-Det koster oss ikke så mye, vi må bare omrokere litt på timeplanen. Ungdommene trenger oss, sier tenåringsmødrene Linda Helander og Annbjørg Edvartsen.
GLADE FOR Å BIDRA: -Ungdommene trenger oss. Begrepet «it takes a village to raise a child» har virkelig noe for seg, sier Annbjørg Edvardsen og Linda Helander fra Tana. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
GLADE FOR Å BIDRA: -Ungdommene trenger oss. Begrepet «it takes a village to raise a child» har virkelig noe for seg, sier Annbjørg Edvardsen og Linda Helander fra Tana. (FOTO: Anne Kristiansen Rønning/ NAPHA)
De er blant foreldrene som bidrar mellom klokka 14 og 17 på torsdager for at ungdom i Tana kommune skal ha en felles møteplass.
-Det er et gunstig tidspunkt. De kan komme hit rett etter skolen og møtes, og så begynner ungdomsklubben klokka 17. Her er det store avstander, og det er ekstra viktig å legge til rette for at ungdommene kan treffes, på tvers av skoler og andre grupperinger, sier Edvartsen.
Nå er et prosjektet som skal redusere mobbing og ensomhet blant unge i Tana kommune inne i sitt andre driftsår. I kommunen foregår også et prosjekt som skal forebygge mobbing blant voksne.
Tobias Søderstrøm (15) sier at mye har skjedd siden oppstarten.
-Vi har fått en felles møteplass rett etter skolen. Det gjør at en god del folk kommer. Uavhengig av dette har vi idretten, der det er mange tilbud, som fotball, håndball, ski, bryting, svømming, badminton og cross.
-Men det er mange som ikke er med der, og som lett havner der hjemme rett etter skolen, uten å komme seg ut igjen. Det er genialt å lage dette tilbudet rett etter skoletid.
-De tenker kanskje ikke så mye på det, men de voksne er rollemodeller for oss. Vi lærer mye av å være sammen med voksne, og blir påvirket av dem, på godt og vondt. Det er fint når du har voksne rundt deg som du merker bryr seg, sier han.
Linda Helander og Annbjørg Edvartsen er to av foreldrene som bidrar. De koker lapskaus eller lager pizza, er på kjøkkenet, tar en prat i forbifarten.
-Kort sagt, vi er der for ungdommene. Og det virker som de synes det er fint å ha noen voksne der. Det gir en trygg setting, sier Helander.
Det handler om å bygge tillit.
-Vi lager mat, tar en prat med dem, er der. Vi hører dem og ser dem, sier Helander.
Det hender de observerer ei jente eller en gutt som er litt i utkanten av det som foregår, og liksom ikke tør helt by på seg selv. Da tar damene tak, spør kanskje hvordan det står til.
-Ofte skal det ikke mye til før man ser at de får det bedre, sier Helander.
-Det handler om helt enkle ting, som for eksempel å snakke til dem, så de opplever å bli sett. Noen ganger er det alt som skal til for at de blir tryggere.
Foreløpig er de litt få i dugnadsgjengen.
-Vi tror nok at flere foreldre kunne fått til å være med. Det er så lett å tro at man har det for travelt. At man ikke rekker det, og så videre. Men det handler om prioritering, sier Helander.
-Det man vil, det rekker man. Og så får man så mye tilbake.
-Man får se sin egen ungdom i setting med andre, og man kan ta tak for andre. Begrepet «it takes a village to raise a child» har noe for seg.
-Jeg tenker at vi alle voksne har ansvar for hvordan folk rundt oss har det. Vi kan alle gjøre noe aktivt for at de unge skal bli inkludert og sett.
Helander tenker mange av oss kan røske oss selv litt i armen. Og kanskje ta noen nye veivalg.
-Det blir veldig feil om mobiltelefonen skal blir samtalepartneren, eller soveputen både for en selv og ungdommen en har i hus. Samtalen skal foregå imellom folk, sier hun.
I Tana kommune er det som kommuner flest, noen ungdommer sliter, andre ikke. Det er for eksempel lite rusproblematikk i kommunen
-Vi har mer mobbing og psykiske plager blant ungdommer her, enn gjennomsnittlig i Norge, samtidig mindre alkohol- og rusproblematikk. Med dette prosjektet håper vi nå at også andelen unge som føler seg ensomme, blir mobbet, eller har psykiske plager, går ned.
-Jeg tror det er i ferd med å bli bedre, sier Søderstrøm.
-Folk blir kjent med nye, og er mer sammen med andre. Uten dette prosjektet ville det blitt mer tilfeldig, færre ville møttes. Nå møtes vi på torsdagene, en hel gjeng ungdommer fra de tre skolene, og gjør ting sammen. Vi spiller biljard, sykler, spiller, spiser sammen, snakker.
Han vil oppfordre foreldre til å tenke enda mer over hvordan de framtrer.
-Det er ikke så lett å skape en kultur som er fri for mobbing og ensomhet, hvis foreldre snakker ned andre når man er med familien, for eksempel.
-Hva man sier, eller ikke sier ved middagsbordet, er viktig. Eller om man velger å kjøre eller ikke kjøre til en aktivitet, eller å takke ja eller nei til å være med på en dugnad,
15-åringen tror mye ensomhet, psykiske plager og mobbing kan forhindres om foreldre stiller opp mer.
-Jeg tenker at når man har barn, så skal man stille opp for barna. Om det gjelder kjøring, eller å bistå på andre måter, foreldrene skal være der, sier Søderstrøm.
Ulike momenter som skal evalueres etter som prosjektet skrider frem. Og foreldrene skal settes i søkelyset, like mye som barna.
-Man skal se på om ungdommene oppfatter tiltaket som relevant og nyttig, og om foreldrene har blitt mer involvert og engasjert i de unges hverdag. Man skal også se på om foreldrene har blitt flinkere til å arrangere samkjøring.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?