– Vi må slutte å sammenligne andres ytre med vårt indre 

– Vi må slutte å sammenligne andres ytre med vårt indre 

Recoverykonferansen 2022 / Publisert: 27. mai 2022.   Endret: 27. mai 2022

– Hvis man er deppa og møter eller ser en person som ser profesjonell eller «vellykket» ut kan vi fort dra konklusjoner ut ifra det, men man må huske at det ytre ikke sier noe om hvordan personen har det – inni seg.  

Håvard Paulsen

RECOVERYKONFERANSEN 2022: – Jeg har aldri vært en sånn gærn «bad boy», men jeg hadde et fluktmønster som var destruktivt, sier Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig på Fontenehuset Norge. (Foto: Martin Phillip Fjellanger)

RECOVERYKONFERANSEN 2022: – J...

Rådet kommer fra Håvard Paulsen, kommunikasjonsansvarlig i Fontenehuset Norge. 6.-7. september kommer han på den nasjonale konferansen for recovery «Ingenting om oss uten oss» på Gardermoen for å snakke om «Gode liv, ikke bare behandling».

Livet til trebarnsfaren Håvard smiler nå, sånn sett bort ifra konstant søvnmangel, men han synes det er fint. For han vet hvordan livet kan være. 

I 2013 la han flaska på hylla, for godt. Før den tid var det alkohol. Alt for ofte og helst daglig. Det endte i et år på arbeidsavklaringspenger (AAP), faste møter i selvhjelpsgruppe og et oppgjør med seg selv.

Årsaken til avhengigheten

– Hvorfor blir man rusavhengig?

– Det kan være gåtefullt, og dessverre kan det være veldig mange svar på det. Det er ingen tvil om at folk som har opplevd traumer trenger å døyve det, men jeg selv har et veldig godt forhold til broren min og foreldrene mine, og jeg har hatt en god oppvekst. 

Paulsen var elevrådsleder, kaptein på laget, russepresident, den gata der.

– Men hvordan skal jeg si det ...? Jeg er konfliktsky og kan ha vanskelig for å sette grenser. Jeg er redd for å støte andre. Redd for å melde mine egne behov og redd for ubehagelige konfrontasjoner. Over tid blir det uutholdelig, også blir frustrasjonen på innsiden så stor at det ikke er til å bære. Rus er en effektiv måte å få slappe av på – og jeg klarte lenge å beholde jobben og fasade. Også bare fortsatte jeg med å ikke si ifra og ikke forstå forskjell på hva jeg vil, og hva jeg trenger. 

I tillegg er Paulsen glad i folk, glad i å være sosial og det var også en «drive» for å oppleve den positive festen, men også for å døyve alt det andre.

Avhengighet vs. tilknytning

Avhengighet kan dreie seg om alt fra medisiner, rus eller til noe man gjør – en aktivitet.

– Man lager planer og teknikker for å få «ruse» seg. Det motsatte av avhengighet er tilknytning. Det å føle ekte tilknytning til noen det er det beste, men vi må huske at det ikke går av seg selv.

– Hva kan hver og en av oss gjøre?

– Vi må ha lavere terskel for å ringe folk og spørre hvordan det går. Vi må tenke: hvem hadde satt pris på en samtale nå? Uavhengig av hva de sliter med, om det er økonomisk eller de har mistet kjæresten sin. Det er ti ganger bedre å si: «jeg vet ikke hva jeg skal si, men jeg ville bare ringe å si hei». Det syns jeg ikke vi skal komplisere for mye. Det er faktisk kjempelett, og du kan gjøre det i dag og du kan gjøre det i morgen. Ring og plei relasjonene dine. Gå og ta en kaffe. Det er kjempeviktig. 

Behov for helhetlige tilbud

Paulsen er selvfølgelig for en god rigging av helsetjenestene innen psykisk helse og rus slik at flere får god hjelp og behandling, men han mener at det er noe som fort blir glemt i debatten. 

– Vi fokuserer så mye på de enkelte behandlingstimene at vi glemmer å snakke om det livet vi ønsker å ha. Vi trenger flere tilbud som ser helhetlig på livet, som fasiliterer for selve livet og ikke bare sender folk mellom kontorer. 

Han påpeker at vi ikke kan dele opp livet for å tilpasse det systemets sektorer.

– For hva er egentlig idealet? Tenk deg at du er så heldig at du faktisk får den optimale riggen av helsetjenester og tiltak velferdsapparatet kan tilby innen psykisk helse og rus i Norge. Hva er egentlig det? To timer behandling og konsultasjoner i uka? Tre timer?  Hva med de andre timene den uka? Hva gjør du da? Det er jo gjennom alle de andre timene man skal klare seg. Hva da om du har et dårlig nettverk, bor dårlig og sliter med alle mulige praktiske livsforhold?

Og det er her Fontenehus kommer inn.

