-Fra skyteepisoder i andre land har vi sett at så mange som femti prosent kan utvikle kroniske plager av posttraumatisk stress, sier seksjonsleder i NKVTS, Grete Dyb.
Dette er ifølge Dyb en viktig forklaring på hvorfor man har bedt kommunene om å ha en proaktiv tilnærming til de overlevende og berørte etter terrorangrepene i Oslo og på Utøya 22.juli.
- De overlevende og etterlatte lever tett på hendelsene. De psykologiske konsekvensene av massedrap vet vi er alvorlige, forklarte Dyb da hun 6.september holdt innlegg under Helsedirektoratets fagkonferanse om helsemessig og psykososial oppfølging etter terroranslagene i Oslo og på Utøya 22.juli.
Grete Dyb er seksjonsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Senteret har en viktig rolle i å gi råd til Helsedirektoratet i forhold til deres oppfølging av kommunene etter terroranslagene.
-Omfanget av drepte og skadde under terroranslaget på Utøya, og den lave alderen på de berørte, gjør at dette er belastninger vi regner å være av ekstrem karakter, sier Dyb, og fortsetter:
-De som jobber innen psykisk helse ute i kommunene må derfor lene seg litt mer framover enn man kanskje er vant med. Det vanlige er at pasienten kommer og banker på. Nå er det viktig at vi er frampå og tilbyr den hjelpen den enkelte ønsker, sier Dyb.
Om lag 300 ansatte innen psykisk helsefeltet fra hele landet var samlet til konferansen, som ble holdt i Sandvika i Bærum. Konferansen samlet en rekke eksperter innen psykisk helsefeltet, og innleggene handlet både om primær- og spesialisthelsetjenestenes rolle i det langsiktige oppfølgingsarbeidet etter terrorangrepene.
-Kontinuitet i kontakten med de berørte er viktig. Det er viktig å være oppmerksom på at behovene deres kan variere over tid. Kontakten må tilpasses den enkelte. Det er veldig ulikt hva den enkelte ønsker og trenger, men vi må være der og gi aktivt tilbud om hjelp også fremover, påpeker Dyb.
Hun redegjorde for bruken av et kartleggingsskjema som Helsedirektoratet sendte ut til alle landets kommuner 22.august. Alle som var på Utøya har fått egne kontaktpersoner i hjelpeapparatet, og disse har ansvar for å ta kontakt og fylle ut skjemaet.
LES: Nye hjelpemidler i 22.juli-oppfølgingen
LAST NED fra Helsedirektoratet.no: kartleggingssjema og veiledning.
- Skjemaet gir en pekepinn på stresstrykket, og i hvor stor grad symptomer er av en slik art og slikt omfang at de berørte bør passes på og følges opp, forteller Dyb.
Alle som var på Utøya får tilbud om å svare på spørsmålene i skjemaet.
-Ungdommene svarer på i hvilken grad de selv opplevede å være i livsfare, sterke vitneopplevelser av å se andre i fare, hvilke fysiske skader de har fått og hvilket sosialt og familiært nettverk de har, forteller Dyb.
Posttraumatiske stressreaksjoner, depressive reaksjoner, somatiske plager og fungering i arbeid og skole, er blant det man gjennom skjemaet ønsker å få oversikt over.
-Skjemaet er ment å være et bidrag inn i det kommunale hjelpearbeidet, som skal gjøre det lettere å se hvor tett oppfølging den enkelte trenger videre, sier Dyb.
Fordi de mest umiddelbare stressreaksjonene ofte avtar etter fem til seks uker, ble kartleggingsskjemaet fylt ut første gang da. Deretter kontaktes de berørte på nytt etter både tre måneder og ett år.
-Dette er for å fange opp så tidlig som mulig de som trenger langsiktig hjelp, for eksempel gjennom spesialisthelsetjenesten, sier Dyb.
Hun understreker også viktigheten av å følge opp unge som flytter til ny kommune for å studere, eller av andre årsaker.
-Mange av de berørte fra Utøya er ungdom i en fase der de er på vei til å forlate hjemmet, og noen flytter til nye kommuner. Da kan det bli en stor utfordring å forholde seg til nye hjelpepersoner. Kommunene skal være fleksible i slike situasjoner, oppfordrer Dyb.
Hun er opptatt av å stille enkle og grunnleggende spørsmål til de berørte i den videre oppfølgingen.
-Spør om nettverk, om man har et omsorgsapparat rundt seg, klarer du daglige gjøremål, greier du å forholde deg til familie og venner, trenger du hjelp, har du det du trenger, skal vi ta kontakt siden, sier Dyb.
Hun sier at man lærte mye av arbeidet etter tsunamien i Thailand for noen år siden.
-Vi lærte mye av tsunamien. Hvor nært man var hendelsene betød mye for om man utviklet stressreaksjoner i ettertid. Det å være i fysisk fare får konsekvenser for hvordan det går i ettertid. Alle på Utøya har opplevd å være i livsfare, sier Dyb, som håper det at dette er snakk om i utgangspunktet aktive og friske ungdommer vil være en fordel videre.
-Mange av de berørte er ungdommer med mange gode og viktige ressurspersoner rundt seg, men ikke alle har det, påpeker hun.
– Friskliv Ung har fått meg i mye bedre fysisk form. Det er mye mer glede i livet nå, flere relasjoner og lyse dager.
Prosjektet ved Frisklivssentralen i Larvik har som mål å hjelpe unge voksne mot inkludering og en aktiv hverdag.
Tjenesten bidrar i den nyskapende hjelpemodellen "Våre Unge". En medarbeider har kontor på den videregående skolen to dager i u...
Marion har blitt ei helt anna jente enn hun var før. Nå står hun opp om morgenen, går på jobb og møter blikket til folk.
