha en bolig som ikke passet. Praktiske utfordringer ble også trukket frem. Det er lett å undervurdere. I noen perioder strever du så mye at det å få vasket opp, ryddet og få betalt regninger, kan være med på å løfte deg og gi håp, sier Sælør.
Tillit var et annet nøkkelord for hva som gir håp.
-De fleste trenger relasjoner, og folk rundt seg som har trua. Det kan være med på å bygge opp tillit til deg selv, at du kan få til ting. Eller det kan handle om å få tillit til behandler eller et behandlingssystem, sier han.
Tilgjengelighet, som for eksempel å ha en person fra en selvhjelpsgruppe man kan ringe når som helst, var et annet funn om hva som gir håp.
-Også det at enkeltmøter kan være viktigere enn man tenker på. Et møte med en person som sier noe positivt, eller noe du fester deg ved og blir inspirert av, har betydd mye for enkelte personers håp og vei mot bedring, sier Sælør.
Alle deltakerne var innom det «at du må bestemme deg for om du vil leve med det eller ikke».
-Åpner du ikke for håp, blir det ikke noe håp. Det krever ofte en stor egen innsats å gjøre endringer i eget liv og følge et håp, sier han.
Selv om mange etterlyser en bredere forståelse av rollen som erfaringskonsulent enn bare det å være bærere av håp, mener Sælør at denne funksjonen har stor betydning.
-Jeg tror det å vise at det går an er dødsviktig. Samtidig vet vi at erfaringskonsulenter som i for stor grad vektlegger sin egen historie kan skape utfordringer for brukerne, så det gjelder å se an behovene til den man skal hjelpe, påpeker han.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?