– Der får du folk rundt deg og et nytt miljø. Vi vet at mennesker har behov for noe mer før, under og etter behandling. Vi trenger alle stabilitet, fremtidstro, følelsen av å være nyttig og ikke minst en trygghet og et fellesskap. Noen som lurer på hvor du er om du ikke kommer på jobben. Ringer på bursdagen din. På Fontenehuset er det plass til alle. Jeg brukte det også selv i tre-fire måneder. Mens mange bruker det i flere år. Ett forløp passer ikke alle. Det er utrolig viktig å ikke tidsbegrense tilgangen til virkningsfulle tilbud. Det går ikke an å bestemme at alle skal være ferdig behandlet eller avklart innen en fast tid.

Fontenehus tilbyr muligheter

Et Fontenehus er et arbeidsfellesskap som støtter folk ut i jobb, studier eller annen samfunnsaktivitet. Arbeidet går ut på å drive huset og alle som er innom jobber så mye eller lite som de vil.  

– Alle som er innom har en relasjon til NAV, og mange har kjipe opplevelser med å ikke lykkes med tiltak fra NAV og har fått nok en opplevelse av å ikke få til ting og ikke lykkes. 

Paulsen påpeker at mange NAV-tiltak kommer med krav til aktivitet.

– Det er forståelig at systemet trenger å gjøre det sånn for at oppfølgingen skal være lettere å måle og evaluere. Men resultatet er altfor ofte at mennesker gang på gang opplever å mislykkes i tiltak etter tiltak. Byrden av denne opplevelsen av feiling og manglende mestring er det derimot ingen som måler. Det er en oppskrift på å få det dårlig og miste motivasjon.

På fontenehuset blir ikke folk pålagt noe. Det som skjer da er at folk kommer i kontakt med sin indre motivasjon for å være med og bidra. Du får den tiden du trenger.

– Det er et frivillig arbeidsfellesskap, men vi ser at folk over tid har lyst til å delta. Andre medlemmer igjen er «nærmere arbeidslivet», og trenger ikke like lang tid for å bli motivert. 

Gode resultater

Årlige undesøkelser viser at det er rundt 800-1400 personer som daglig er innom Fontenehus i Norge. Paulsen tror det har et potensiale i å nå flere, og at flere kan ha nytte av å få ta del i fellesskapet et Fontenehus representerer.

Viktige funn fra undersøkelsene er at 85 prosent var helt eller delvis enig at fontenehuset hadde påvirket deres helse på en positiv måte. 47 prosent var helt eller delvis enig at deltakelse på fontenehuset har minsket deres behov for innleggelse og akutt hjelp det siste året. 43 prosent av medlemmene var i 2021 i jobb, studier eller arbeidspraksis. Mer om undersøkelsene av fontenehus kan du lese her.

– Vi er nå etablert på 21 steder.

Paulsen forteller at flere kommuner nå står i kø for å få til en etablering av fontenehus.

Recoverykonferansen 2022

6.-7. september arrangeres den nasjonale konferansen for recovery «Ingenting om oss uten oss» på Gardermoen. Håvard Paulsen er en av foredragsholderne og skal holde fremlegg med tittelen: «Gode liv, ikke bare behandling».

Program for konferansen

Fortsatt ikke meldt deg på? Ikke fortvil. «Early bird»-tilbudet gjelder frem til 1. juli.

Håvard Paulsen (42)

Håvard jobber som kommunikasjonsansvarlig i Fontenehus Norge. I 2012 gikk han på en smell, og som tørrlagt i 2013 fikk han jobb i, og gjorde suksess i NRK Super. Samme år fikk han Gullruten og sitt første barn. Siden har han vært innom reklamebransjen, men da jobben som kommunikasjonsansvarlig i Fontenehuset ble utlyst i 2020 var det en «no-brainer».

Temaside

Mer om

Erfaringskompetanse Fontenehus Recovery Recoverykonferanse Psykisk helse og rus Erfaringskonsulenter

Les også

Publisert: 03/5/2019

Erfaringskonsulent mot ukjent mål

Publisert: 11/6/2019

Erfaringskonsulenter - en yrkesgruppe for fremtiden?

Publisert: 15/11/2021

– La erfaringskonsulenter slippe å stå alene. Ansett flere

Publisert: 09/9/2022

Ser et enormt potensial i å gi flere med alvorlige psykiske lidelser mulighet til å jobbe

Publisert: 28/4/2023

Recoveryorientert språkguide er nå oversatt og tilgjengelig på norsk

Aktuelt
Publisert: 18/2/2025
Praksiseksempel

– KVITO er viktig for brukerne vi har i Tokke kommune, sier psykisk helseleder Elin Erikstein

– Å sørge for at folk har en jobb å gå til, der en kan kjenne seg viktig i et fellesskap, er folkehelsearbeid på sitt beste

Siste fra Kunnskapsbasen