Stor vekst i Individuell jobbstøtte (IPS) og oppsøkende ACT- og FACT-team, og noe økning i årsverk innen psykisk helse- og rusarbeid, viser ny SINTEF-rapport.
PAKKEFORLØP UTEN SAMHANDLING: -Kommunene opplever at pakkeforløp er en reform først og fremst innenfor spesialisthelsetjenesten, og i liten grad en reform som har bedret samhandling slik det var tenkt, sier NAPHA-rådgiver Petter Dahle. Han har bidratt til en ny SINTEF-rapport om lokalt psykisk helse- og rusarbeid. FOTO: Geir Mogen
PAKKEFORLØP UTEN SAMHANDLING: -Kommunene opplever at pakkeforløp er en reform først og fremst innenfor spesialisthelsetjenesten, og i liten grad en reform som har bedret samhandling slik det var tenkt, sier NAPHA-rådgiver Petter Dahle. Han har bidratt til en ny SINTEF-rapport om lokalt psykisk helse- og rusarbeid. FOTO: Geir Mogen
-Det er positivt at kommunene i stor grad vektlegger betydningen for den psykiske helsen av det å ha en jobb, og at 60 prosent mener at samarbeidet med NAV er godt, mener NAPHA-rådgiver Petter Dahle.
Han sitter i referansegruppa for den ferske SINTEF-rapporten Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2020. Rapporten gis ut årlig, og tar for seg både antall årsverk, kompetanse og innhold i de kommunale psykisk helse- og rustjenestene. Innen psykisk helse- og rusarbeid rettet mot voksne, som er NAPHAs ansvarsområde, økte antall årsverk med 94 fra i fjor til i år, til totalt 12 966 årsverk.
-Økningen er ikke større enn befolkningsveksten, og man skulle nok i siste år av opptrappingsplanen for rusfeltet ønsket seg en sterkere oppgang. Den økte oppmerksomheten på forebygging, tidlig innsats og oppgaveforskyningen som følge av samhandlingsreformen, gir seg lite utslag i antall årsverk, sier Dahle, og viser til at mange kommunene melder om at de i stadig større grad må håndtere brukere med svært sammensatt problematikk.
Også innen de samme tjenestene rettet mot barn og unge viser rapporten en marginal vekst.
Rapporten viser en stor økning i antall kommuner som tilbyr Individuell jobbstøtte (IPS), som også er et viktig satsingsområde i NAPHA. 41 prosent av kommunene rapporterte i år at de har tatt i bruk IPS eller Supported Employment (SE) innen psykisk helsearbeid. For tre år siden var andelen 19 prosent. Også innen rusarbeid er det en stor økning i bruken av IPS og SE.
Dahle trekker frem at så mye som 49 prosent av alle kommunene samarbeider med spesialisthelsetjenesten om oppsøkende FACT-team, mens 14 prosent samarbeider om ACT-team. Disse teamene retter seg mot personer med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusproblematikk.
-Dette har man oppnådd på bare seks år. Det er ingen tvil om at tilskuddsordning har hatt stor betydning for at stadig flere anvender disse modellene, men det er viktig å påpeke at kommunene har drevet oppsøkende arbeid i mye lengre tid, og at det finnes andre typer team som ivaretar brukernes behov på en veldig god måte, påpeker han.
Kommunene opplever liten endring i sin samhandling med spesialisthelsetjenesten etter innføringen av pakkeforløp innen psykisk helse- og rusområdet.
-NAPHA gjorde også en egen pakkeforløpsundersøkelse, som sa det samme. Man er ikke kommet godt nok i gang. Kommunene opplever at det er en reform først og fremst innenfor spesialisthelsetjenesten, og i liten grad en reform som har bedret samhandling slik det var tenkt, oppsummerer han.
Flere kommuner oppgir å ha laget skriftlige rutiner for selvmordsforebygging, og oppfølging av personer som har drevet med selvskading, eller vært utsatt for overgrep.
-Det tror jeg delvis er en konsekvens av koronasituasjonen, hvor man har vært ekstra oppmerksom på blant annet selvmordsfare og vold i nære relasjoner. Antall selvmord har gått ned. Hvis det blir en økning igjen senere har man allerede bygget opp et apparat og rutiner. Ikke alle har dette på plass, men det har vært en positiv utvikling, sier Dahle.
Interkommunalt samarbeid skjer i nokså stor grad. 63 prosent av kommunene rapporterer at de har et samarbeid med andre kommuner. Mest om kommunale akuttdøgnplasser (KAD), tverrfaglige oppsøkende behandlingsteam som for eksempel FACT, og om psykologtjenester.
-Kommunene ble for noen år siden lovpålagt å opprette kommunale akuttilbud, og psykologer i kommunen. Alle kommunene får ikke rekruttert psykologer. Derfor ser de seg tjent med å samarbeide med andre kommuner, sier han.
Bolig er en den største delen av kommunenes psykisk helse- og rusarbeid, målt i antall årsverk.
-Kommunene rapporterer om forbedringer i sitt boligsosiale arbeid, men sliter med å skaffe tilgang på boliger for brukere med sammensatt psykisk helse- og rusproblematikk. De strever også med at for mange boliger ligger nært andre med samme problematikk, eller at boligen ligger langt unna kollektivtransport, treffsteder, aktivitetstiltak og lignende. En del kommuner rapporterer dessuten om at det ikke er nok ressurser til bo-oppfølgingen, og at det ikke finnes egnede tilbud til de mest hjelpetrengende, understreker Dahle.
85 prosent av kommunene vurderer selv å ha et godt eller svært godt tilbud til de med milde og kortvarige psykisk helse- og rusutfordringer, det såkalte hovedforløp 1. Omtrent samme andel mener de har et godt tilbud til personer i hovedforløp 2, som er de med enten alvorlige og kortvarige problemer, eller mildere men langvarige problemer. Til de med både alvorlige og langvarige utfordringer, som er i hovedforløp 3, mener 67 av prosent av kommunene at de gir et godt eller svært godt tilbud. Ressursfordeling i antall årsverk viser at 64 prosent går til hovedforløp 3, 26 prosent til hovedforløp 2 og 10 prosent til de som er i hovedforløp 1.
– Veldig få kommuner har en strategi for å beholde seniorer i arbeid. Her er det en jobb å gjøre.
– Norge får flere eldre og færre yngre og vil komme til å mangle arbeidskraft. Men mye kan gjøres, for å forebygge dette.
– Flere enn vi har trodd har nytte av bare en time. Det er lett å ta kontakt via portalen på kommunens nettside
Hva er egentlig forsvarlig psykisk helsehjelp, og hva er uforsvarlig? Dette var ett av temaene på en ledersamling i Lillestrøm nylig
– Vi har ryddet i tilbudene, slik at det skal bli enklere for de som bor her i kommunen å bruke oss
Ansvarlig redaktør: Ellen Hoxmark
Webredaktør: Ragnhild Krogvig Karlsen
NAPHA er en avdeling i
NTNU Samfunnsforsking AS
Skriv og del:
Vil du skrive en artikkel på napha.no?